{"id":45,"date":"2019-11-14T16:57:40","date_gmt":"2019-11-14T15:57:40","guid":{"rendered":"https:\/\/segl.no\/?page_id=45"},"modified":"2019-11-26T10:08:47","modified_gmt":"2019-11-26T09:08:47","slug":"lederartikler","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/segl.no\/index.php\/lederartikler\/","title":{"rendered":"Lederartikler"},"content":{"rendered":"<div class=\"fsn-row full-width-row fsn-69e1b374b3bd1 light\" style=\"background-repeat:repeat;background-position:left top;background-attachment:scroll;background-size:auto;\"><div class=\"container-fluid\"><div class=\"row\"><div class=\"col-sm-12\"><div class=\"fsn-column-inner fsn-69e1b374b3cf4 light\"><div class=\"fsn-text fsn-69e1b374b3d91\">\n<p><style>#sp-ea-141 .spcollapsing { height: 0; overflow: hidden; transition-property: height;transition-duration: 500ms;}#sp-ea-141.sp-easy-accordion>.sp-ea-single {margin-bottom: 10px; border: 1px solid #e2e2e2; }#sp-ea-141.sp-easy-accordion>.sp-ea-single>.ea-header a {color: #444;}#sp-ea-141.sp-easy-accordion>.sp-ea-single>.sp-collapse>.ea-body {background: #fff; color: #444;}#sp-ea-141.sp-easy-accordion>.sp-ea-single {background: #eee;}#sp-ea-141.sp-easy-accordion>.sp-ea-single>.ea-header a .ea-expand-icon { float: left; color: #444;font-size: 16px;}<\/style><div id=\"sp_easy_accordion-1715601516\"><div id=\"sp-ea-141\" class=\"sp-ea-one sp-easy-accordion\" data-ea-active=\"ea-click\" data-ea-mode=\"vertical\" data-preloader=\"\" data-scroll-active-item=\"\" data-offset-to-scroll=\"0\"><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-1410\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse1410\" aria-controls=\"collapse1410\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2025<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse1410\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-1410\"> <div class=\"ea-body\"><h2><strong>\u00abFor n\u00e5r jeg er svak, da er jeg sterk\u00bb<br \/><\/strong>\u00c5 ta korset til gissel<\/h2><p><em>Kristendommen blir p\u00e5 ny fremstilt som veien til det perfekte samfunn. Er det fordi det oppleves truende at flere medlemmer av \u00abden menneskelige familien\u00bb har kommet til orde?<\/p><p><\/em><\/p><p>\u00c5rets nummer av SEGL ble planlagt lenge f\u00f8r den konservative influenseren Charlie Kirk ble drept og dermed gjort til symbolet p\u00e5 en politisk str\u00f8mning som ikke vegrer seg for \u00e5 si at kristendommen m\u00e5 ha innflytelse.<\/p><p>Men allerede ved inngangen til 2025 satt vi med en fornemmelse av at kristen tro var i ferd med \u00e5 bli gjort til de sterkes v\u00e5pen og seierens garantist \u2013\u00a0som et verdimessig bolverk mot venstresiden eller del av Jordan Peter\u00adsons tolvtrinns livsstilspakke for \u00e5 bli en ekte mann. Felles\u00adnevneren er denne: Kristendommen blir presentert som noe <i>sterkt, <\/i>noe som skal bringe orden midt i det kaos som utgj\u00f8r verden av i dag.<\/p><p>Sosiologene og samfunnsforskerne jobber i dag p\u00e5 h\u00f8ygir for \u00e5 forst\u00e5 det som utspiller seg. En karakteristikk som er blitt brukt, er <i>postliberalisme. <\/i>Postliberalistene er kritiske til det liberale paradigmet i vestlig politikk, som de mener har f\u00f8rt til individualisme p\u00e5 steroider, ensomhet og en forbrukerkultur i h\u00f8ygir. De sprer seg utover de vanlige politiske aksene, men i USA er de gjerne h\u00f8yreradikale. Noen vil utvide presidentmakten, ta kontroll over institusjoner fra den liberale eliten og bruke staten til \u00e5 fremme sine verdier. Noen knytter ogs\u00e5 an til katolsk integralisme, en bevegelse som sist gjorde seg gjeldende i de f\u00f8rste ti\u00e5rene av 1900-tallet. Den tilh\u00f8rer en del av kirkehistorien som de f\u00e6rreste katolikker vil v\u00e6re stolte av i ettertid.<\/p><p>Drapet p\u00e5 Kirk satte ogs\u00e5 i v\u00e5rt hj\u00f8rne av verden fart i en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon om teologiens plass i politikken og \u00e5rsakene til at mange unge i dag fatter ny interesse for kirke og kristendom. B\u00e5de FpU-leder Simon Velle, podkaster Wolfgang Wee og Subjekt-redakt\u00f8r Danby Choi har i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret fremsnakket kristendommen. Nettopp Choi uttalte i h\u00f8st at \u00abKristendommen er det motsatte av woke\u00bb. Dette fikk Aftenposten til \u00e5 sp\u00f8rre i en podkast om det var blitt trendy \u00e5 v\u00e6re kristen?<\/p><p>V\u00e5rt innsteg til dette i \u00e5rets SEGL er \u00e5 sp\u00f8rre hvilke aspekter ved kristen tro som vektlegges i dag\u00a0\u2013 og hva som skyves p\u00e5 sidelinjen. Dette er bakteppet for \u00e5rets SEGL-tema om <i>styrke og svakhet<\/i>. For idet korset igjen \u00abtas som gissel i en politisk diskurs\u00bb, slik biskop Erik Varden nylig formulerte det i <i>St. Olav <\/i>(nr. 3\/25, s. 4\u20135),<i> <\/i>kommer vi ikke utenom selve korset. Korset var de mektiges henrettelsesinstrument. Men p\u00e5 korset seiret Jesus gjennom ydmykelse.<\/p><p>&nbsp;<\/p><p><b>En felles erfaring<br \/><\/b>Styrke og svakhet griper inn i hverandre. Dette er en felles menneskelig erfaring: \u00c5 ha overskudd i hverdagen \u00e5pner muligheter for \u00e5 skape, bygge og dele med andre, kanskje til og med en f\u00f8lelse av ustoppelighet\u00a0\u2013 helt til kreftene svikter og vi m\u00e5 hvile og sove for at overskuddet skal vende tilbake neste dag. Livskraften kan komme til oss p\u00e5 noks\u00e5 uforklarlig vis. Men kan det samme sies om svakheten? Den erfares n\u00e5r kreftene forsvinner. Er den imidlertid ikke ogs\u00e5 \u00abnoe mer\u00bb? N\u00e5r kraften svikter\u00a0\u2013 ved at vi blir syke eller eldre\u00a0\u2013 eller n\u00e5r vi velger \u00e5 holde den tilbake, kan vi oppleve at styrken ikke var s\u00e5 avgj\u00f8rende som vi trodde. Vi opplever\u00a0\u2013 p\u00e5 tross av smerten, begrensningen og egen svakhet\u00a0\u2013 at relasjonene vi st\u00e5r i, endrer seg, at noe blir til som ikke er avhengig av at vi selv er rakrygget og selvsikre. Det betyr ikke at smerten har mening i seg selv, men at \u00abdet finnes ting som bare kan sees gjennom \u00f8yne som har gr\u00e5tt\u00bb, slik den hellige Oscar Romero sa i flere av sine radiotaler.<\/p><p>&nbsp;<\/p><p><b>Polyfoniens tidsalder<br \/><\/b>Idet kristendommen tar st\u00f8rre plass i politikken, kan det v\u00e6re verdt \u00e5 sp\u00f8rre seg hvilke \u00f8yne som ser og hvilke r\u00f8ster som heves. En vanlig p\u00e5stand i dag er at kirken og kristendommen er det <i>faste<\/i> i en verden som oppleves kaotisk. Men handler ikke denne opplevelsen p\u00e5 mange m\u00e5ter om at vi st\u00e5r midt i et uvant lydbilde?<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>I l\u00f8pet av det siste hundre\u00e5ret har nye grupper og nye erfaringer sluppet til i det offentlige rom. I USA skjedde dette ikke minst gjennom Civil Rights Act, som den nevnte Kirk hevdet at gikk for langt. Innenfor Den katolske kirke skjedde noe lignende gjennom Annet vatikankonsil, og i dag preges Kirken av diskusjoner om synodalitet og hvordan lekfolkets stemme kan bli h\u00f8rt.<\/p><p>I \u00e5rets SEGL har vi \u00f8nsket \u00e5 slippe til ulike stemmer. 92 \u00e5r gamle Tordis \u00d8rjas\u00e6ters har skrevet essayet \u00abJeg er blitt den eldste jeg kjenner\u00bb, mens Linda Therese Utst\u00f8l har intervjuet noen av de sagnomsuste unge mennene som har konvertert. At polyfoni oppleves vakkert og krevende p\u00e5 samme tid, er forresten ikke nytt. Dette kommer fram i et av de filosofiske bidragene der Ane Maria Gerdes D\u00f8hl viser hvordan flerspr\u00e5klighet i Bibelens fortellinger fremstilles b\u00e5de som en svakhet og et gode.<\/p><p>&nbsp;<\/p><p><b>Augustin i sentrum<br \/><\/b>Men hvis vi ikke forst\u00e5r hverandre og h\u00f8rer en plagsom kakofoni snarere enn vakre, kryssende melodier: Hva skal vi gj\u00f8re? Skal vi s\u00f8ke til den sterke lederen? Eller finnes det en annen vei?<\/p><p>SEGL har i \u00e5r intervjuet den franske filosofen Jean-Luc Marion, som var i Oslo sist april i forbindelse med utdelingen av Fosse-prisen. Den sterke politiske lederen, hevder Marion, er ofte fanget i sitt eget lukkede spill. Han er kun opptatt av det han selv kan produsere, og ser bare \u00abdet som er mulig \u00e5 forutse\u00bb. Den svakes erfaring er p\u00e5 sin side mer kraftfull, hevder Marion, \u00abfordi den s\u00e5kalt passive er den eneste som kan erfare noe virkelig nytt\u00bb, noe som strekker seg utover ham selv.<\/p><p>Flere av \u00e5rets tekster fremmer et teologisk begrep om kj\u00e6rligheten som veien \u00e5 g\u00e5 i m\u00f8te med det tilsynelatende kaotiske. Henrik Holm skriver om kj\u00e6rlighetens epistemologi, mens Ragnar Misje Bergem dr\u00f8fter debatten mellom visepresident J.D. Vance og pave Frans om kirkel\u00e6reren Augustin og hans formulering <i>ordo amoris<\/i>, \u00abkj\u00e6rlighetens orden\u00bb. Vance fors\u00f8kte \u00e5 skyve Augustin foran seg i forsvaret for en strammere innvandrings\u00adpolitikk\u00a0\u2013 og fikk paven p\u00e5 nakken. Bergem mener denne debatten handler om samfunnets grunnleggende solidaritet: om kj\u00e6rligheten<i> <\/i>til fellesskapet. Det er en dyp teologisk-politisk tradisjon som n\u00e5 vekkes til live, mener han: tradisjonen som ser p\u00e5 kj\u00e6rligheten som selve fundamentet for politikken.<\/p><p>&nbsp;<\/p><p><b>Sosiall\u00e6ren<br \/><\/b>Pave Frans d\u00f8de 21. april i \u00e5r. Etterp\u00e5 ble den amerikanske kardinal Robert Francis Prevost utpekt til hans etterf\u00f8lger. Augustins tanke om \u00e5 leve i enhet, i kj\u00e6rlighet til Gud og hverandre, har fra f\u00f8rste stund st\u00e5tt i sentrum av det nye pontifikatet. Gjennom valget av navnet Leo knyttet den nye paven an til forgjengeren Leo XIII, som regnes som den katolske sosiall\u00e6rens far. Sosiall\u00e6ren viser tydelig retning i m\u00f8te med noen av v\u00e5r tids virkelig krevende politiske saker, som klimakrise, fattigdom og migrasjon.<\/p><p>I \u00e5rets nummer gjennomg\u00e5r sr. Else-Britt Nilsen den historiske utviklingen av sosiall\u00e6ren, mens Prio-forsker Marta Bivand Erdal<b> <\/b>retter et skarpt fokus p\u00e5 migrasjon. Hun f\u00e5r frem hvordan Kirkens sosiall\u00e6re opphever skillet mellom vert og gjest, sterk og svak\u00a0\u2013 ganske enkelt fordi vi alle h\u00f8rer til det som i sosiall\u00e6ren kalles for \u00abden menneskelige familie\u00bb. Dette er en familie som ikke avgrenses av nasjonaliteter eller andre merkelapper. Hvis vi alle tilh\u00f8rer menneskehetens familie, er det ogs\u00e5 v\u00e5r plikt \u00e5 s\u00f8ke praktiske l\u00f8sninger p\u00e5 det lokale plan, argumenterer Erdal.<\/p><p>&nbsp;<\/p><p><b>S\u00e5ret skj\u00f8nnhet<br \/><\/b>P\u00e5 sitt beste rendyrker kristen tro hverken styrke eller svakhet. Bibelens gudsbilde forhindrer dette. For Gud den allmektige er ikke bare \u00abren\u00bb kraft. Gud er personlig relasjon mellom Faderen, S\u00f8nnen og \u00c5nden, som hengir seg fullt og helt til hverandre i kj\u00e6rlighet. Og n\u00e5r apostelen Filip ber om \u00e5 f\u00e5 se inn i den guddommelige herligheten: \u00abHerre, vis oss Faderen og det er nok for oss\u00bb, svarer Jesus: \u00abDen som har sett meg, har sett Faderen\u00bb (Joh 14). All den t\u00e5lmodighet, godhet og kj\u00e6rlighet som Jesus viser oss, er en \u00e5penbaring av Faderen selv.<\/p><p>I sin teologiske estetikk skriver den sveitsiske teologen Hans Urs von Balthasar at denne herligheten viser seg for oss som <i>en s\u00e5ret skj\u00f8nnhet<\/i>. Med det mener han at vi kan oppdage en forbindelse i all sanselighet og synlighet\u00a0\u2013 og i m\u00f8te med enhver menneskelig person. Ved korset ser Johannes, Maria og de andre kvinnene Guds egen herlighet \u00absom under et sl\u00f8r\u00bb. Selve herlighetens konge (Sal 24) skjuler sin str\u00e5leglans for \u00e5 komme oss helt n\u00e6r, ta p\u00e5 seg v\u00e5r smerte og skyld og fortapthet\u00a0\u2013 og slik endrer han herligheten for alltid til en s\u00e5ret herlighet. Disse innsiktene er foregrepet allerede i den gamle pakts guds\u00e5penbaringer, som n\u00e5r Gud sier gjennom Jesaja: \u00abI det h\u00f8ye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedb\u00f8yd i \u00e5nden\u00bb (Jes 57). Det nye er at alt dette tar form i \u00absmertens mann\u00bb p\u00e5 korset\u00a0\u2013 han som sitter med merkene fra sin lidelse ved Faderens h\u00f8yre side. Disse s\u00e5rene gj\u00f8r ham enda vakrere enn f\u00f8r, if\u00f8lge kirkefaderen Gregor av Nazianz.<\/p><p>&nbsp;<\/p><p><b>Under et sl\u00f8r<br \/><\/b>\u00abSom under et sl\u00f8r\u00bb ... mon tro om ikke det fremdeles er slik Gud viser sitt n\u00e6rv\u00e6r i hverdagen v\u00e5r? Jesus sier det tydelig nok i Matteus 25: \u00abJeg var sulten, og dere gav meg mat ... jeg var fremmed, og dere tok imot meg ... jeg var naken, og dere kledde meg ...\u00bb<\/p><p>Det betyr likevel ikke at Guds n\u00e6rv\u00e6r bare er i den andre\u00a0\u2013 han er hos <i>hver den<\/i> <i>som er nedb\u00f8yd<\/i>. Det fikk Paulus innsikt i da han ba Herren ta bort den lidelsen han kaller \u00aben torn i kj\u00f8ttet\u00bb. Det er ukjent for oss hva denne lidelsen innebar\u00a0\u2013 kanskje var den ikke bare fysisk. Det svaret Paulus fikk, gjelder for alle lidelser: \u00abMin n\u00e5de er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet\u00bb (2 Kor 12). Paulus gir sin egen tolkning av de mystiske ordene fra Herren:<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><blockquote><p>Derfor vil jeg helst v\u00e6re stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede n\u00e5r jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i n\u00f8d, i forf\u00f8lgelser og i angst. For n\u00e5r jeg er svak, da er jeg sterk.<\/p><\/blockquote><p>&nbsp;<\/p><p>I evangeliet ser vi at dette ikke bare gjelder livets store eller avgj\u00f8rende \u00f8yeblikk, for det <i>\u00e5 miste sitt liv for \u00e5 finne det<\/i> er en eksistensiell levem\u00e5te som preger alt hva den Kristus-troende er og gj\u00f8r. Dette er \u00abhvetekornets lov\u00bb. Den handler om at himmelens konges\u00f8nn m\u00e5tte legges i jorden og d\u00f8 for \u00e5 kunne oppst\u00e5 til nytt liv. Hvete\u00adkornets lov er en \u00abnaturlig lov\u00bb som gjelder alt som har eksistens\u00a0\u2013 ogs\u00e5 mennesket. Vi m\u00e5 d\u00f8 for \u00e5 gjenoppst\u00e5. I dette ligger ogs\u00e5 en daglig hengivelse: \u00abJeg d\u00f8r hver dag\u00bb (1 Kor 15). I hvert eneste sekund av livet v\u00e5rt springer nytt liv frem i samme grad som vi lever etter hvetekornets lov. For til syvende og sist <i>m\u00e5<\/i> vi miste v\u00e5r egen kraft for \u00e5 finne den igjen i Herren, vi m\u00e5 bli svake ikke bare i v\u00e5r egen \u00e5nd, men i Den hellige \u00e5nd, som gir oss del i den skjulte herligheten og den egentlige skj\u00f8nnheten.<\/p><p>&nbsp;<\/p><p><b>Kraft og mot<br \/><\/b>Da Charlie Kirk d\u00f8de, fikk han mange merkelapper. Noen s\u00e5 p\u00e5 ham som en h\u00f8yreaktivist, andre som en \u00abmodig martyr\u00bb.<b> <\/b>Men b\u00f8r vi ikke i dag sp\u00f8rre oss hva det faktisk betyr \u00e5 v\u00e6re modig?<\/p><p>B\u00e5de den greske filosofiens og kristendommens gjennomtenkning av dette inneholder erkjennelser som kaster lys over forholdet mellom <i>styrke og svakhet<\/i>. Begge tradisjoner ser motet som en av de kardinaldydene og deler innsikten om at mennesket bare kan virkelig\u00adgj\u00f8re denne dyden dersom man vet <i>n\u00e5r og hvordan <\/i>man skal vise mot.<\/p><p>Motet m\u00e5 f\u00f8rst og fremst balanseres av klokskapen eller visdommen, som har forst\u00e5else for hva som er den rette tid eller det rette \u00f8yeblikk for handling. Og ulike livssituasjoner krever ulike former for mot. Noen ganger m\u00e5 vi st\u00e5 helt stille i farens stund, andre ganger handler motet om \u00e5 agere eller rykke frem. Motet m\u00e5 ogs\u00e5 balanseres av rettferdigheten og v\u00e6re innrettet mot \u00abmin neste\u00bb, mot den andre som trenger at jeg er modig\u00a0\u2013 i form av \u00e5 vente p\u00e5 ham eller henne, trekke seg helt tilbake for den andres skyld, eller ved \u00e5 \u00abst\u00e5 opp\u00bb\u00a0\u2013 ja, til og med sette eget liv p\u00e5 spill.<\/p><p>Finnes mot av et slikt kaliber blant dem som i dag setter kristen tro i sentrum av politikken? Og finnes rom for det svake og skj\u00f8re? Ved \u00e5 rette lupen mot disse sidene ved kristen tro vil vi utfordre den fristelsen som alltid ligger der\u00a0\u2013 for oss alle: fristelsen til \u00e5 konstruere et politisk program rundt kristen tro. Det er da korset blir til gissel.<\/p><p>[Noter er ikke med i denne nettversjonen av lederen]<\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-1411\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse1411\" aria-controls=\"collapse1411\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2024<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse1411\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-1411\"> <div class=\"ea-body\"><h2>Mennesket<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span>\u2013 det er hemmeligheten<\/h2><p><em>Skaperens rop kan h\u00f8res i alle tekstene i Bibelen. \u00abAdam, hvor er du?\u00bb \u2013 \u00abMenneske, hvor er du?\u00bb \u2013 slik kaller Gud tilbake til seg den menneskehet han har skapt, den som falt med Adam og Eva. \u00abKom hjem\u00bb, roper Skaperen, og ordene runger langt utover bibeltekstene \u2013 til alle mennesker som noen gang har v\u00e6rt til. For mennesket har kommet bort fra Gud, men b\u00e6rer ogs\u00e5 alltid i seg Guds eget bilde.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/em><\/p><p>Hva inneb\u00e6rer det? Kirkens f\u00f8rste teologer og tenkere skriver side opp og side ned om betydningen av denne enkle setningen fra Bibelens f\u00f8rste blad: \u00abLa oss skape mennesket i v\u00e5rt bilde og likhet\u00bb (1 Mos 1,26). Gregor av Nyssa (300-tallet) har gitt oss f\u00f8lgende tolkning:<\/p><p>\u00c5, menneske, forakt ikke det som er beundringsverdig i deg. Du er fattig i egne \u00f8yne, men jeg sier deg at du i virkeligheten er noe stort! \u2026 Innse hva du er! Erkjenn din kongelige verdighet! Himlene ble ikke skapt i Guds bilde slik du ble, heller ikke m\u00e5nen eller solen eller noe annet du ser i skaperverket. \u2026 Se, blant alt som eksisterer, er det ingenting som kan romme din storhet.<\/p><p>&nbsp;<\/p><p>For de tidligkristne forfatterne er gudsbildet i mennesket en gave, og denne gaven kan aldri g\u00e5 helt tapt. Men bildet kan tilsl\u00f8res, og mennesket kan glemme sitt opphav. Da blir det gradvis i stand til all slags j\u00e6velskap \u2013 mot seg selv og mot andre. Dette visste kirkefedrene like godt som oss, og likevel fastholder de den storsl\u00e5tte visjonen av menneskets kongeverdighet. Gudsbildet i mennesket inneb\u00e6rer at vi p\u00e5 mystisk og konkret vis har del i Guds egne egenskaper: fornuft, frie vilje og sjelens ud\u00f8delighet. I dette best\u00e5r menneskets storhet.<\/p><p>Gudsbildet er knyttet til menneskets eksistens, og gjennom den gaven har Gud gitt alle og enhver en \u00abkapasitet for n\u00e5den\u00bb. Det er den katolske katekismen som ordlegger seg slik:<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Lengsel etter Gud er skrevet inn i menneskets hjerte, for mennesket er skapt av Gud og for Gud. Gud trekker uopph\u00f8rlig mennesket til seg, og det er i Gud alene mennesket finner den sannhet og den lykke det s\u00f8ker.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Her drar katekismen veksler p\u00e5 Augustins \u00e5pning av sine <i>Confessiones<\/i>: \u00abFor du har skapt oss til deg, og v\u00e5rt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.\u00bb<\/p><p>I dette nummeret av SEGL har vi igjen samlet mange ulike bidrag til \u00e5rets tema \u2013 kristen antropologi. Hver for seg og samlet kaster de lys over disse og andre dimensjoner ved mennesket slik det lever i spenningen mellom godhet og ondskap.<\/p><p><b>N\u00e5r livet st\u00e5r p\u00e5 spill<\/b><\/p><p>For sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abhva er da et menneske?\u00bb (Sal 8) forf\u00f8lger oss stadig. Fjodor Dostojevskij v\u00e5get seg p\u00e5 et svar:<\/p><p>Mennesket \u2013 det er hemmeligheten \u2026 Med denne hemmeligheten er det jeg arbeider, fordi jeg selv vil v\u00e6re menneske.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>I \u00e5rets SEGL loser William Gros\u00e5s oss inn i hans verden. Dette er et forfatterskap der noe st\u00e5r p\u00e5 spill \u2013 nemlig livet selv, og da kommer de enkle svarene til kort. For som Nikolaj Berdjajev har formulert det: Dostojevskij viser at \u00abmennesket er ikke aritmetikk, mennesket er et problematisk og g\u00e5tefullt vesen\u00bb.<\/p><p>S\u00e5 hvilke muligheter har vi? P\u00e5 hvilket grunnlag kan vi velge det gode? I et av \u00e5rets fagfellevurderte bidrag utforsker Magdalene Thomassen <i>personalismen, <\/i>tanketradisjonen som Karol Wojtyla, senere pave Johannes Paul II, bidro til \u00e5 utvikle. Denne fremhever at mennesket ikke kan reduseres. Mennesket har dessuten en iboende frihet til \u00e5 fatte beslutninger og ta ansvaret for sine handlinger. I et annet bidrag plasserer filosofen Einar \u00d8verenget friheten i selve evnen til \u00e5 tenke. Han g\u00e5r i dialog med Hannah Arendt, som har uttalt:<\/p><p>\u2026 mennesker er hva de alltid har v\u00e6rt \u2013 tenkende vesener \u2026 mennesker har en tilb\u00f8yelighet til \u2013 kanskje et behov for \u2013 \u00e5 tenke over erkjennelsens begrensninger.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Det er alts\u00e5 evnen til ogs\u00e5 \u00e5 <i>se begrensningene<\/i> som beskriver hva menneskelig frihet dreier seg om, if\u00f8lge \u00d8verenget.<\/p><p><b>KIs avsl\u00f8ring<\/b><\/p><p>Tenkningen kan ta oss langt. Men <i>hvor<\/i> langt? Kan det vi skaper ved hjelp av v\u00e5re rasjonelle evner, virkelig fange opp menneskets g\u00e5tefulle karakter? I l\u00f8pet av de siste to \u00e5rene har nordmenn tatt i bruk verkt\u00f8yet Chat GPT over en lav sko, fulgt av b\u00e5de fascinasjon og dommedagsprofetier. Hva gj\u00f8r kunstig intelligens med mennesket? Vil det bli slik at \u00abtingene spiller menneskenes rolle\u00bb og \u00abmenneskene spiller tingenes rolle\u00bb? Blir det slik at n\u00e5r ikke bare religionen, men ogs\u00e5 den humanistiske troen blir svakere, s\u00e5 \u00aber den eneste troen som gjenst\u00e5r for v\u00e5r tids siviliserte menneske, troen p\u00e5 teknikken, p\u00e5 dets makt og ubegrensede utviklingsmuligheter?\u00bb<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>To av de fagfellevurderte bidragene belyser disse sp\u00f8rsm\u00e5lene fra ulike vinkler. Ane Maria D\u00f8hl betoner teknologiens begrensninger. Hun viser hvordan maskinl\u00e6ring tar utgangspunkt i de kategoriene som allerede finnes, og med et sideblikk til bibeltekster understreker hun hvordan menneskets oppgave med \u00e5 kategorisere informasjon ikke blir mindre viktig i v\u00e5r tid. Tvert imot. Clemens Cavallin skriver p\u00e5 sin side om hvordan fremveksten av KI reiser fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5l om hva det vil si \u00e5 v\u00e6re et menneske. Han oppfordrer til \u00e5 se verdien i slike verkt\u00f8y, all den tid KI uttrykker hvordan mennesket er et avbilde av den skapende Gud. Men han minner ogs\u00e5 om faren: at vi skaper noe som forvandler oss til slaver.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Det er alts\u00e5 ikke teknologien i seg selv som er tr\u00f8blete, det er hvordan vi forholder oss til den og bruker den. Ansvaret som f\u00f8lger med den menneskelige friheten, avsl\u00f8res n\u00e5 for oss p\u00e5 fundamentalt vis.<\/p><p><b>Jesus i den hjelpel\u00f8se<\/b><\/p><p>Kirken vet at hver eneste levende person, helt fra unnfangelsen av, b\u00e6rer i seg Guds eget bilde, og at det m\u00e5 f\u00e5 konsekvenser for hvordan vi behandler <i>alle<\/i> mennesker. Noen av de sterkeste uttrykk for dette finner vi i Kirkens sosiall\u00e6re. Den er p\u00e5 ingen m\u00e5te et underkapittel til troen eller teologien eller Kirkens liv. Sosiall\u00e6ren er ikke bare en l\u00e6re, men en eksistensiell respons p\u00e5 Guds barmhjertighet og evangeliets overtydelige ord om at vi skal gi til de sultne, ta imot de fremmede, kle de nakne, se til de syke og bes\u00f8ke de som er i fengsel (Matt 25).<\/p><p>Katolsk sosiall\u00e6re springer ut av vissheten om enkeltmenneskets ukrenkelighet, og den sier klart og tydelig at Kirken \u00abgir forrang til de fattige\u00bb. Hvorfor? Ikke bare fordi Jesus gjorde det, men fordi det er en direkte sammenheng mellom Jesus og den fattige \u2013 og ikke kun den fattige, men alle som er s\u00e5ret, utst\u00f8tt og undertrykket, alle som er ulykkelig, alle sm\u00e5 og vergel\u00f8se, egentlig alle som lider fordi vi lever i en fallen verden. Det vil si at dette ogs\u00e5 innbefatter oss selv. Like fullt peker Jesus p\u00e5 en forbindelse, ja en mystisk forening, mellom ham selv og dem som er satt utenfor (Matt 25):<\/p><p>Jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var t\u00f8rst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere s\u00e5 til meg; jeg var i fengsel, og dere bes\u00f8kte meg. \u2026 Det dere gjorde mot \u00e9n av disse mine minste s\u00f8sken, har dere gjort mot meg. \u2026 Det dere ikke gjorde mot \u00e9n av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.<\/p><p>I disse versene reduseres ikke den lidende til et symbol for Jesus selv. Den lidende er snarere <i>forenet<\/i> med Kristus fordi Han tok opp i seg all lidelse p\u00e5 korset. Han opphevet ikke lidelsen \u2013 som vi vet \u2013, men han forvandlet den \u00e9n gang for alle: Da Han led i v\u00e5rt sted, ble all menneskelig lidelse til en form for Kristus-likhet.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>&nbsp;<\/p><p><b>Kirkens juvel<\/b><\/p><p>Det sies iblant at den katolske sosiall\u00e6ren er \u00abKirkens best bevarte hemmelighet\u00bb. Det kan ikke Kirken leve med. En av dem som s\u00e5 det, og ville gj\u00f8re noe med det, var journalisten, kommunisten og fredsaktivisten Dorothy Day. Da hun oppdaget sosiall\u00e6ren, ble hun hoppende glad \u2013 hun fikk oppfylt sitt h\u00e5p om at evangeliet ikke bare er for de oppeg\u00e5ende. Sammen med filosofen Peter Maurin opprettet hun <i>The Catholic Worker Movement<\/i> og tok seg av de fattigste i New Yorks gater under 30-tallet \u00abstore depresjon\u00bb og helt frem til hun d\u00f8de i 1980. I avisen <i>Catholic Worker<\/i> skrev hun med brennende hjerte om katolsk tenkning og sosiall\u00e6re.<\/p><p>Dorothy var fullstendig uredd og irettesatte ogs\u00e5 biskoper og kirkeledere som glemte sosiall\u00e6ren. Hun hadde dyp respekt for Kirkens autoritet, men ingenting kunne stoppe henne i arbeidet for \u00e5 hjelpe dem som trengte det mest. Dorothys konversjon innebar ikke at hun la bort sin personlighet. Hun gjennomgikk selvsagt en radikal endring, men forble samtidig helt den samme og tok med seg inn i sitt kall i Kirken det beste fra sitt forrige liv: trassigheten, motstanden mot det borgerlige, evnen til \u00e5 gjennomskue det etablerte og ikke minst blikket for dem som har falt, eller er i ferd med \u00e5 falle utenfor.<\/p><p>Dorothys helligk\u00e5ringsprosess ble offisielt innledet av erkebisped\u00f8mmet New York i \u00e5r 2000, og det blir spennende om resultatet blir positivt. Men hvilken helgen er det i s\u00e5 fall vi st\u00e5r overfor her? Kirken tror at det er en forbindelse mellom helgeners livserfaringer og den omsorg de viser i himmelen for bestemte personer eller livssituasjoner p\u00e5 jorden. Og det h\u00f8rer med til historien at Dorothy tok abort noen \u00e5r f\u00f8r hun konverterte. Hennes erfaring som mor (til barnet hun lot fjerne, og til datteren Tamar) og hennes blikk for alle hjelpel\u00f8se, tilsier ogs\u00e5 at vi kan stole p\u00e5 hennes forb\u00f8nn for alle aborterte og uf\u00f8dte barn. En av de nyeste biografiene om Dorothy har tittelen <i>Unruly saint<\/i> \u2013 \u00abUstyrlig helgen\u00bb, alts\u00e5. Dorothy levde p\u00e5 mange m\u00e5ter ut G.K. Chestertons kjente ord: \u00abBryt konvensjonene \u2013 hold budene!\u00bb<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Hennes dype lengsel etter \u00e5 leve et liv i takknemlighet til Gud som verdens Skaper, kolliderte alltid med hennes v\u00e5kne observasjon av medmennesker som ble utnyttet igjen og igjen. Spenningene mellom hennes tro p\u00e5 en god og n\u00e6rv\u00e6rende Gud og frav\u00e6ret av rettferdighet og likhet i verden, skapte en indre storm. Hun var nysgjerrig og v\u00e5ken og nektet \u00e5 la seg sl\u00f8ve ned og glemme sp\u00f8rsm\u00e5lene profetene og salmistene og Skriftens poeter alltid syntes \u00e5 stille: Hvorfor er verden som den er? Hun elsket jorden og menneskeheten s\u00e5 sterkt at det smertet henne \u00e5 se lidelse.<\/p><p>Mennesket er en hemmelighet, og Dorothy Days liv og mulige helgenk\u00e5ring f\u00e5r frem at denne hemmeligheten er alt annet enn forutsigbar. God lesning!<\/p><p><b>St\u00e5le Johannes Kristiansen<\/b> er professor i kristen teologi og kunst ved NLA H\u00f8gskolen i Bergen.<\/p><p><b>Heidi Marie Lindekleiv<\/b> er id\u00e9historiker og journalist i kulturavdelingen i avisen V\u00e5rt Land.<\/p><p><b>\u00d8ivind Vark\u00f8y<\/b> er professor i musikkpedagogikk og musikkvitenskap ved Norges musikkh\u00f8gskole.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>[Noter er ikke med i denne nettversjonen av lederen]<\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-1412\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse1412\" aria-controls=\"collapse1412\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2023<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse1412\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-1412\"> <div class=\"ea-body\"><h2>\u00abDet er h\u00e5pl\u00f8st og vi gir oss ikke\u00bb<\/h2><blockquote><p>For ingen soloppgang, ikke<br \/>engang i h\u00f8yfjellet, er pomp\u00f8s,<br \/>triumferende, herskapelig; den kommer<br \/>tvert imot forsiktig og forsagt som h\u00e5pet<br \/>om at alt enn\u00e5 kan bli godt, og nettopp i<br \/>det at det mektigste lyset skinner s\u00e5 lite,<br \/>ligger det overveldende r\u00f8rende<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><em>Theodor W. Adorno<\/em><\/p><\/blockquote><p>\u00abH\u00e5pet ser det som enn\u00e5 ikke er til og skal bli. Det elsker det som enn\u00e5 ikke er og skal bli.\u00bb Slik skriver Charles P\u00e9guy i det store diktet <i>Forhallen til h\u00e5pets mysterium<\/i>.<sup><span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/sup> P\u00e9guy ser de kristne hoveddydene\u00a0\u2013 troen, h\u00e5pet og kj\u00e6rligheten\u00a0\u2013 som tre s\u00f8stre som g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd. I midten g\u00e5r h\u00e5pet, nesten unnselig og bortkommet, \u00abi skj\u00f8rtene p\u00e5 sine s\u00f8stre\u00bb. Derfor overser kristenheten s\u00e5 ofte h\u00e5pets dyd, for oss ser det ut som om troen og kj\u00e6rligheten trekker henne med seg\u00a0\u2013 men det er omvendt: \u00abDet er hun, den lille, som trekker alt.\u00bb<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>P\u00e9guys innsikter er langt p\u00e5 vei gjenkjennelige. Vi snakker lite om h\u00e5pet. Men kanskje er h\u00e5pet viktigere enn vi tror\u00a0\u2013 b\u00e5de for det religi\u00f8se livet, for menneskets velv\u00e6re og evnen til \u00e5 \u00abholde det g\u00e5ende\u00bb i hverdagen. Noe av hemmeligheten med s\u00f8stermetaforen er at de tre dydene henter n\u00e6ring og inspirasjon fra hverandre. B\u00e5de troen og kj\u00e6rligheten har umistelige h\u00e5psdimensjoner i seg\u00a0\u2013 b\u00e5de for det jordiske og det himmelske. Derfor har vi valgt \u00e5 l\u00f8fte frem denne lille, store dyden i \u00e5rets nummer av <i>SEGL<\/i>. Vi har invitert et vidt spekter av forfattere som kan hjelpe oss \u00e5 forst\u00e5 begrepet og fenomenet i ulike menneskelige kontekster.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Hvem snakker om betydningen av h\u00e5p i v\u00e5r tid? Gj\u00f8r v\u00e5re politikere det? Kirken? Folk flest? Kanskje ikke s\u00e5 ofte. Er ikke \u00abh\u00e5p\u00bb blitt et litt slitent konsept? Utbrukt? Og samtidig uklart? Eller er det s\u00e5 forsiktig og forsagt som Adorno og P\u00e9guy antyder, at det drukner i st\u00f8yen?<\/p><p>P\u00e5 det politiske omr\u00e5det kan vi sp\u00f8rre oss hva vi egentlig kan h\u00e5pe p\u00e5 i en verden der klimakrisen truer, med andre kriser hakk i h\u00e6l: krig i n\u00e6romr\u00e5det, naturtap, flyktningekatastrofer, psykiske problemer, drastisk minkende oppmerksomhetsevne blant unge, kraftmangel, pris- og renteoppgang, trusler mot demokratiet. Er det virkelig noen vei ut av dette? Lever vi i et h\u00e5pl\u00f8st samfunn?<\/p><p><b>Hemningsl\u00f8st h\u00e5pl\u00f8st<\/b><\/p><p>Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen hevder at finnes det to typer h\u00e5pl\u00f8se samfunn: det h\u00e5pl\u00f8st fattige og det h\u00e5pl\u00f8st rike. Her i Norge tilh\u00f8rer vi utvilsomt dem som lever i et h\u00e5pl\u00f8st rikt samfunn. Ogs\u00e5 her faller mange utenfor og lever i h\u00e5pl\u00f8s fattigdom, men de fleste har f\u00e5 udekkede materielle eller andre typer grunnleggende behov. Hva har de \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5? Den beste strategien i s\u00f8ken etter livsmening er neppe \u00f8kende forbruk. Forbruket har som kjent verken varighet eller dybde. Om \u00abh\u00e5pet og dr\u00f8mmen blir borte, blir verden flat og meningsl\u00f8s\u00bb, sier Hylland Eriksen.<\/p><p>F\u00e5 steder er den h\u00e5pl\u00f8se rikdommen stilt s\u00e5 hemningsl\u00f8st \u00e5pent til skue som i den norske TV-serien \u00abExit\u00bb<i>.<\/i> Hovedpersonene Jeppe, William, Henrik og Adam lever i og erkjenner sine meningsl\u00f8se liv\u00a0\u2013 med de dertil h\u00f8rende varierende katastrofale konsekvenser. Gutta har penger, karriere og familie\u00a0\u2013 kokain og sexarbeidere. Og Jeppes trosbekjennelse er at siden vi forst\u00e5r at vi ikke kan gj\u00f8re noe med v\u00e5r egen d\u00f8delighet, er det viktig for oss \u00e5 ha det best mulig mens vi er her. Vi m\u00e5 leve ut v\u00e5r genetisk betingede gr\u00e5dighet. De f\u00f8rste 100 millionene er tjent f\u00f8r man er 30. Men hva gj\u00f8r man etterp\u00e5? Henrik sier det slik i en sk\u00e5ltale: \u00abEr det \u00e9n gang i livet man kan utbringe denne sk\u00e5len, er det n\u00e5. For livet og for d\u00f8den. Og for \u00e5 leve mest mulig innenfor rammene av den totale meningsl\u00f8sheten som omgir oss-\u00bb<\/p><p>Finnes det en \u00abexit\u00bb fra dette? Ingen av gutta finner den, men i siste sesong m\u00f8ter de i stedet p\u00e5 noen grenser de ikke kan kj\u00f8pe seg ut av: Jeppe mislykkes i \u00e5 forsone sine foreldre, Adam forf\u00f8lges av \u00f8kokrim, Henrik dras mellom d\u00f8dsangst og livstretthet\u00a0\u2013 og f\u00e5r en \u00f8yesykdom som etter hvert vil gj\u00f8re ham blind. William hadde allerede i f\u00f8rste sesong puttet en hagle i munnen og trukket av. I tredje sesong blir det ogs\u00e5 en slutt for hans del. Han parteres og gis til fiskene av en forretningspartner. Og selv de som hadde blitt rammet av guttas grensel\u00f8shet og pr\u00f8vde \u00e5 ta et oppgj\u00f8r, ser n\u00e5 ut til \u00e5 havne i det samme buret selv.<\/p><p><b>St\u00f8v og s\u00e5pe<\/b><\/p><p>Hva s\u00e5 med oss\u00a0\u2013 \u00abfolk flest\u00bb \u2013\u00a0vi som gjerne underholdes av \u00abExit<i>\u00bb<\/i>-karakterenes hensynsl\u00f8se egoisme?<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>I sin seneste bok \u00c5 finne sammen\u00a0<i>\u2013 politiske innspill <\/i>sp\u00f8r biskop Erik Varden om ikke vi i dag har glemt noen vesentlige innsikter. Hvor ble det av Aristoteles\u2019 gamle p\u00e5stand om at mennesket i bunn og grunn er et politisk vesen, et vesen som m\u00e5 inng\u00e5 i en organisert sammenheng for \u00e5 kunne trives? Eller hva med Gregor av Nazianz\u2019 definisjon: at mennesket har et virkelighetspotensial som ikke kun er begrenset til menneskelige forhold \u2013\u00a0vi er skapt i Guds bilde, er \u00e5pne mot himmelen og har en kime av evighet i oss. B\u00e6rer vi en slik lengsel i oss? Har vi glemt den? Kan i s\u00e5 fall denne glemselen v\u00e6re en kilde til frustrasjon? Noen hver kan kanskje kjenne seg igjen n\u00e5r landsbypresten i Georges Bernanos\u2019 roman sier at:<\/p><p>\u2026 verden fort\u00e6res av lede \u2026 Det er en slags st\u00f8v. Dere kommer og g\u00e5r uten \u00e5 se det, dere \u00e5nder det inn, dere spiser det, dere drikker det, og det er s\u00e5 fint, s\u00e5 subtilt at det ikke engang knaser mellom tennene. Men stanser dere et \u00f8yeblikk, s\u00e5 dekker det deres ansikt og deres hender.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Slik lever vi p\u00e5 overflaten. Og siden \u00abden menneskelige jordbunn er s\u00e5 rik at dette tynne ytre laget rekker til en sparsom gr\u00f8de som gir illusjonen av et virkelig liv\u00bb, s\u00e5 greier vi oss lenge. Men var dette alt vi skulle h\u00e5pe p\u00e5? Eller finnes det et st\u00f8rre h\u00e5p \u2013\u00a0ogs\u00e5 for nordmenn som drukner i det materielle?<\/p><p>I et essay skrevet for \u00e5rets SEGL konstaterer forfatter og salmedikter Ingrid Br\u00e6kken Melve at \u00abordet <i>h\u00e5p<\/i> smaker s\u00e5pe\u00bb. Gjennom en mosaikk av hverdagens situasjoner maler hun fram den h\u00e5pl\u00f8sheten som b\u00e5de voksne og barn erfarer, og hvordan fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 formulere h\u00e5pet stadig svikter. Det er som om vi pr\u00f8ver \u00ab\u00e5 vaske vekk alt det andre, fortest mulig, s\u00e5 det ikke skal lukte, ikke smake, ikke v\u00e6re sant. Det som barnet vet at er virkelig\u00bb, skriver Melve. Og n\u00e5r hun sitter ved senga til datteren p\u00e5 kvelden, tar hun seg i \u00e5 synge \u00abEg veit i himmelrik ei borg<i>\u00bb.<\/i> Hun har aldri forklart teksten, r\u00f8per hun. Og hun skjuler at syngingen handler om mer enn \u00e5 l\u00e6re bort folketoner, men om \u00e5 gi d\u00f8trene \u00abet h\u00e5p som er noe helt annet enn denne verden (\u2026) Fordi d\u00f8den herjer i denne verden. Slik den alltid har gjort og alltid kommer til \u00e5 gj\u00f8re.\u00bb<\/p><p><b>H\u00e5pets verste fiende<\/b><\/p><p>Den franske teologen Jean Dani\u00e9lou (1905\u20131974) kalte det kristne h\u00e5pet for et pessimistisk h\u00e5p. Dette gjorde han i polemikk mot Jean Paul Sartre, som hadde sagt at eksistensialismen var en optimistisk filosofi. Men optimisme var h\u00e5pets \u00abverste fiende\u00bb, if\u00f8lge Dani\u00e9lou, som mente at eksistensialistene gjorde ondskapen, alle de u\u00f8nskede erfaringene, om til en form for voksesmerter. Slik tok de verken ondskapens eller h\u00e5pets realitet p\u00e5 alvor, mente franskmannen. Hans eget svar var at mennesket m\u00e5tte erkjenne grensene. H\u00e5pet var nemlig det som sto igjen n\u00e5r mennesket\u00a0\u2013 med sin frie vilje\u00a0\u2013 ikke n\u00e5dde lenger. \u00abDet er n\u00f8dvendig \u00e5 bli klar over denne situasjonen uten utgang for \u00e5 utst\u00f8te et rop om hjelp, som er h\u00e5pets f\u00f8rste handling\u00bb, skrev Dani\u00e9lou.<\/p><p>Det h\u00e5pet han ville ha folk til \u00e5 jakte etter, var det h\u00e5pet som ikke bare tok utgangspunkt i erfaringene v\u00e5re, men som sprengte forventningene. Han formulerte dette ved \u00e5 g\u00e5 til P\u00e9guy. Den franske dikteren hadde fundert lenge og grundig p\u00e5 hva som egentlig skjedde n\u00e5r vi erfarte at noe i tilv\u00e6relsen forandret seg, ja, at historien forandret seg. Og han oppsummerte det omtrent slik: F\u00f8rst var ingen ting. S\u00e5 oppsto et problem som man ikke s\u00e5 en ende p\u00e5. S\u00e5 kom et krisepunkt. Men med ett var problemet opph\u00f8rt. \u00abIngenting er s\u00e5 mysteri\u00f8st som dype punkter av omvendelse, som omveltningene, fornyelsen, de dyptg\u00e5ende nye begynnelsene\u00bb, sier P\u00e9guy i <i>Clio<\/i>, et verk der han gir ordet til historieskrivingens muse.<\/p><p>Det er et radikalt h\u00e5p som vi her skimter. Dette h\u00e5pet er ingen utopi som tar utgangspunkt i den kjente verden. H\u00e5pet peker fram mot en virkelighet vi enn\u00e5 ikke kjenner.<\/p><p><b>Jordiske og himmelske h\u00e5p<\/b><\/p><p>I henhold til katolsk forst\u00e5else er det en ul\u00f8selig forbindelse mellom natur og n\u00e5de. Denne f\u00e5r viktige f\u00f8lger for hvordan vi kan tenke om det menneskelige h\u00e5pet. If\u00f8lge kirkefedrene ble alle ting skapt gjennom deltakelse (<i>participatio<\/i>) i Gud (gjennom hans Logos), og verden holdes fortsatt oppe\u00a0\u2013 hvert eneste sekund\u00a0\u2013 gjennom Guds skapern\u00e5de. F\u00f8lgelig er det ingenting av det skapte som eksisterer i seg selv som \u00abren og skj\u00e6r natur\u00bb (<i>pura natura<\/i>)\u00a0\u2013 alt menneskelig innehar allerede en n\u00e5dedimensjon. St. Thomas Aquinas setter ord p\u00e5 samme innsikt i forbindelse med menneskets nyskapelse: \u00abN\u00e5den opphever ikke naturen, men fullkommengj\u00f8r den.\u00bb Ut fra det kan vi si at det menneskelige h\u00e5pet\u00a0\u2013 s\u00e5 sant det retter seg mot noe godt\u00a0\u2013 aldri er et rent menneskelig h\u00e5p. H\u00e5pet overskrider seg selv fordi mennesket gj\u00f8r det. B\u00e5de menneskets lengsel og menneskets h\u00e5p om godhet er selvoverskridende, og dypest sett kan en slik lengsel og et slikt h\u00e5p bare ha sin kilde i Gud, han som er godhetens eneste kilde (Jak 1,17). H\u00e5pets og lengselens selvoverskridelse er innrettet mot <i>det h\u00f8yeste gode<\/i>, det vil si noe godt som vil vare ved. Gud har \u00abnedlagt evigheten i menneskenes hjerter\u00bb, if\u00f8lge Forkynneren (3,11), og St. Augustin sier at bare Gud kan fylle den lengselen han selv har vekket i oss.<\/p><p>Slik m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re med h\u00e5pet: Det er bare Gud som kan oppfylle v\u00e5re sm\u00e5 og store h\u00e5p\u00a0\u2013 ogs\u00e5 v\u00e5re brutte h\u00e5p i livet. De troende vet at h\u00e5pet er i Herrens h\u00e5nd, og at de jordiske h\u00e5pene er mystisk forenet med det himmelske h\u00e5pet. Det samme m\u00e5 vi v\u00e5ge \u00e5 si om alle menneskers h\u00e5p om godhet\u00a0\u2013 det kan bare komme fra Gud og oppfylles kun i ham.<\/p><p><b>\u00c5 la seg bli elsket<\/b><\/p><p>I \u00e5rets SEGL trykkes en tekst til minne om pave Benedikt XVI\/Josef Ratzinger (1927\u20132022), som d\u00f8de nytt\u00e5rsaften i fjor. I teksten sammenholdes den samme spenningen som gjaldt h\u00e5pet i m\u00f8te med kj\u00e6rligheten\u00a0\u2013 den tredje av de tre store dydene. Det handler egentlig om glede: \u00abRoten til glede er menneskets harmoni med seg selv\u00bb, sier Benedikt. Og bare den som aksepterer \u00abseg selv\u00bb, kan akseptere \u00abet du\u00bb. Det siste er for ham definisjonen av glede: \u00e5 la seg bli elsket. Dette kan vi ikke gj\u00f8re av oss selv. Vi kan bare akseptere oss selv dersom vi f\u00f8rst er akseptert av den andre. Vi kan kun elske oss selv fordi vi f\u00f8rst er elsket av en annen. Men er alle elsket? Ja, svarer Ratzinger: Dette er den viktigste innsikten i kristen tro\u00a0\u2013 at vi allerede er elsket av ham som gav oss v\u00e5r eksistens, han som elsket oss til eksistens. Men Ratzinger \u00e5ndeliggj\u00f8r ikke kj\u00e6rligheten, for han understreker at det er i konkret m\u00f8te med <i>mennesker<\/i> at vi l\u00e6rer \u00e5 erfare at vi er elsket. \u00abEn mor gir gir ikke kun fysisk liv til sitt barn, men f\u00f8rst fordi hun opptar barnets gr\u00e5t i sitt smil og forvandler den, gir hun ham livet fullt ut.\u00bb \u00abMennesket er det merkverdige vesen som ikke bare trenger den fysiske f\u00f8dselen, men ogs\u00e5 anerkjennelse for \u00e5 kunne best\u00e5.\u00bb Noen m\u00e5 si til oss at \u00abdet er godt at du lever\u00bb. Noen m\u00e5 vise oss kj\u00e6rlighet, og i tillegg m\u00e5 vi kunne gripe dette p\u00e5 et eller annet meningsplan. Det m\u00e5 v\u00e6re sant at det er godt at jeg er til. \u00abF\u00f8rst n\u00e5r sannheten og kj\u00e6rligheten stemmer overens, kan mennesket bli lykkelig: Det er f\u00f8rst sannheten som gj\u00f8r fri.\u00bb Og dette, sier Ratzinger, er jo nettopp innholdet i det kristne evangeliet: Gud ser mennesket som s\u00e5 viktig at han valgte \u00e5 lide for det. Korset sier: \u00abDet er godt at du eksisterer\u00a0\u2013 nei, det er n\u00f8dvendig at du eksisterer!\u00bb<\/p><p><b>Foregrepet glede<\/b><\/p><p>Etterkrigstidens teologer v\u00e6rt opptatt av \u00e5 si at h\u00e5pet m\u00e5 v\u00e6re en aktiv dyd,\u00a0en verdensforandrende gjerning.\u00a0Det er gjerne J\u00fcrgen Moltmann som fremheves som det 20. \u00e5rhundres fremste h\u00e5psteolog, og i \u00e5rets SEGL kan du lese en ny og gripende samtale med Moltmann. Han er n\u00e6r venn av den norske teologen Idar Kj\u00f8lsvik, som opprinnelig skulle intervjue Moltmann for SEGL. Fordi 97 \u00e5r gamle Moltmann var blitt s\u00e5 fysisk svekket at det ikke lot seg gj\u00f8re, har Kj\u00f8lsvik i stedet brevvekslet med Moltmann om \u00e5rets tema. Disse samtalene gjengir han i sin tekst. Her \u00e5pner den tyske teologen h\u00e5pets gledesdimensjon. Han fremholder at \u00abh\u00e5p er foregrepet glede\u00bb. H\u00e5pet strekker seg derved fremover mot nyskapelsen av alle ting: \u00abGud vil nyskape oss, nyskape v\u00e5r verden. Fremtiden v\u00e5r er sikret, og den er god. Det kan vi glede oss over allerede n\u00e5.\u00bb<\/p><p>Som vi skrev i lederartikkelen i SEGL 2022, er kristen\u00addommens tradisjonelle rolle som samlende virkelighetsfortolker betydelig endret. Da er faren stor for \u00ab\u2026 at vi fortaper oss i elendighetsbeskrivelser av samtidskulturen ut fra en mer eller mindre fatalistisk forestilling om at kristendommen er d\u00f8ende, og at samfunnet i \u00f8kende grad beveger seg bort fra dens forestillingsverden og verdier\u00bb. Selvsagt skal Kirken ha et kritisk blikk p\u00e5 ideologier og str\u00f8mninger i samtidskulturen. Men Kirken m\u00e5 v\u00e6re et levende fellesskap, et som forkynner det glade budskap\u00a0\u2013 et h\u00e5p mot h\u00e5p: \u00abM\u00e5 h\u00e5pets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, s\u00e5 dere kan bli rike p\u00e5 h\u00e5p\u00bb (Rom 15,13).<\/p><p>For kristne vil h\u00e5pet alltid v\u00e6re knyttet til troen p\u00e5 Kristus som Guds s\u00f8nn. Ogs\u00e5 her er faren at man h\u00e5per for sm\u00e5tt. I et annet av \u00e5rets bidrag dykker den kjente Qumran-forskeren Torleif Elgvin ned i messiash\u00e5pene som g\u00e5r forut for Kristi f\u00f8dsel. Teksten viser hvordan h\u00e5pet om en forl\u00f8serskikkelse er langt mer mangfoldig enn hva vi gjerne er vant til \u00e5 tenke. \u00abDet kan se ut som Israels Gud legger kortene slik at l\u00f8sningen ikke er entydig. Han forbeholder seg retten til selv \u00e5 velge n\u00e5r og hvordan han legger ut kortene som viser trumf\u00bb, skriver Elgvin i en tekst som markerer at SEGL n\u00e5 er blitt godkjent som vitenskapelig tidsskrift. Blant de \u00f8vrige fagfellevurderte tekstene er en tekst av musikkforskeren Hanne Rinholms om sterke musikkopplevelser, h\u00e5p og transformasjon, bl.a. relatert til den svenske musikk\u00adpsykologen Alf Gabrielssons forskning. Rinholm fremhever hvordan sterke musikkopplevelser kan \u00abstemme\u00bb oss slik at vi blir i stand til \u00e5 se virkeligheten med nye \u00f8yne \u2013\u00a0og f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 h\u00e5p. Den tredje fagfellevurderte teksten er skrevet av Ane Maria D\u00f8hl, som er stipendiat i filosofi. Det at spr\u00e5ket kommer til kort b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 forst\u00e5 og uttrykke visse sannheter, ligger som kjent i hjertet av mystikken, men D\u00f8hl utforsker i teksten \u00abLogikkens uutsigelighet\u00bb hvordan blant annet informatikken tvinger fram nye systemer for \u00e5 si noe om hva som er sant, systemer som interessant nok er \u00e5 finne igjen i religi\u00f8se visdomstekster.<\/p><p><b>Midt i svarte skogen<\/b><\/p><p>Mens vi skriver denne lederartikkelen, kommer nyheten om at Jon Fosse er tildelt \u00e5rets Nobelpris i litteratur. Det gleder mange av oss. F\u00f8rst og fremst fordi det er <i>litteraturen som kunst <\/i>Svenska Akademien bel\u00f8nner, slik Karl Ove Knausg\u00e5rd uttrykte det i en kommentar. Men ogs\u00e5 fordi et forfatterskap som de siste \u00e5rene har v\u00e6rt preget av en sterk katolsk impuls, f\u00e5r en slik oppmerksomhet. Mystikken har n\u00e5 f\u00e5tt en nobelpris, uttalte Ulla Svalheim i V\u00e5rt Land 6. oktober. Vi er glade for at vi i \u00e5rets SEGL<i> <\/i>har f\u00e5tt lov til \u00e5 gjenbruke litteraturviteren Marius Wulfsbergs omtale av Fosses roman <i>Kvitleik <\/i>fra <i>Dagbladet <\/i>5. januar 2023. Inspirert av Wulfsberg retter vi her s\u00f8kelyset mot \u00e9n enkelt setning i denne romanen: \u00abKva er det som skjer.\u00bb <i>Kvitleik <\/i>er en roman om d\u00f8den. Hovedpersonen kjeder seg, setter seg i bilen og kj\u00f8rer en tur p\u00e5 m\u00e5f\u00e5. Til slutt kj\u00f8rer han seg fast inne i svarte skogen. Han g\u00e5r ut av bilen for \u00e5 lete etter folk som kan hjelpe ham, men g\u00e5r seg vill. Og han m\u00f8ter en \u00abkvitleik\u00bb, foruten det vi forst\u00e5r som hans avd\u00f8de foreldre, samt en barbent mann i sort dress. \u00abKva er det som skjer.\u00bb\u00a0\u2013 st\u00e5r det alts\u00e5. Setningen, som starter med et sp\u00f8rreord, avsluttes overraskende nok\u00a0med et punktum. \u00abKva\u00bb blir dermed ikke et sp\u00f8rreord, men <i>det som skjer<\/i>. Dette \u00abkva\u00bb \u00e5pner for det vi ikke kan sette ord p\u00e5, men ane og h\u00e5pe p\u00e5: det mektigste lyset som skinner s\u00e5 lite, exiten, det forsiktige h\u00e5pet.<\/p><p>Oslo, 18. oktober 2023<\/p><p><i>Redakt\u00f8rene<\/i><\/p><p><b>St\u00e5le Johannes Kristiansen<\/b> er professor i kristen teologi og kunst ved NLA H\u00f8gskolen i Bergen.<\/p><p><b>Heidi Marie Lindekleiv<\/b> er id\u00e9historiker og journalist i kulturavdelingen i avisen V\u00e5rt Land.<\/p><p><b>\u00d8ivind Vark\u00f8y<\/b> er professor i musikkpedagogikk og musikkvitenskap ved Norges musikkh\u00f8gskole.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-1413\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse1413\" aria-controls=\"collapse1413\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2022<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse1413\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-1413\"> <div class=\"ea-body\"><p><strong>Peder K. Solberg &amp; \u00d8ivind Vark\u00f8y (red.)<\/strong><\/p><h2>Guds d\u00f8d?<span class=\"Apple-converted-space\"><br \/><\/span>Fra avfortrylling til gjenfortrylling<\/h2><blockquote><p>\u00abGud er d\u00f8d! Gud forblir d\u00f8d! Og det er vi som har drept ham!\u00bb Denne formuleringen, lagt i munnen p\u00e5 den \u00abgale mannen\u00bb i Friedrich Nietzsches (1844\u20131900) bok <i>Die fr\u00f8hliche Wissenschaft<\/i> (\u00abDen muntre vitenskapen\u00bb) for 140 \u00e5r siden, har runget som et voksende ekko gjennom den senere europeiske kulturhistorien.<\/p><\/blockquote><p>Sitatet har mer enn noe annet hengt ved Nietzsche som filosof, forst\u00e5tt som en slags profetisk programerkl\u00e6ring, en overskrift over ettertidens kulturelle utvikling. Den gale mannens rop lyder i Nietzsches fortelling imidlertid uten triumfalisme. Her er det snarere en lettere panisk uhygge \u00e5 spore, som p\u00e5 den ene siden latterliggj\u00f8res og p\u00e5 den andre siden ogs\u00e5 vekker en viss uro hos mannens n\u00e6rmeste, gudl\u00f8se tilh\u00f8rere.<\/p><p style=\"padding-left: 40px\">Hvordan kan vi tr\u00f8ste oss selv, vi, de st\u00f8rste av mordere? Det mest hellige og mektige verden har hatt til n\u00e5, har bl\u00f8dd i hjel under v\u00e5r kniv.\u00a0\u2013 Hvem kan vaske dette blodet av oss? Med hvilket vann kan vi rense oss? Hvilken forsoningsh\u00f8ytid, hvilke hellige spill vil vi bli tvunget til \u00e5 finne p\u00e5? Er ikke storheten i denne handlingen for stor for oss? Er vi ikke ganske enkelt tvunget til \u00e5 bli guder selv\u00a0\u2013 om s\u00e5 bare for \u00e5 fremst\u00e5 verdige til \u00e5 ha utf\u00f8rt dette? 1<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Selv blant tilh\u00f8rere som allerede mangler en gudstro, konkluderer den gale med at hans tirade, og budskapet han fremb\u00e6rer, kommer for tidlig. Folk er enn\u00e5 ikke rede til \u00e5 erkjenne konsekvensene av Guds d\u00f8d\u00a0\u2013 hvilke avgrunner som \u00e5pner seg, som det n\u00e5 er menneskenes eget ansvar \u00e5 h\u00e5ndtere.<\/p><p>Proklamasjonen i Nietzsches fabel er flertydig. Hannah Arendt (1906\u20131975) er blant dem som hevdet at Nietzsche kan forst\u00e5s i retning av at det er den m\u00e5ten man har <i>oppfattet<\/i> Gud p\u00e5 gjennom \u00e5rhundrene, som har mistet troverdighet. Ateistene, skrev hun, er \u00abnarrer\u00bb som mener at de vet hva ingen mennesker kan vite. 2 De gamle sp\u00f8rsm\u00e5lene har ikke blitt meningsl\u00f8se, men vi m\u00e5 tenke og tale p\u00e5 nye m\u00e5ter for \u00e5 skape ny mening. Om tilliten til de nedarvede gudsforestillingene svinner hen, betyr ikke det at sp\u00f8rsm\u00e5lene religionen besvarte, forsvinner. Dette er et poeng som Rune Slagstad formulerer slik: \u00abMen menneskets meningss\u00f8kende behov bortfaller ikke ved religionens d\u00f8d\u00bb.<\/p><p><b>Avfortrylling av verden<\/b><\/p><p>I samfunnsanalyser har likevel kulturens oppgj\u00f8r med nedarvede gudsforestillinger ofte blitt lest i sammenheng med Max Webers (1864\u20131920) tese om avfortryllingen av verden. Som P\u00e5l Veiden skriver i sin artikkel i denne utgaven av SEGL:<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p style=\"padding-left: 40px\">Verden er blitt <i>avfortryllet<\/i>. Den er mindre meta\u00adfysisk, mindre mystisk, og som f\u00f8lge av det er menneskene mindre \u00e5pne for det religi\u00f8se i tilv\u00e6relsen. Den kalde vitenskap har vunnet. S\u00e5 gjenst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let: Er det riktig? Eller er det bare sosialfilosofiske betraktninger kontra empiri: Hva skjer <i>egentlig<\/i>?<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Ulike sekulariseringsteorier har etter Webers tid preget mye av samfunnsforskningen. Felles for mange av disse var forst\u00e5elsen av at religionens rolle i samfunnets og menneskers liv i \u00f8kende grad ville bli marginalisert. Teknologisk, politisk og \u00f8konomisk utvikling ville viske ut det moderne menneskets behov for Gud og religion. Dette narrativet om religionens ub\u00f8nnh\u00f8rlige og naturlige forvitring utfordret en dyp kulturell konsensus med r\u00f8tter fra f\u00f8rkristen tid, om menneskets iboende religi\u00f8sitet som et sivilisatorisk tegn. Som allerede Cicero skrev i \u00e5r 45 f. Kr:<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p style=\"padding-left: 40px\">Aldri har noen nasjon v\u00e6rt s\u00e5 barbarisk, eller noe folk i verden s\u00e5 primitivt, at de var uten noen forestilling om guder. <span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Det er likevel ikke vanskelig \u00e5 finne \u00e5rsaker til at analytiske perspektiver basert p\u00e5 Webers tese om modernitetens avfortrylling fikk et sterkt fotfeste. At kristendommens og kirkens institusjonelle posisjon som r\u00e5dende virkelighetsfortolker i den europeiske kulturen har v\u00e6rt p\u00e5 retur, er ganske \u00e5penbart. Fra kristent hold ble ogs\u00e5 utviklingen mot et gudl\u00f8st og religionsl\u00f8st samfunn av enkelte tatt for gitt. Flere innflytelsesrike teologer argumenterte for en \u00abGud er d\u00f8d-teologi\u00bb, og \u00abreligionsl\u00f8s\u00bb eller \u00abateistisk kristendom\u00bb.<sup><span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/sup> I andre kristne sammenhenger ble det mobilisert for \u00e5 demme opp mot den \u00abateistiske b\u00f8lgen\u00bb og sekulariserende trender i den moderne kulturen.<\/p><p><b>Gjenfortrylling av verden<\/b><\/p><p>De seneste \u00e5rtiene har fortellingen om modernitetens vei mot det religionsl\u00f8se samfunnet imidlertid sl\u00e5tt store sprekker. Samfunnsforskere har konkludert med at sekulariseringen av samfunnet langt ifra er s\u00e5 entydig \u00e5 forst\u00e5. Den felles kulturelle \u00abparaplyen\u00bb som de store religionene utgjorde, har definitivt m\u00e5ttet vike for et mer mangetydig religi\u00f8st landskap. Nasjoner og folk samler seg ikke lenger p\u00e5 samme m\u00e5te rundt de samme religi\u00f8se fortellingene og tradisjonene. Trosforestillinger og praksis er i endring, men disse endringene er ikke entydige. Ateismens n\u00e6rt forest\u00e5ende triumf er betydelig overdrevet.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Allerede p\u00e5 Webers tid utfordret den engelske katolske forfatteren og satirikeren G.K. Chesterton (1874\u20131936) tesen om en avfortrylling i form av religionens d\u00f8d: N\u00e5r menneskene slutter \u00e5 tro p\u00e5 Gud, betyr det ikke at de ikke lenger tror p\u00e5 noe som helst. Snarere begynner de \u00e5 tro p\u00e5 hva som helst! Til tross for at \u00absitatet\u00bb snarere er en parafrase av Chesterton, formidler det hans skr\u00e5 ironiske blikk, allerede ved begynnelsen av 1900-tallet, for en kulturell trend som sosiologene hundre \u00e5r senere fremhever: Religi\u00f8siteten forsvinner ikke, men antar nye og ofte mer individualiserte former.<\/p><p>Slik mange religionssosiologer ogs\u00e5 vil hevde, er det i dag ikke vanskelig \u00e5 finne spor av det vi kan kalle en \u00abgjenfortrylling av verden\u00bb\u00a0\u2013 i litteraturen, i kunsten, i musikken, og i filosofien. Da blir f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l sentralt: P\u00e5 hvilken m\u00e5te gj\u00f8r religi\u00f8se forestillinger og gudstro seg gjeldende i v\u00e5r samtidskultur? Hvilke forestillinger er p\u00e5 vikende front, hvilke er stabile, og hvilke gjenoppst\u00e5r, kanskje i \u00abresirkulert\u00bb, eller endret form? Og hvordan forholder kirken seg til et aldrende Europa i endring? Vi kunne sp\u00f8rre med den franske forfatteren Emmanuel Carr\u00e8re, som i lys av kampen med sin egen tro og ikke-tro, sier:<\/p><p style=\"padding-left: 40px\">Kyrkja set ikkje lenger dagsorden, tida hennar er forbi, og det er vanskeleg \u00e5 seie om kyrkja i sin h\u00f8ge alder ... no tenderer mest mot krakilsk senilitet eller mot den klare visdommen som ein \u00f8nsker seg ... n\u00e5r ein tenkjer p\u00e5 sin eigen alderdom.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><b>Tidens tegn<\/b><\/p><p>I \u00e5rets SEGL \u00f8nsker vi \u00e5 bidra til \u00e5 unders\u00f8ke og utfordre noe av tematikken fra fortellingen om \u00abGuds d\u00f8d\u00bb. Som et \u00e5rsskrift for religion og samfunn, har SEGL naturlig nok p\u00e5 ulike m\u00e5ter tematisert religionens rolle i samfunnet gjennom de ti \u00e5rene siden lanseringen av den f\u00f8rste utgaven i 2012. Det katolske perspektivet har vi fors\u00f8kt \u00e5 sammenfatte og belyse ikke som et blikk \u00abutenfra\u00bb, men ut fra forst\u00e5elsen av at for kirken og katolsk tradisjon er intet menneskelig fremmed.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Slik Det andre vatikankonsilet formulerte det,<br \/>er det \u2026<\/p><p style=\"padding-left: 40px\">\u2026 til enhver tid Kirkens plikt \u00e5 granske tidens tegn og tyde dem i Evangeliets lys. S\u00e5ledes vil den kunne svare p\u00e5 menneskenes stadig tilbakevendende sp\u00f8rsm\u00e5l om meningen med det n\u00e5v\u00e6rende og det kommende liv, og deres innbyrdes forhold, p\u00e5 en m\u00e5te som svarer til hver enkelt generasjons behov. Derfor m\u00e5 vi kjenne og forst\u00e5 den verden vi lever i, med dens forh\u00e5pninger, lengsler og ofte dramatiske aspekter.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Om katolsk kristendom virkelig skal representere en helhetlig og integrert humanisme, slik den springer ut av fra troen p\u00e5 Jesus som den sanne Gud og det sanne mennesket, er konsilets kall til \u00e5 \u00abkjenne den verden vi lever i\u00bb, og \u00abde gleder og h\u00e5p, den sorg og angst som v\u00e5re dagers mennesker f\u00f8ler\u00bb, et ufrakommelig imperativ. I dette ligger ogs\u00e5 et kall til \u00e5 lytte til hvordan gleden og h\u00e5pet, sorgen og angsten kommer til uttrykk, ogs\u00e5 n\u00e5r dette skjer p\u00e5 m\u00e5ter som er p\u00e5 kollisjonskurs kirkens tro og l\u00e6re.<\/p><p>Gjennom artiklene i \u00e5rets SEGL fors\u00f8ker vi alts\u00e5 \u00e5 ha et s\u00e6rlig blikk for hva som faktisk r\u00f8rer seg i samfunnet rundt oss. Hvilke tros- og h\u00e5psforestillinger lever i kulturen i dag; i litteraturen, kunsten og musikken, og i filosofien? Hvilke str\u00f8mninger i kulturen finner vi som p\u00e5 ulike vis faktisk forholder seg til kristen tro og tradisjon? P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan vi forholde oss til disse, og inng\u00e5 i dialog med dem? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som ber\u00f8rer kjernen av SEGLs \u00abprogram\u00bb, ikke bare for \u00e5rets utgave, men for samtlige ti \u00e5rs publikasjoner. Det handler alts\u00e5 om \u00e5 forholde seg til troen, og troens stilling i et samfunn i endring.<\/p><p><b>Religion i kulturen<\/b><\/p><p>En relativt stor vekt legger vi p\u00e5 stemmer fra kulturfeltet som nettopp gir en stemme til str\u00f8mninger i kulturen. Vi presenterer artikler om Karl Ove Knausg\u00e5rd (Kari L\u00f8vaas), Michel Houellebecq (Heidi-Marie Lindekleiv) og Jon Fosses forfatterskap (Tom Egil Hverven). Dag Solstads forfatterskap avlegges en visitt (Eivor Andersen Oftestad), og Tom Egil Hvervens bok <i>\u00c5 lese etter troen <\/i>omtales (Eivor Andersen Oftestad). Videre finnes artikler om religi\u00f8se spor, tendenser og fortolkningsmuligheter i kunst- og musikktenkning (Geir Uthaug og \u00d8ivind Vark\u00f8y), og om kristne elementer i popartisten Lady Gagas utvilsomt utfordrende musikkvideoer (Marita Buanes Djupvik). Vi presenterer ogs\u00e5 i \u00e5rets SEGL tekster om tros- og h\u00e5psforestillinger i den filosofiske diskursen, bl.a. om transhumanisme (Einar Duenger B\u00f8hn), og en omtale av Peter Sloterdijks bok <i>Nach Gott <\/i>(Morten Carlsen).<\/p><p>Disse artiklene gir oss ikke et systematisk blikk. Samlet gir de likevel et inntrykk av hvordan et nettverk av tr\u00e5der fra en kristen tradisjon stadig plukkes opp og anvendes p\u00e5 nye m\u00e5ter. Slike eksempler bidrar til \u00e5 understreke noe av det samme som ble l\u00f8ftet frem i avisen V\u00e5rt Land 27. juni i \u00e5r. Tankegods fra en kristen kultur l\u00f8ftes i enkelte sammenhenger frem med en fornyet interesse. I Sverige snakker man om en \u00abkristen kulturtrend\u00bb. Forfatteren og teologen Joel Halldorf skriver blant annet om hvordan kristendommen n\u00e5 f\u00e5r mer plass i Sveriges store kulturredaksjoner. Det kan synes som om eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l slett ikke er lite relevante. Over flere \u00e5r mener man \u00e5 se en tendens til at flere skaper og skriver om kultur knyttet til Bibelen og den kristne tradisjonen\u00a0\u2013 dette i motsetning til den sekul\u00e6re tendensen i kulturlivet etter andre verdenskrig og frem til 1990-tallet. V\u00e5r egen Karl Ove Knausg\u00e5rd nevnes som eksempel p\u00e5 en forfatter som uten selv \u00e5 erkl\u00e6re seg som kristen, skriver b\u00f8ker hvor kristen tematikk er sterkt n\u00e6rv\u00e6rende.<\/p><p>Mange moderne intel\u00ad\u00ad-<br \/>lektuelle\u00a0\u2013 forfattere, kunst\u00ad-nere, musikere og filosofer\u00a0\u2013 forholder seg alts\u00e5 n\u00e6rt til b\u00e5de religion og teologiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Selv den mer militante \u00abnyateismen\u00bb som preget popul\u00e6rkulturen i ti\u00e5ret etter 11. september 2001, er p\u00e5 retur. Unge mennesker, s\u00e6rlig unge menn, som for 10\u201315 \u00e5r siden dannet store fanskarer rundt profilerte ateister som Richard Dawkins, Christopher Hitchens og Sam Harris, er i dag langt p\u00e5 vei avl\u00f8st av en Youtube-generasjon med fascinasjon for skikkelser som Jordan Peterson og hans inng\u00e5ende dialog med religionene generelt og kristendommen spesielt. Selv hans tre timer lange episoder med gjennomgang av bibelske tekster har millioner av lyttere. Mange tar ogs\u00e5 et steg videre, via popul\u00e6re youtubere som den ortodokse filosofen og ikonmaleren Jonathan Pageau, og n\u00e6rmer seg tradisjonell tro og kirke. Som Dagens N\u00e6ringsliv skrev i et oppslag over fem sider i sommer: \u00abDen ortodokse kirken er alternativmessen for menn\u00bb.<\/p><p><b>Fragmenter av kristendom i nye ideologiske kl\u00e6r<\/b><\/p><p>At sentrale kulturakt\u00f8rer formidler dype innsikter med en \u00e5penbar klangbunn i kristen tradisjon, understreker at kristendommen fortsatt har dype r\u00f8tter og gjennomsyrer kulturen p\u00e5 mange niv\u00e5er. Til tross for slike trender er det likevel ingen tvil om at kristendommens tradisjonelle rolle som samlende virkelighetsfortolker er betydelig endret. En s\u00e6rlig utfordring er det n\u00e5r brokker av kristne narrativer og forestillinger benyttes i sammenhenger der helheten bryter p\u00e5 dypt vann med en kristen virkelighetsforst\u00e5else.<\/p><p>I tidligere SEGL-utgaver har vi diskutert varianter av nyere humanistiske retninger som i realiteten kolliderer med et kristent humanistisk menneskesyn. Dette gjelder blant annet den s\u00e5kalte <i>transhumanismen<\/i>. En sentral tanke i transhumanistisk filosofi er at vi ved teknologiens hjelp b\u00f8r s\u00f8ke \u00e5 forbedre mennesket, blant annet ved \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forhindre aldring og d\u00f8d. N\u00e5r vi trykker en artikkel som beskriver transhumanismens tenkning i st\u00f8rre grad fra et \u00abinnenfraperspektiv\u00bb, betyr det at dette er en bevegelse vi mener det er viktig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5, b\u00e5de med tanke p\u00e5 hvilke intensjoner som ligger bak, og med et kritisk blikk for hvor dens tenkning atskiller seg fra en kristen humanisme.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Den skarpe utfordringen handler ikke bare om hvilke konsekvenser menneskesynet transhumanismen synes \u00e5 reflektere, kan f\u00e5 for v\u00e5r h\u00e5ndtering av svakhet, lidelse, funksjonshemming, barndom og alderdom, men ogs\u00e5 at deler av tankegodset og argumentasjonen er <i>gjenkjennelig<\/i> fra en kristen tradisjon. Selv om antallet uttalte transhumanister er relativt begrenset, er det elementer i denne tenkningen som preger store deler av samfunnet\u00a0\u2013 langt inn i kristne rekker. Forestillinger om hva mennesket er, og hva som er v\u00e5rt m\u00e5l, preges i stadig st\u00f8rre grad av forestillinger som b\u00e5de l\u00e5ner fra og vesentlig endrer et kristent tankegods om mennesket. For\u00a0\u2013 som Kari L\u00f8vaas poengterer i sin artikkel i \u00e5rets SEGL om Knausg\u00e5rds romaner <i>Morgenstjernen <\/i>og <i>Ulvene fra evighetens <\/i>skog:<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p style=\"padding-left: 40px\">I takt med den rasjonelle vitenskapens framvekst har oppstandelsen blitt allegorisert og \u00e5ndeliggjort. Det paradoksale, og egentlig fantastiske ... er at troen p\u00e5 kroppens oppstandelse og p\u00e5 evig liv da dukker opp i vitenskapen! <span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Ogs\u00e5 derfor er det viktig \u00e5 kjenne og forholde seg til denne tenkningen.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>I likhet med andre moderne ideologier som kan sies \u00e5 inkorporere sekulariserte elementer av den kristne forestillingsverdenen, finner vi her en annen visjon av mennesket. Den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams, fremhevet en gang at s\u00e5kalt posthumanisme, og vi vil tilf\u00f8ye transhumanisme, har vansker med \u00e5 elske det som bare <i>er. <\/i>Det man til syvende og sist elsker, er ikke verden eller menneskeheten slik den er, men noe annet, det som kanskje finnes p\u00e5 \u00abden andre siden av \u00e5sryggen\u00bb. Selv s\u00e5 Williams det som en sentral oppgave \u00e5 elske de sidene ved tilv\u00e6relsen som ikke f\u00f8lger menneskets agenda, aspekter ved v\u00e5r verden som vi ikke eier, som ikke ligger der for \u00e5 kunne bli manipulert, eller som ressurser for v\u00e5r egen makt.<\/p><p><b>Forskansning og bolverk<\/b><\/p><p>Kritikkens kunst inneb\u00e6rer en aktiv lytting. Det er mulig \u00e5 anerkjenne lengsel, h\u00e5p og gode intensjoner mennesker har for \u00e5 slutte seg til ulike ideologiske agendaer. I m\u00f8te med et uoversiktlig landskap av kryssende ideologier og trosforestillinger, kan det v\u00e6re fristende \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne tilbake til en \u00abtrygg grunn\u00bb ut fra en dr\u00f8m om kontroll og sikkerhet. Faren er ogs\u00e5 at vi fortaper oss i elendighetsbeskrivelser av samtidskulturen ut fra en mer eller mindre fatalistisk forestilling om at kristendommen er d\u00f8ende, og at samfunnet i \u00f8kende grad beveger seg bort fra dens forestillingsverden og verdier.<\/p><p>Hva konsekvensene vil v\u00e6re av kristendommens stadig mer marginaliserte rolle i kulturen, er ikke gitt. Det vi vet, er at kristendommen p\u00e5 grunnleggende vis har formet v\u00e5r sivilisasjon, dens strukturer og tenkning, og ikke minst synet p\u00e5 mennesket. Et kritisk blikk p\u00e5 ideologier og str\u00f8mninger som vinner frem i samfunnet, er b\u00e5de viktig og n\u00f8dvendig. Samtidig m\u00e5 vi unng\u00e5 \u00e5 blendes av kirkens fortid, eller la oss besn\u00e6re av r\u00f8ster som f\u00f8rst og fremst ser kirkens nytteverdi; som et bolverk for en kulturell forskansning. Vi trenger ikke l\u00f8fte blikket lenger enn til den p\u00e5g\u00e5ende krigen i dagens Europa for \u00e5 se konturene av hvor lett kirken slik kan fanges inn i et uhyggelig m\u00f8nster og en farlig retorikk.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>At kirken har v\u00e6rt en sivilisatorisk b\u00e6rebjelke i europeisk historie b\u00e5de i \u00f8st og vest, er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at den har v\u00e6rt av avgj\u00f8rende betydning for enhver statsmakt. Men i en ny kulturell situasjon er det viktig \u00e5 skjelne: Kirkens oppgave er ikke \u00e5 forsvare sine privilegier og sin posisjon. Langt mindre er den \u00e5 v\u00e6re et \u00abbolverk\u00bb. Kirken er kulturb\u00e6rer fordi den er et levende kulturelt, kultisk (gudstjenestefeirende) fellesskap. Dens oppgave er f\u00f8rst og fremst \u00e5 forsvare menneskene og forkynne og forsvare evangeliet.<\/p><p>Historien om kristendommens rolle i v\u00e5r kultur, og til europeisk fyrste- og keisermakt, er en sammensatt fortelling. En 1700 \u00e5r lang \u00abkonstantinsk \u00e6ra\u00bb er utvilsomt ved sin ende, men en nostalgisk dr\u00f8m om forgangne tider der fyrsten krevde lydighet og tilslutning til sin kristendom, er i denne situasjonen en sv\u00f8pe. Der makten innf\u00f8rer menneskefiendtlige ideologier, har kirken b\u00e5de rett og plikt til \u00e5 heve sin r\u00f8st i protest. Men der kirken g\u00e5r inn i rollen som agitator for maktens forskansning mot forfallet, har den allerede tapt kulturen, og langt verre; tapt seg selv.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><b>Sivilisasjonsbygger eller motkultur?<\/b><\/p><p>Kirken i Europa har en unik historisk mulighet til \u00e5 finne sin rolle p\u00e5 ny, ja, til \u00e5 finne seg selv p\u00e5 ny. Fortsatt som sivilisasjonsbygger, men i mindre grad med innflytelse over storsamfunnets institusjoner og strukturer. Fortsatt som kulturb\u00e6rer, men f\u00f8rst og fremst som de fattige og s\u00e5rbares forsvarer, og i en mer marginalisert og profetisk rolle, og derfor ogs\u00e5 i langt st\u00f8rre grad motkulturell, slik Eivor Andersen Oftestad skriver i sin artikkel i \u00e5rets SEGL. Her dr\u00f8fter hun noen perspektiver p\u00e5 kirkens rolle i samtidskulturen og diskuterer tre ulike tre ulike modeller: a) kristendommen er d\u00f8ende; b) kristendommen gjennomsyrer kulturen; og c) kristendommen er kalt til \u00e5 v\u00e6re motkultur og st\u00e5r i <i>motsetning<\/i> til samtidskulturen.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>I artikkelen tar Oftestad utgangspunkt i den franske forfatteren Michel Houellebecq og hans beskrivelse i romanen <i>Underkastelse<\/i> av hvordan kristendommens kraft tilh\u00f8rer fortiden. Samtidig representerer den en nostalgisk lengt. Heidi Marie Lindekleiv g\u00e5r i sin artikkel dypere inn i Houellebecqs ideologiske posisjonering og det problematiske ved at kristendommen kobles til reaksjon\u00e6re politiske krefter og p\u00e5 den m\u00e5ten instrumentaliseres i en ideologisk kulturkamp. Slik de katolske forfatterne Charles P\u00e9guy og Jacques Maritain viste en annen vei\u00a0\u2013 mot en kristendom som ikke lar seg fange av politiske ideologier \u2013, peker ogs\u00e5 Oftestad mot en kristen praksis og et kristent fellesskap som formidler the <i>real stuff<\/i>: feiringen av Kristi seier over d\u00f8den, og et ekte h\u00e5p.<\/p><p>Selv om Oftestad konkluderer med \u00e5 peke p\u00e5 kirkens profetiske og motkulturelle rolle, er det til en viss grad mulig \u00e5 sammenholde modellene hun beskriver: Kirken er p\u00e5 sitt beste b\u00e5de kulturb\u00e6rer, sivilisasjonsbygger og en motkulturell r\u00f8st med et profetisk blikk p\u00e5 samfunnet. Historikeren Tom Holland, som Oftestad viser til, har ogs\u00e5 rett i at kristendommens tankegods p\u00e5 grunnleggende vis har gjennomsyret kulturen, slik at mye av v\u00e5r tids ideologier fortsatt mer eller mindre ubevisst er dypt preget av den. Selv sekulariseringsprosessen kan, slik Erling Rimehaug i sin artikkel presenterer fra Charles Taylors <i>A secular Age<\/i>, vanskelig forst\u00e5s uten dens r\u00f8tter i et kristent virkelighetssyn.<\/p><p>Da Augustin p\u00e5 begynnelsen av 400-tallet skrev sitt store verk <i>De civitate Dei<\/i> (\u00abOm Guds by\u00bb), var det med utgangspunkt i det sjokkerende faktum at Roma, Den evige stad, var falt for plyndringen av visigoterne. Augustin og hans samtidige var vitne til at det mektige Romerriket sto p\u00e5 randen av kollaps. Fra politisk hold og ledende intellektuelle kom anklagene: Dette skyldes gudenes vrede. Den kristne Gud er, som keiser Julian hadde hevdet noen ti\u00e5r tidligere, en svak og maktesl\u00f8s Gud som slett ikke er i stand til \u00e5 beskytte imperium og sivilisasjon.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Augustins svar i 22 bind er blant de mange sentrale kristne verkene som har preget europeisk tenkning, ikke minst politisk filosofi. Poenget i denne sammenhengen er imidlertid Augustins intensjon om \u00e5 formidle h\u00e5p midt i denne kritiske situasjonen: Gud har slett ikke sviktet eller forlatt oss. Han fortsetter ufortr\u00f8dent med \u00e5 bygge et annet rike, sitt eget rike, frem mot fullendelsen. Kirken setter ikke sitt h\u00e5p til denne verdens imperiers suksess, heller ikke n\u00e5r keiseren og imperiet er kledd i kristne gevanter. Kirken engasjerer seg for samfunnets ve og vel p\u00e5 alle niv\u00e5er, men det er fordi den representerer et langt st\u00f8rre og viktigere prosjekt som handler om menneskenes evige fremtid. Her er ingen motsetning. Nettopp fordi kirkens h\u00e5p strekker seg utover den n\u00e5v\u00e6rende sivilisasjonens horisont, fortsetter den \u00e5 bidra til \u00e5 bygge gode, rettferdige samfunn, uavhengig av imperiers vekst og fall.<\/p><p><b>D\u00f8d eller levende?<\/b><\/p><p>Det er viktig \u00e5 st\u00e5 i dialog med kulturelle akt\u00f8rer og alle mennesker \u00abav god vilje\u00bb som p\u00e5 ulikt vis bidrar til \u00e5 reise de store eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det handler om \u00e5 bevare en dybdedimensjon, en dimensjon vi ikke kan og vil leve uten, \u00e5 bidra til \u00e5 forme en motkultur overfor en overfladiskhet som vil kunne \u00abforvandle mennesket, slik vi har kjent det gjennom fem tusen \u00e5r med nedtegnet historie, til det ugjenkjennelige\u00bb.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Gud er slett ikke d\u00f8d. Gudsforestillinger lever videre, og menneskene s\u00f8ker stadig eksistensielle svar p\u00e5 \u00abden sorg og angst som de f\u00f8ler\u00bb, slik konsilfedrene uttrykte det. Den kristne Gud er mer enn svaret vi gir angsten v\u00e5r. For mange kan likevel den eksistensielle angsten v\u00e6re hans m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re seg kjent for oss p\u00e5. I dette ligger det ogs\u00e5 et h\u00e5psperspektiv. Da er det ikke troen som er illusjonen<i>,\u00a0<\/i>men snarere det som f\u00e5r oss til \u00e5 tvile p\u00e5 troen, slik mystikerne\u00a0<i>vet. <\/i>Ved \u00e5 holde dette h\u00e5pet levende forbinder vi oss med den \u00e5nden som har inspirert mennesker til \u00e5 bygge katedraler og Bach til \u00e5 skrive sin musikk.<\/p><p>Det kristne h\u00e5pet er samtidig et h\u00e5p som strekker seg langt utover storheten og skj\u00f8nnheten i katedralene og Bachs musikk. All skj\u00f8nnhet den kristne tradisjonen har frembragt, forblir en bleknende avglans av den skj\u00f8nnheten kunstverkene peker mot\u00a0\u2013 den skj\u00f8nnheten Augustin fant hos den Gud han trodde han kjente, og forlot i sin ungdom. \u00abSent kom jeg til \u00e5 elske deg\u00bb, beklager han seg i sine bekjennelser, \u00absent kom jeg til \u00e5 elske deg, du skj\u00f8nnhet, s\u00e5 gammel og evig ny!\u00bb. I ettertid kan han likevel lese sin lange vandring og omveier bort fra Gud som Guds kj\u00e6rlige og n\u00e5defulle vandring mot ham. Slik vitner den gamle kirkefaderens biografi om h\u00e5pet for en kultur som forkynner at den Gud vi trodde vi kjente er avg\u00e5tt ved d\u00f8den.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Her skjuler i det minste den hemmeligheten seg som kirken trenger \u00e5 se som sin store mulighet: \u00e5 gjenoppdage friskheten i evangeliet, \u00e5 avsl\u00f8re omr\u00e5dene der kirken selv har latt seg prege av dekadens og sl\u00f8vhet og gitt Europas folk stener for br\u00f8d. Der vi har formidlet v\u00e5r egen storhet og prektighet sammen med et blodfattig, blekt og bistert gudsbilde, m\u00e5 vi erkjenne v\u00e5r egen skyld i at kulturen har \u00f8nsket \u00e5 erkl\u00e6re denne Gud for d\u00f8d. Samtidig kan vi med fornyet frimodighet synge om den evig nye skj\u00f8nnhet Augustin gjenoppdaget: \u00abHan var d\u00f8d, men se, han lever!\u00bb<\/p><p><b>Peder K. Solberg<\/b> er f\u00f8rstelektor i i teologi, religion og filosofi ved NLA H\u00f8gskolen.<\/p><p><b>\u00d8ivind Vark\u00f8y<\/b> er professor i musikkpedagogikk og musikkvitenskap ved Norges musikkh\u00f8gskole.<\/p><p>&nbsp;<\/p><hr \/><p><strong>Noter<\/strong><\/p><p>&nbsp;<\/p><p>1. Friedrich Nietzsche: <i>Die fr\u00f6hliche Wissenschaft<\/i>, bok 3, s. 125,<\/p><p>2. Hannah Arendt: <i>Mennesket i dystre tider <\/i>(Pax forlag 2022),<br \/>s. 73.<\/p><p>3. Rune Slagstad: \u00abReligionens d\u00f8d?\u00bb, i Rune Slagstad:<i> Spadestikk 1967\u20132012 <\/i>(Fagbokforlaget 2012), s. 190.<\/p><p>4. Marcus Tullius Cicero (106\u201343 f. Kr): <i>Tusculanae Disputationes<\/i>, I, XIII,30<\/p><p>5. Jf. Thomas J.J. Altizer (1927\u20132018), Gabriel Vahanian (1927\u20132012), William Hamilton (1924\u20132012), Don Cupitt (1934\u2013) og andre.<\/p><p>6. Jf. Peter Berger: <i>The Sacred Canopy: Elements of a Sociological Theory of Religion<\/i> (N.Y: Doubleday 1967). Bergers bok er blitt kalt den mest innflytelsesrike religionssosiologiske studien siden Weber. De senere \u00e5rene har Berger i ulike sammenhenger g\u00e5tt bort fra sin hovedtese fra denne boken. \u00abI was wrong about secularization\u00bb, skriver han, \u00abbut right about pluralism\u201d. Berger i Heelas m.fl: <i>Peter Berger and the Study of Religion <\/i>(London: Routledge 2013), s. 194.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>7. Sitatet stammer ikke direkte fra Chesterton selv. Det er en parafrasering basert p\u00e5 flere sitater og dukker f\u00f8rste gang opp i Emile Cammaerts\u2019 biografi <i>The Laughing Prophet <\/i>fra 1937. Se https:\/\/www.chesterton.org\/ceases-to-worship\/<\/p><p>8. Emmanuel Carr\u00e8re: <i>Riket <\/i>(Oslo: Pelikanen 2020), s. 489.<\/p><p>9. Det annet vatikankonsil: \u00abGaudium et Spes\u00bb, 4, i Fredik Hansen (red.): <i>Det annet vatikankonsil \u2013 dokumenter<\/i> (St. Olav forlag 2013).<\/p><p>10. Jf. Paul VI: \u00abPopulorum Progressio\u00bb, 1967.<\/p><p>11. Dagens N\u00e6rlingsliv 10. juni 2022.<\/p><p>12. Se for eksempel lederartikkelen i SEGL 2017, s. 7\u201311.<\/p><p>13. Ibid.<\/p><p>14. \u00abMatters of Life and Death: Rowan Williams and John Grey in conversation\u00bb, i <i>The New Statesman. <\/i>www.newstatesman.com\/2018\/11\/john-grey-rowan-williams-conversation-christianity-atheism-cambridge-litterature-festival <span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>15. Hannah Arendt: <i>Mennesket i dystre tider <\/i>(Oslo: Pax forlag 2022), s. 90.<\/p><p>16. Augustin: <i>Bekjennelser<\/i> 10,27.<\/p><p>17. Olov Hartmann: \u00abLivet vant, dets navn er Jesus\u00bb, i <i>Lov Herren \u2013 katolsk salmebok<\/i> (St. Olav forlag<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>&nbsp;<\/p><p>&nbsp;<\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-1414\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse1414\" aria-controls=\"collapse1414\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2021<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse1414\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-1414\"> <div class=\"ea-body\"><p><strong>Peder K. Solberg (red.)<\/strong><\/p><h2>En gjensidig utveksling av gaver<span class=\"Apple-converted-space\"><br \/><\/span>Om Kirkens \u00abandre lunge\u00bb<\/h2><blockquote><p>Vi kan ikke puste som kristne\u00a0\u2013 og jeg vil understreke ikke minst som katolikker\u00a0\u2013 med kun \u00e9n lunge; man m\u00e5 ha to lunger, det vil si den \u00f8stlige og den vestlige.<\/p><\/blockquote><h6 style=\"padding-left: 440px\">Johannes Paul II<sup>1<\/sup><\/h6><p><em>Kirken m\u00e5 puste med begge lunger! Det var Yves Congar, en av de sentrale teologene ved Det annet vatikankonsil, som brakte denne metaforen inn i Kirkens \u00f8kumeniske vokabular om forholdet mellom kirkene i \u00f8st og vest.<sup>2<\/sup> En teologi som vil v\u00e6re virkelig katolsk, m\u00e5 aktivt v\u00e6re i dialog med bredden av de gamle kirkelige tradisjonene, mente han. Andre hadde brukt den samme metaforen tidligere,<sup>3<\/sup> men det var under pave Johannes Paul II den for alvor ble etablert og utfoldet som tolkningsn\u00f8kkel for Den katolske kirkes selvforst\u00e5else i m\u00f8te med kirkene i \u00f8st.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/em><\/p><p>Allerede ved begynnelsen av sitt pontifikat tok Johannes Paul metaforen i bruk og gjentok den ved flere anledninger. I encyklikaen <i>Ut unum sint<\/i> (\u00abAt de alle m\u00e5 v\u00e6re ett\u00bb) fra 1995 etablerer lungeanalogien et grunnpremiss for hans \u00f8kumeniske tenkning og inviterende tiln\u00e6rming til samtale, ogs\u00e5 om de vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene\u00a0\u2013 inkludert forst\u00e5elsen av hans eget Petersembete.<\/p><p>N\u00e5r \u00e5rets SEGL-tema er \u00abkirkens andre lunge\u00bb, betyr det med andre ord at det her skal handle om de \u00f8stlige kirkene. Som i SEGL 2020, hvor j\u00f8dedommen og forholdet mellom j\u00f8dedom og kristendom var temaet, danner ogs\u00e5 \u00e5rets tema en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom alle bidragene. Det inneb\u00e6rer ikke p\u00e5 noen m\u00e5te at vi har urealistiske ambisjoner om \u00e5 gi et dekkende bilde av \u00f8stkirkenes mangfoldige tradisjoner eller aktuelle \u00f8kumeniske perspektiver i m\u00f8te med disse tradisjonene. Artiklene i \u00e5rets Segl danner en bukett der b\u00e5de skj\u00f8nnhet og dufter fra disse tradisjonene forh\u00e5pentlig f\u00e5r vekke b\u00e5de nysgjerrighet og kj\u00e6rlighet til disse. Som bukett utgj\u00f8r dette likevel bare en \u00f8rliten smakebit av hele floraen.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><b>Det \u00f8kumeniske imperativet<\/b><\/p><p>Bakgrunnen for at vi har valgt dette temaet, er dels begrunnet generelt i det \u00f8kumeniske imperativet som har preget Kirken, s\u00e6rlig siden Det annet vatikankonsil. Vi har allerede nevnt Johannes Paul II, som gjennom hele sitt pontifikat var intenst opptatt av kristen enhet. Han ans\u00e5 arbeidet for enheten som sin fremste oppgave, noe som ikke minst uttrykkes i <i>Ut unum sint<\/i>. Engasjementet var p\u00e5 mange m\u00e5ter en arv etter hans forgjenger Johannes XXIII, som utvilsomt s\u00e5 m\u00e5let om st\u00f8rre enhet blant kristne som en sentral del av sin visjon for revitalisering av Kirken da han overraskende innkalte til et nytt konsil.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Her ble et vesentlig grunnlag for Kirkens fornyede tiln\u00e6rming til \u00f8kumenikken lagt, f\u00f8rst og fremst gjennom dekretet <i>Unitatis Redintegratio <\/i>(\u00abEnhetens gjenopprettelse\u00bb). I dekretet legges den samme forst\u00e5elsen av Kirken til grunn som vi gjenfinner i den dogmatiske konstitusjonen <i>Lumen Gentium <\/i>(\u00abLyset for alle folk\u00bb, eller \u00abOm Kirken\u00bb). Som folket Gud ved sin \u00c5nd har samlet til ett i Jesus Kristus, er Kirken kalt til \u00e5 vitne om det sanne lyset som har kommet til verden.<sup>4<\/sup> Hennes oppdrag med \u00e5 b\u00e6re dette vitnesbyrdet frem med \u00e9n r\u00f8st, er ogs\u00e5 et imperativ for kallet til kristen enhet i <i>Unitatis Redintegratio<\/i>.<\/p><p>Slik forankres kallet til kristen enhet i Jesu egen b\u00f8nn til Faderen: at de m\u00e5 v\u00e6re ett\u00a0\u2013 for at verden skal tro. Det er denne sammenhengen, betydningen av enheten for Kirkens misjon og oppdrag i verden, Johannes Paul II fremhever i <i>Ut unum sint<\/i>:\u00a0\u2013 \u00c5 tro p\u00e5 Kristus er \u00e5 s\u00f8ke enhet, skriver han. Samtidig reflekterer han over enhetens grunnlag og konkrete realisering, der distinkte kulturelle tradisjoner m\u00e5 st\u00e5 side om side som sted\u00adegne uttrykk for Kirkens kall til \u00e5 uttrykke det universelle gjennom det partikul\u00e6re. Kirkens katolisitet uttrykker seg slik ikke p\u00e5 et diffust og eterisk, tid- og stedl\u00f8st vis, men gjennom en pluralitet av r\u00f8ster p\u00e5 ulike steder til ulike tider som gjensidig beriker og utdyper hverandre i det felles vitnesbyrdet om Kirkens katolske tro, slik han ogs\u00e5 uttrykte det noen uker f\u00f8r offentliggj\u00f8ringen av <i>Ut unum sint<\/i>, i det apostoliske brevet <i>Orientale Lumen<\/i> (\u00abLyset fra \u00f8st\u00bb):<\/p><p>[Vi m\u00e5] innse at forkynnelsen av evangeliet b\u00e5de m\u00e5 ha dype r\u00f8tter i det som er s\u00e6regent for hver kultur, og v\u00e6re \u00e5pen for \u00e5 munne ut i en universalitet som inneb\u00e6rer en gjensidig berikende utveksling.<sup>5<\/sup><\/p><p>Behovet for denne utvekslingen av gaver mellom kirkelige tradisjoner handler ikke n\u00f8dvendigvis om behovet for \u00e5 hente inn noe <i>nytt<\/i> fra den andre, men like mye om inspirasjon og utfordring til nylesning og nytolkning av <i>egen<\/i> tradisjon. Det handler ikke om \u00e5 sluke eller la seg slukes, heller ikke om \u00e5 plukke litt av det man synes kan passe inn som krydder til egen tradisjon, l\u00f8srevet fra kontekst og helhet. Det handler om \u00e5 la fordypning, erfaring og erkjennelse i m\u00f8te med <i>den andre<\/i> bli en utfordring til \u00e5 \u00abkomme til seg selv\u00bb.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Det \u00f8kumeniske imperativet vektlegges p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te overfor de ortodokse kirkene i <i>Orientale Lumen<\/i>. Her markerer Johannes Paul II hundre\u00e5rsjubileet for Leo XIIIs encyklika <i>Orientalium Dignitas<\/i> (\u00abDe \u00f8stlige (kirkene)s verdighet\u00bb) fra 1894, hvor disse kirkenes historiske vitnesbyrd, kirkelige integritet og verdighet og behovet for forsoning mellom \u00f8st- og vestkirkene fremheves. Johannes Paul b\u00e5de utdyper og forsterker dette budskapet\u00a0\u2013 \u00abfor at korset ikke skal miste sin kraft\u00bb\u00a0\u2013 slik vi kan lese i utdraget fra dette apostoliske brevet som for f\u00f8rste gang er oversatt til norsk i \u00e5rets SEGL.<\/p><p><b>Norge mellom \u00f8st og vest<\/b><\/p><p>Med dette som utgangspunkt har valget om \u00e5 vie en SEGL-utgave til de \u00f8stlige kirketradisjonene ogs\u00e5 en mer umiddelbar n\u00e6rkontekst: Vi \u00f8nsker \u00e5 utfordre til nye perspektiver p\u00e5 v\u00e5re egne r\u00f8tter og v\u00e5r egen kristendoms vitalitet. Det handler om kristendommen her i Norge, b\u00e5de i et historisk og aktuelt perspektiv, og v\u00e5rt eget behov for \u00e5 n\u00e6res av bredden i den kristne tradisjonen.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Ikke bare slik at vi gj\u00f8r oss mer kjent med tradisjoner som er oss kulturelt fremmede. Mange av de ortodokse tradisjonene er jo nettopp det. Men vi \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne opp for refleksjon om reelle m\u00f8tepunkter, slik at vi ikke bidrar til en slagst religi\u00f8s orientalisme der vi fristes til en forenklet \u00abessensialisering\u00bb av \u00abden andre\u00bb som noe eksotisk og helt annerledes. Ambisjonen er \u00e5 l\u00f8fte frem noe av mangfoldet i den ortodokse tradisjonen, b\u00e5de historisk og aktuelt, som vi trenger \u00e5 st\u00e5 i <i>virkelig<\/i> dialog med, som utfordring til v\u00e5r egen kristendom. I denne sammenhengen er det derfor viktig ogs\u00e5 \u00e5 fremheve at \u00ab\u00f8stlig\u00bb kristendom er oss n\u00e6r, b\u00e5de historisk og aktuelt.<\/p><p>Nettopp i \u00e5r har St. Olav forlag kunnet markere en gledelig begivenhet: utgivelsen av den hittil mest omfattende helhetspresentasjonen av Den ortodokse kirke skrevet p\u00e5 norsk. Forfatteren, Caroline Serck-Hanssen, er ogs\u00e5 representert i \u00e5rets SEGL, med en spennende tekst om de s\u00e5kalte russerb\u00e5tenes handelstrafikk i Nord-Norge fra 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Boken er selvsagt ogs\u00e5 utf\u00f8rlig anmeldt i \u00d8ystein Lieds bokessay.<\/p><p>En slik utgivelse representerer ikke bare en akademisk interesse. Den \u00f8kende oppmerksomheten om de \u00f8stlige, ortodokse kirkene her i Norge avspeiler en utvikling som ogs\u00e5 bevisstgj\u00f8r oss p\u00e5 Norges egne historiske posisjon p\u00e5 grensen mellom \u00f8st og vest. Ortodokse kirkers raske vekst i Norge de siste ti\u00e5rene, f\u00f8rst og fremst gjennom innvandring, bidrar til at denne posisjonen ogs\u00e5 p\u00e5 nytt aktualiseres.<\/p><p>Allerede i kristningstiden hadde kongene fra Olav Tryggvason og Olav Haraldsson til Magnus den gode og Harald Hardr\u00e5de alle lengre opphold i Novgorod og Kiev, og varige n\u00e6re forbindelser \u00f8stover. Harald tok s\u00e5gar med seg den russiske fyrstedatteren Jelisaveta til Norge, hvor hun ble hans dronning Ellisiv.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Alt dette var f\u00f8r den gjensidige ekskommunikasjonen mellom paven og Konstantinopel-patriarken i 1054, som ettertiden markerer som det \u00abendelige bruddet\u00bb mellom \u00f8st- og vestkirken. Hvor endelig det var, kan diskuteres. Kontakt og forbindelser ble opprettholdt p\u00e5 mange niv\u00e5er. Velkjent er Sigurd Jorsalfares opphold hos den gjestfrie keiser Alexios I i Miklagard (Konstantinopel). Mange av mennene hans ble igjen for \u00e5 tjene keiseren der, forteller Snorre.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>For bysantinernes del har nok det fjerde korstoget i 1204 (som riktignok ble ford\u00f8mt av paven) satt dypere og mer varige spor i den kollektive hukommelsen. Plyndringen av Konstantinopel p\u00e5f\u00f8rte det kristne keiser\u00add\u00f8mmet i \u00f8st varige svekkelser, hvor mange trekker linjer frem til 1453 og Konstantinopels endelige fall.<\/p><p>Selv om det f\u00f8rst og fremst er den kirkelige og ikke politiske historien vi er opptatt av her, er det ikke til \u00e5 komme forbi at disse h\u00f8rer n\u00e6rt sammen i europeisk kultur. Pave Johannes Paul IIs bruk av lunge-begrepet hadde utvilsomt ogs\u00e5 en europeisk komponent, som en understrekning av den \u00e5ndelige arven i det moderne europeiske prosjektet. N\u00e5r vi snakker om \u00f8stkirkene, er perspektivet imidlertid vesentlig videre.<\/p><p>Som s\u00e5dan er et begrep som <i>\u00f8stkirkene<\/i> tvetydig. Ofte tenker vi f\u00f8rst og fremst p\u00e5 kirkene i det \u00f8stlige romerske og senere bysantinske riket og avleggere fra disse kirkene. Kirken spredte seg imidlertid tidlig langt utenfor det romerske imperiets grenser. Antiokias patriark, og senere metropolitten i Bagdad, hadde oversyn over en kirkelig ekspansjon over enorme omr\u00e5der \u00f8stover. Denne syriske kirkegrenen utgjorde hoveddelen av det vi gjerne kaller de orientalske (som jo ogs\u00e5 betyr \u00f8stlige) kirkene. Disse kommer vi tilbake til nedenfor. Men da Konstantinopel falt, var ogs\u00e5 tyngdepunktet for hovedgrenen av kirken med bysantinsk bakgrunn allerede flyttet nord\u00f8stover i slaviske omr\u00e5der, med et nytt kirkelig hovedsete i Moskva.<\/p><p>Fortsatt tilh\u00f8rer i dag godt over halvparten av alle ortodokse kristne patriarkatet i dette \u00abtredje Roma\u00bb, og det er herfra misjon\u00e6rer ogs\u00e5 n\u00e5dde norske nord\u00adomr\u00e5der p\u00e5 reformasjonstiden. F\u00e5 er klar over at moderne grensedragninger i nord mellom Norge og Russland delvis er et resultat av forhandlinger om kirkelige jurisdiksjoner.<sup>6<\/sup> Nettopp grensene i nord minner oss om det faktum at to av tre av v\u00e5re naboland (Russland og Finland) har ortodokse nasjonalkirker, og at Norge rent faktisk ligger p\u00e5 grensen mellom \u00f8st og vest i kirkelig forstand. N\u00e5r Den katolske kirke igjen er i ferd med \u00e5 vokse seg stor her i landet, og s\u00f8ker sine r\u00f8tter, sin stedegenhet og den katolske arven fra f\u00f8r reformasjonen, er dette et vesentlig perspektiv.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Samtidig er det ikke bare Den katolske kirke som vokser i Norge. Prosentvis er Den ortodokse kirke samlet det raskest voksende trossamfunnet i landet, og p\u00e5 god vei til \u00e5 utfordre pinsebevegelsen som det nest st\u00f8rste kristne trossamfunnet utenfor Den norske kirke. Fra katolsk hold er dette en utvikling vi m\u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig oppmerksomme p\u00e5. De \u00f8kumeniske relasjonene, og utfordringen om \u00e5 puste med to lunger, handler ikke bare om de store kirkelige sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 den globale arenaen. Det handler om v\u00e5re nabofellesskap i byene mange av oss bor i. Nettopp her i lille Norge er v\u00e5r plass i grenseland mellom \u00f8st og vest i ferd med \u00e5 gi oss veldig konkrete muligheter for \u00e5 ta det viktigste av alle \u00f8kumeniske kall p\u00e5 alvor.<\/p><p>Kanskje er dette \u00e5 ta store ord i sin munn, men det kan begrunnes. Slik splittelsen mellom kristne og j\u00f8der allerede i tidlig kristen tid kan sies \u00e5 ha f\u00e5tt varige f\u00f8lger for kirken, slik har splittelsen mellom de ortodokse og katolske kirker lagt grunnlag for et \u00abatskillelsens rasjonale\u00bb som uten tvil ogs\u00e5 har p\u00e5virket de senere historiske kirkelige bruddene. Om disse s\u00e5rene skal leges, er det avgj\u00f8rende \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 overvinne utfordringene i m\u00f8te med de kirkene som sammen med Den katolske kirke b\u00e6rer fylden av arven fra oldkirken, dens fedre og konsiler, i sakramenter og det liturgiske livet, og ikke minst i de kirkelige embetene. Ogs\u00e5 i bestrebelsene mot en bredere kristen enhet er det avgj\u00f8rende \u00e5 puste med to lunger.<\/p><p><b>Kirken er ikke latinsk!<\/b><\/p><p>Tolkningene av lungemetaforen er i og for seg ganske umiddelbare: Kirkene i \u00f8st og vest tilh\u00f8rer samme legeme, og dermed ogs\u00e5 hverandre. De deltar i et gjensidig samspill og deler det samme \u00e5ndedrett, de puster den samme luften, den samme \u00c5nd. En kropp som puster med bare \u00e9n lunge, kan selvsagt fungere relativt godt, men er samtidig redusert i kapasitet og vitalitet. <span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>N\u00e5r Den katolske kirke fra \u00f8verste hold anvender en slik metafor, tydeliggj\u00f8res erkjennelsen av at den vestlige, latinske kirken utgj\u00f8r \u00e9n kulturell hovedgren av Kristi kirke p\u00e5 jorden. Uten sin \u00f8stlige motpart er hun svakere, mindre i stand til \u00e5 forsyne sine lemmer med frisk, sunn og livgivende luft. Den romersk-katolske kirken er b\u00e6rer av tradisjonens fylde, men f\u00f8rst og fremst slik denne uttrykker seg i den vestlige kulturkrets. De \u00f8stlige kirkene har samtidig p\u00e5 sin m\u00e5te uttrykt katolisiteten i andre kulturomr\u00e5der og gjennom \u00e5rhundrer formet disse. \u00c5rhundrers frukt av disse tradisjonene utgj\u00f8r skatter som hele kirken blir fattigere uten.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>En verdensvid kirke som bare forsynes av den vestlige historiske tradisjonsgrenen, vil lide av pustebesv\u00e6r. Den risikerer \u00e5 bli anemisk. For \u00e5 bli hva den er, m\u00e5 Den katolske kirke strekke seg utover seg selv og hente n\u00e6ring til sin egen vekst og modning hos de \u00f8stlige kirkene. I denne sammenhengen representerer \u00ab\u00f8st\u00bb alts\u00e5 ogs\u00e5 langt mer enn den greske, bysantinske tradisjonen.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>I l\u00f8pet av Kirkens f\u00f8rste \u00e5rhundrer pekte fem bispeseter seg ut med en s\u00e6rlig forrang. Det gjaldt biskopene i de store og gamle menighetene i Roma, Alexandria og Antiokia, og biskopen i den nye hovedstaden Konstantinopel. Blant de fem ble ogs\u00e5 modermenigheten i Jerusalem regnet, selv om dette var et ganske lite bisped\u00f8mme. Det er ingen tvil om at Roma ganske tidlig fikk en s\u00e6rstilling blant disse. Allerede Ireneus p\u00e5 slutten av hundretallet skriver om menigheten i Roma og dens tro som et m\u00f8nster for alle kristne. Likevel: Etter kirkesplittelsene var det hovedsakelig den delen av kirken som h\u00f8rte direkte innunder Romas vestlige jurisdiksjon, som forble i kommunion med paven.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Om vi beveger oss frem til den verdensvide katolske kirken i dag, b\u00f8r vi forst\u00e5 betegnelsen <i>romersk<\/i> f\u00f8rst og fremst som uttrykk for Kirkens organiske og autoritative nav, ikke som en geografisk avgrensning eller kulturell bestemmelse. Ikke minst i rammen av den mangfoldighet av kulturer som Den katolske kirke i dag representerer, trenger hun \u00e5 n\u00e6res av bredden i sine r\u00f8tter og \u00abutveksle gaver\u00bb med kirketradisjonene som har lange og ubrutte forbindelser til disse r\u00f8ttene.<\/p><p>Kirken som s\u00e5dan er med andre ord verken romersk eller latinsk. I de to f\u00f8rste \u00e5rhundrene snakket Kirken prim\u00e6rt gresk og syrisk. Selv i Roma var Kirken greskspr\u00e5klig i et par hundre \u00e5r, f\u00f8r latin for alvor etablerte seg som det dominerende spr\u00e5ket og tok over som et <i>lingua franca <\/i>i de vestlige delene av det romerske imperiet. At latin ble s\u00e5 dominerende som det ble i hele den vestlige kirken, skyldtes ikke minst de ustabile politiske forholdene under folkevandringstiden. Kirken representerte spr\u00e5klig og institusjonelt langt p\u00e5 vei forbindelsen til og bevisstheten om fortidens romerske imperium. Som b\u00e6rer og formidler av l\u00e6rdomstradisjon, rettssystem osv., er utviklingen av Kirkens maktposisjon i vest ikke noe den f\u00f8rst og fremst \u00abtilkjempet seg\u00bb. Kirken er institusjonsbygger, i mange \u00e5rhundre s\u00e5 \u00e5 si den eneste, som enhver konge eller fyrste var totalt avhengig av for \u00e5 organisere et fungerende samfunn. Utviklingen av kirkens mektige posisjon og Romas rolle i vest m\u00e5 alts\u00e5 ogs\u00e5 forst\u00e5s i rammen av dette.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>I \u00f8st finner vi en annen type utvikling. Ganske tidlig ble det etablert nasjonale kirker med sine distinkte spr\u00e5klige og kulturelle tradisjoner; for eksempel i Armenia, i Egypt og Georgia. Antiokias patriarkat sto gjennom mange \u00e5rhundrer for en enorm misjons- og kirkelig ekspansjonsvirksomhet \u00f8stover. Ikke bare i det persiske imperium, men i India, Kaukasusomr\u00e5det og videre \u00f8stover langt inn i det som i dag er Kina. Utdanningssenteret i Edessa var fra 300-tallet blant de fremste intellektuelle milj\u00f8ene i hele Kirken, og skal i perioder ha huset flere hundre studenter.<\/p><p>Splittelsene i kj\u00f8lvannet av de tredje og fjerde oldkirkelige \u00f8kumeniske konsilene (henholdsvis i Efesos i 431 og i Khalkedon i 451) skulle komme til \u00e5 bli sv\u00e6rt skjebne\u00adsvanger for denne store kirkegrenen. Best\u00e5ende av til tider hardt pressede minoritetskirker, i en kirkeorganisasjon som dekket enorme omr\u00e5der p\u00e5 tvers av imperiegrenser, der det i lange perioder var umulig \u00e5 opprettholde reelle kontaktlinjer, ble Kirken gradvis mer og mer fragmentert og marginalisert. De \u00f8st-syriske kirkene (tradisjonelt, men misvisende omtalt som nestorianske) skulle likevel komme til \u00e5 blomstre i mange \u00e5rhundrer, og i enkelte omr\u00e5der omfatte vitale kirker helt frem til i dag.<\/p><p>Resten av den syriske kirken, sammen med en rekke andre av de gamle nasjonalkirkene, sluttet seg til Efesos-m\u00f8tet i 431s konklusjoner om Jesu guddommelige natur og termen <i>Theotokos<\/i> (\u00abGudf\u00f8dersken\u00bb) om Maria, Herrens mor. Den senere avvisningen av Khalkedon-m\u00f8tets formuleringer om Jesu to naturer i 451 endte imidlertid med at disse kirkene ble avvist av resten av kirkefellesskapet som monofysitter (en-natur-l\u00e6rere). Selv har de avvist en slik betegnelse og understreket anliggendet om den fullkomne <i>foreningen<\/i> av guddommelig og menneskelig i Jesus. De st\u00f8rste kirkene i v\u00e5r tid innenfor dette kirkefellesskapet er de koptiske (i Egypt), etiopiske, syriske og armenske kirkene.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Fra mange av disse tradisjonene er det ogs\u00e5 etablert minoritetskirker som har fullt fellesskap med Roma. Noen av disse er sv\u00e6rt gamle, mens andre er etablert i seinere perioder etter ulike fremst\u00f8t fra Romas side. Lokalt har slike tilfeller f\u00f8rt til smertefulle brudd og komplikasjoner. Det er mange grunner til \u00e5 kritisere historiske proselyttfremst\u00f8t fra Romas side. Samtidig tydeliggj\u00f8r disse kirkene en full anerkjennelse av den mangfoldighet av tradisjoner, riter og historie som disse kirkene representerer. Biskoper fra disse minoritets\u00adkirkene spilte da ogs\u00e5 en avgj\u00f8rende rolle under Det andre vatikankonsil, og for ekklesiologiske og \u00f8kumeniske perspektiver som konsilet ga oss.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Mangfoldet i de ulike \u00f8stlige grenene av Kirken understreker nok et anliggende ved det \u00e5 l\u00f8fte frem kunnskapen om disse tradisjonene. Vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 plukke fra hverandre gjensidige stereotypier der det \u00f8stlige og vestlige reduseres til monolittiske st\u00f8rrelser med til dels motsetningsfylte karakteristika.<\/p><p><b>Det retoriske \u00f8st og vest<\/b><\/p><p>Fristelsen til \u00e5 essensialisere den andre som et motstykke til seg selv, g\u00e5r begge veier, ogs\u00e5 fra \u00f8st mot vest.<sup>7<\/sup> Tendensen til forenklende fremstillinger av vestlig tradisjon finner vi for eksempel hos Vladimir Lossky (1903\u20131958), som s\u00e5 en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom alle vestlige blindgater og \u00abheresier\u00bb tilbake til punktet der vestlig teologi, if\u00f8lge ham, skilte seg fra \u00f8stlig ortodoks teologi i sp\u00f8rsm\u00e5let om <i>filioque<\/i>.<sup>8<\/sup><span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Uttrykket \u00abortodoksiens vestlige fangenskap\u00bb ble brukt av flere fremtredende moderne ortodokse teologer n\u00e5r de skulle kritisere utviklinger de mislikte i egen tradisjon. Blant disse var en av de viktigste ortodokse teologene i moderne tid, Alexander Schmemann (1921-1963). I \u00e5r er det hundre \u00e5r siden hans f\u00f8dsel, og dette er blant \u00e5rsakene til at han er viet s\u00e6rlig oppmerksomhet i \u00e5rets SEGL. David Fagerberg, som er intervjuet av Heidi Marie Lindekleiv, introduserer oss for noen av hans sentrale bidrag til teologi, kirkeliv og \u00f8kumenikk. Sigurd Hareide gir et n\u00e6rmere innblikk i det samme gjennom bokessayet om hans kanskje viktigste bok, <i>Liv for verda<\/i>, som for f\u00f8rste gang n\u00e5 er kommet p\u00e5 norsk (Efrem forlag), mer enn seksti \u00e5r etter den opprinnelige utgaven. Schmemann var blant dem som forbandt uttrykket \u00abvestlig fangenskap\u00bb med en oppsplitting av tradisjonen i ulike skott, l\u00f8srevne fra hverandre: (\u00abskolastisk\u00bb) teologi, liturgi og fromhet.<\/p><p>Karikaturer er ikke alltid uten verdi. De kan bidra til \u00e5 tydeliggj\u00f8re detaljer og slik p\u00e5peke viktige realiteter, men like ofte bidrar de til \u00e5 fastholde stereotypier. Forbindelseslinjene som krysser hverandre p\u00e5 tvers av de forskjellige tradisjonene, har til tider v\u00e6rt svakere, men de har aldri forsvunnet, og de er ikke minst tydelige hos Schmemann selv, b\u00e5de i hans biografi og hans teologiske visjon.<\/p><p>Ironisk nok er det grunn til \u00e5 tro at mye av substansen i Schmemanns vestkritikk var inspirert av selvkritiske perspektiver hos katolske fornyelsesteologer som Henri DeLubac, Yves Congar og Jean Dani\u00e9lou. Blant inspirasjonskildene til hans liturgiske teologi var den katolske teologen Romano Guardini. N\u00e5r han i sine dagb\u00f8ker beskriver en skjellsettende liturgisk erfaring som viste ham enheten mellom liturgiens drama, menneskenes verden og hele skapelsen, er det etter \u00e5 ha overv\u00e6ret en katolsk messe i Paris. Fagerberg har annetsteds beskrevet godt \u00ab\u00f8st\u00bb og \u00abvest\u00bb som retoriske st\u00f8rrelser hos Schmemann.<sup>9<\/sup><\/p><p>Ikke sjelden st\u00f8ter man fortsatt p\u00e5 slike retoriske troper om motsetninger mellom \u00f8st og vest. Der den vestlige tradisjonen er intellektualistisk, rasjonalistisk og dogmatisk, sies det, er den \u00f8stlige opptatt av \u00e5 feire mysteriet, heller enn \u00e5 forklare det. Gjennom ulike historiske epoker har kirkenes utfordringer utvilsomt vekslet. Skolastikk, renessanse, opplysningstid og modernitet er stikkord som p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te har v\u00e6rt forbundet med utviklingen i vest, men bildet er langt mer komplisert enn som s\u00e5.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Begge tradisjonene har sine store mystikere og sine fremragende intellektuelle. Enhver som har lest de st\u00f8rste og viktigste greske kirkefedrene, som de Kappadokiske fedre, vet at de var usedvanlig l\u00e6rde og intellektuelt skarpskodde dogmatikere. Basilius den stores ber\u00f8mte verk om Den Hellige \u00c5nd er f\u00f8rst og fremst en <i>tour de force<\/i> i filologi og logikk, basert p\u00e5 Skriftens fremstilling av \u00c5ndens virke. Gregor av Nazianz\u2019 fem teologiske taler er dogmatiske mesterverk, der han med sin fremragende intellektuelle kapasitet og uovertrufne retoriske treffsikkerhet s\u00e5 \u00e5 si egenhendig avklarer sentrale stridssp\u00f8rsm\u00e5l i treenighetsdebattene som hadde preget hele det fjerde \u00e5rhundret.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>De senere Maximus bekjenneren p\u00e5 600-tallet og Johannes av Damaskus p\u00e5 700-tallet overlot ikke sp\u00f8rsm\u00e5lene om Kristi to naturer og viljer eller Kirkens bruk av bilder til avdeling for uavklarte mysterier, underordnet liturgifeiringens mysterieoverskridende virkelighet. De kjempet iherdig for konkrete l\u00e6reavklaringer, og Maximus ble i praksis martyr for sin kamp for spissede dogmatiske skjelninger. Langt p\u00e5 vei kan vi si at kirkene i <i>\u00f8st<\/i> frem til 800-tallet er det prim\u00e6re \u00e5stedet for de spissfindige dogmatiske diskusjoner og avklaringer, mens vestkirken i perioder har mer enn nok med \u00e5 kjempe med sine seiglivede varianter av 300-tallets arianisme.<\/p><p>Den senere vestlige skolastikkens rasjonalisme er ogs\u00e5 ofte betydelig overdrevet. Verken Anselm, Peter Abelard eller Thomas Aquinas var p\u00e5 noen m\u00e5te ensidig intellektualistiske teologer. Sammen med navn fra middelalder og renessanse som for eksempel Bernard av Clairvaux, Hildegard av Bingen, Frans av Assisi, Katarina av Siena og Julian av Norwich, st\u00e5r de i en tradisjon der forbindelsene mellom teologi og liturgi, fromhet, mystikk og diakoni vanskelig kan sies \u00e5 v\u00e6re frav\u00e6rende.<\/p><p><b>En annen type \u00f8kumenikk<\/b><\/p><p>P\u00e5 noen konkrete punkter er det ingen tvil om at tradisjonene har utviklet seg med distinkte mark\u00f8rer. Ekklesiologien og forst\u00e5elsen av Petersembetets primat er selvsagt sentralt her. Noe av det dristigste ved Johannes Paul IIs <i>Ut unum sint<\/i> er invitasjonen til en bred samtale om nettopp dette. En av de f\u00e5 ortodokse teologene som tok opp hansken, var Olivier Cl\u00e9ment (1921\u20132009) med boken <i>Rome, autrement\u00a0(<\/i>engelsk:<i> You are Peter. An Orthodox Theologian\u2019s Reflection on the Exercise of Papal Primacy).<\/i> Men nettopp slike responser var det Johannes Paul \u00f8nsket seg, og gjennom et dr\u00f8yt ti\u00e5r, et stykke inn i Benedikt XVIs pavegjerning, s\u00e5 det virkelig ut til at de \u00f8kumeniske samtalene p\u00e5 \u00f8verste hold gjorde store og viktige fremskritt.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>De senere \u00e5rene har imidlertid mye av dette stoppet opp. Dette skyldes ikke minst de alvorlige konfliktene over jurisdiksjon internt i den ortodokse kirke, mellom Moskva og Konstantinopel.<\/p><p>I denne situasjonen er det viktig at vi, det katolske og ortodokse folket, ikke sitter p\u00e5 gjerdet. Det er v\u00e5rt ansvar at de \u00f8kumeniske b\u00e5ndene knyttes nedenfra. Slik kan vi p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5te i det sm\u00e5 bidrar til at prelatene utfordres til \u00e5 trekke konsekvensene av reelle \u00f8kumeniske b\u00e5nd.<\/p><p>Under et m\u00f8te med nordiske PhD-studenter i det gamle kjerneomr\u00e5det for den syriske kirke helt \u00f8st i dagens Tyrkia i 2007, fortalte den syrisk-ortodokse biskopen i Mardin om hvordan han hver helg p\u00e5 omgang reiste rundt til kirkene av forskjellige tilh\u00f8righeter: Den \u00abrum-ortodokse\u00bb (av bysantinsk tradisjon), den armenske, den syrisk-katolske (forent med Roma), og s\u00e5 videre, i tillegg til hans egen syrisk-ortodokse. Av og til deltok ogs\u00e5 noen f\u00e5 protestanter. Det som en gang hadde v\u00e6rt store og velfungerende menigheter, besto n\u00e5 av kun f\u00e5 familier. Som regel reiste de rundt til hverandres kirker sammen med biskopen og feiret liturgien hos de andre. Som eneste biskop i omr\u00e5det hadde han dispensasjon til \u00e5 meddele sakramenter til menighetsbarna av ulike tradisjoner.\u00a0\u2013 Dette er en ganske annen \u00f8kumenikk enn dere er vant med i vest, fortalte han.\u00a0\u2013 Her er ingen r\u00f8de l\u00f8pere, ingen formaliserte samtaler eller grundig forberedte dokumenter som underskrives med dyre penner. Som sagt, en ganske annen \u00f8kumenikk; den kalles overlevelse.<\/p><p>Martyrenes \u00f8kumenikk er et perspektiv som understrekes allerede i innledningen i <i>Ut unum sint<\/i>, og som ogs\u00e5 senere har v\u00e6rt l\u00f8ftet frem av pave Frans: Med sine liv har de vitnet om troen og h\u00e5pet som er forankret i den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Deres vitnesbyrd er et felleseie for alle kristne, som allerede binder oss sammen med ubrytelige b\u00e5nd.<\/p><p>Det dystre bakteppet for biskopens ord om de kristne s\u00f8r\u00f8st i Tyrkia, p\u00e5 og over grensene mot Syria og Irak, ble ikke mindre tydelig f\u00e5 \u00e5r seinere. Det akutte behovet for deres overlevelses\u00f8kumenikk er noe vi har v\u00e6rt forsk\u00e5net for i v\u00e5r del av verden. Likevel representerer deres perspektiv noe vi, mens det enn\u00e5 er frivillig, b\u00f8r \u00f8ve oss i: den \u00f8kumeniske gjestfriheten\u00a0\u2013 \u00e5 dele broderlig med hverandre av tradisjonens og fellesskapets skatter. \u00c5 bidra til den \u00f8kumeniske ut\u00e5lmodigheten. Som Jesus l\u00e6rer oss: for v\u00e5r egen, for Kirkens og for menneskenes skyld.<\/p><p>Det er derfor v\u00e5rt h\u00e5p at SEGLs lesere, med noe av den gl\u00f8den den hellige Johannes Paul II tilskynder oss med, begj\u00e6rlig tar fatt p\u00e5 de glimtene av det rike mangfoldet som presenteres her, av et forr\u00e5d som er b\u00e5de gammelt og nytt; her er det litter\u00e6re, musikalske og visuelle, det historiske, teologisk og aktuelle\u00a0\u2013 og ikke minst det liturgiske\u00a0\u2013 ofte i skj\u00f8nn forening. Her er fortellinger om de \u00f8stlige tradisjonenes spor fra Turfan i Xinjiang til Finnmark i v\u00e5rt h\u00f8ye nord. Kort sagt: <b>En god blanding kirkelig lungemedisin. God lesning!<\/b><\/p><p><b>Peder K. Solberg<\/b> (f. 1972) er f\u00f8rstelektor i teologi ved NLA H\u00f8gskolen og en av SEGLs redakt\u00f8rer.<\/p><p><b>Noter<\/b><\/p><p>1 Johannes Paul II i hilsen til representanter fra andre kristne kirkesamfunn, Paris 31. mai 1980.<\/p><p>2 Yves Congar: \u00abThe Human Person and Human Liberty\u00bb<i> <\/i>(1952),<i> <\/i>overs. Philip Loretz, i <i>Dialogue Between Christians: Catholic Contributions to Ecumenism (<\/i>Westminster: Newman Press 1966), s. 244.<\/p><p>3 Hyacinte Destivelle: <i>The Ecumenical Legacy of St. John Paul: A Providential Vision of Christian Division, a Prophetic Vision of Christian Unity<\/i>. Foredrag til \u00abAngelicum Homecoming for alumni and friends\u00bb 2020. Se oversettelse i denne utgaven av SEGL, s. .<\/p><p>4 <i>Lumen Gentium<\/i> 1,1\u20135.<\/p><p>5 <i>Orientale Lumen <\/i>7<i>. <\/i>Se oversettelse i utdrag i \u00e5rets SEGL, s.<\/p><p>6 Caroline Serck-Hanssen: <i>Den ortodokse kirke. Historie\u00a0\u2013 l\u00e6re\u00a0\u2013 trosliv<\/i> (Oslo: St Olav forlag 2021), s. 155.<\/p><p>7 For en utdypning av dette temaet og en n\u00e6rmere presentasjon av moderne ortodoks teologi, se Peder K. Solberg: \u00abTradisjon, fornyelse og sobornost. Om forholdet mellom nyere ortodoks teologi og moderne teologi\u00bb, i <i>Tidsskrift for Teologi og Kirke<\/i>, 1\/2010. (Oslo: Universitetsforlaget), s. 19\u201337.<\/p><p>8 Jf. Matti Kotiranta: \u00abVladimir Lossky\u00bb, i St\u00e5le Johannes Kristiansen og Svein Rise (red.): <i>Moderne teologi<\/i>. (Kristiansand: H\u00f8yskoleforlaget 2008), s. 401.<\/p><p>9 David Fagerberg: <i>The Cost of Understanding Schmemann in the West<\/i>. Foredrag ved St Vladimir\u2019s Seminary Liturgical symposium januar 2009, <a href=\"https:\/\/eur03.safelinks.protection.outlook.com\/?url=https%3A%2F%2Fwww.ancientfaith.com%2Fspecials%2Fsvs_liturgical_symposium%2Fthe_cost_of_understanding_schmemann_in_the_west&amp;data=04%7C01%7CPeder.Solberg%40NLA.no%7C2d59dbab188f440413cb08d98e654ce5%7C25a470a6f9914bb78e1f964b7d699066%7C0%7C0%7C637697388008241163%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&amp;sdata=3q2GGKtXeVeB3Se7zqxkp2ZEBvwcv4oiOW1HTAGmmvw%3D&amp;reserved=0\">https:\/\/www.ancientfaith.com\/specials\/svs_liturgical_symposium\/the_cost_of_understanding_schmemann_in_the_west<\/a><\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-1415\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse1415\" aria-controls=\"collapse1415\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2020<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse1415\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-1415\"> <div class=\"ea-body\"><p><strong>Peder K. Solberg (red.)<\/strong><\/p><h2>En br\u00f8drefortelling<\/h2><blockquote><p>\u00abIkke bare de hellige skriftene som vi i stor grad deler, ikke bare liturgien, men ogs\u00e5 eldgamle kunstneriske uttrykk vitner om kirkens dype b\u00e5nd til synagogen. Takket v\u00e6re den \u00e5ndelige arven som verken ble oppsplittet eller forkastet, men gjort kjent for de som kom til tro p\u00e5 Kristus, utgj\u00f8r dette et uatskillelig b\u00e5nd mellom oss og dere, Toraens folk, det edle oliventreet som en ny gren ble innpodet p\u00e5.\u00bb<\/p><\/blockquote><h6 style=\"text-align: left;padding-left: 480px\">Johannes Paul II<\/h6><p>V\u00e5re j\u00f8diske s\u00f8sken \u2013 forholdet mellom kirken og synagogen, mellom j\u00f8dedom og kristendom og mellom j\u00f8der og kristne. Dette er temaet for \u00e5rets SEGL. Knapt noe temaomr\u00e5de er viktigere og vanskeligere \u00e5 behandle enn nettopp dette. Historisk, teologisk, kulturelt og <i>menneskelig<\/i> er det s\u00e5 mange tr\u00e5der \u00e5 f\u00f8lge \u2013 tr\u00e5der som vikler seg i hverandre p\u00e5 sv\u00e6rt uoversiktlig vis, fascinerende og opplysende tr\u00e5der, men ogs\u00e5 tr\u00e5der som ender i grusomhet og tragedie.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Sammen danner j\u00f8disk og kristen historie og tradi\u00adsjon en vev i mange fasetter, der b\u00e5de gulltr\u00e5der og blodr\u00f8de tr\u00e5der er innvevd. Historien er full av konfliktstoff, men ogs\u00e5 av dype og n\u00e6re relasjoner. F\u00f8rst og fremst er det likevel p\u00e5 mange m\u00e5ter en familiefortelling. De senere ti\u00e5renes forskning p\u00e5 ulike epoker i v\u00e5r historie forsterker dette perspektivet ytterligere. Skarpe, retoriske avgrensninger mellom j\u00f8dedom og kristendom i tekster fra historiske autoriteter, har ofte sammenheng med det som ble oppfattet som for n\u00e6re relasjoner og utydelige grenser p\u00e5 \u00abbakkeniv\u00e5\u00bb, blant folk flest. Der disharmonien understrekes, har det ofte sammenheng med at tangentene ligger for n\u00e6re \u2013 ja, nettopp tangerer hverandre. I denne sammenhengen kan vi ogs\u00e5 med rette snakke om en sammenflettet historie. Verken kristen eller j\u00f8disk historie er mulig \u00e5 forst\u00e5 i dybden uten vesentlig kjennskap til den andre.<\/p><p>V\u00e5rt \u00f8nske er \u00e5 bidra til \u00e5 beskrive og reflektere over denne veven. Hovedtemaet, som vanligvis har v\u00e6rt dekket av en mindre artikkelsamling, preger hele denne utgaven av SEGL. Det betyr selvsagt ikke at vi p\u00e5 noen m\u00e5te har ambisjoner om \u00e5 dekke et slikt temaomr\u00e5de i sin fulle bredde. Her presenteres glimt og bruddstykker som kunne v\u00e6rt behandlet langt mer utf\u00f8rlig. Likevel: At vi rydder plass til en hel SEGL-utgave, understreker at vi anser tematikken som sv\u00e6rt viktig, og sv\u00e6rt aktuell.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><b>Anerkjennelse og selverkjennelse<\/b><\/p><p>For det f\u00f8rste vil vi fremheve viktigheten av \u00e5 anerkjenne j\u00f8disk religion og kultur som s\u00e5dan. J\u00f8dedommen har en rik, dyp, mangfoldig og fascinerende historie, med et bredt nedslagsfelt ogs\u00e5 i dagens kultur og \u00e5ndsliv som enhver kristen, og enhver samfunnsborger, b\u00f8r ha kjennskap til og forst\u00e5else av.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Samtidig er det i v\u00e5r sammenheng s\u00e6rlig viktig \u00e5 erkjenne v\u00e5r felles historie som tragedie, og v\u00e5r egen rolle i denne tragedien. Gjennom \u00e5rhundrene har j\u00f8dene v\u00e6rt gjenstand for mistenkeliggj\u00f8ring, trakassering, forf\u00f8lgelse og pogromer, ikke minst i omr\u00e5der der kristendommen har v\u00e6rt den dominerende religionen. Fremmedfrykten i v\u00e5r kulturkrets har ofte f\u00e5tt sitt konkrete uttrykk i \u00abj\u00f8deproblemet\u00bb. Selv om moderne raseideologi og antisemittisme er noe ganske annet enn historisk religionsfiendtlighet, st\u00e5r det likevel fast: I hjertet av Europa kulminerte denne blodr\u00f8de tr\u00e5den i historiens mest brutale og grusomme ugjerninger, med konsekvenser som fortsatt er vanskelig \u00e5 fatte rekkevidden av.<\/p><p>Denne historien ang\u00e5r oss p\u00e5 flere niv\u00e5er. Verken j\u00f8disk eller kristen tro, teologi eller praksis kunne i etterkant av nazistenes utrydningsleire forbli up\u00e5virket av en slik ufattelig bestialitet. Her ble det moderne, \u00abh\u00f8ysivili\u00adserte\u00bb fremskritts-Europa med sin industrielle kapasitet og teknologiske presisjon forbundet med et beregnet og planlagt fors\u00f8k p\u00e5 tilintetgj\u00f8relse av et helt folk, en religion og en mangfoldig kultur med tusen\u00e5rige r\u00f8tter. Millioner av medmennesker betalte prisen. Ikke bare de seks millioner d\u00f8de, men ogs\u00e5 de overlevende satt igjen med ubeskrivelig traumatiske erfaringer. Det er marg\u00adrystende og etterlater oss i en m\u00e5ll\u00f8s fortvilelse over menneskets potensiale for ondskap og brutalitet.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>De teologiske sp\u00f8rsm\u00e5lene om Guds frav\u00e6r og ansvar ble her satt p\u00e5 spissen i b\u00e5de j\u00f8disk og kristen sammenheng. Teologien etter <i>Shoah<\/i> kunne ikke forbli up\u00e5virket. Samtidig ble kirkens rolle i m\u00f8te med disse grusomhetene ganske snart gjenstand for en selvransakelse som enn\u00e5 ikke er ferdig. P\u00e5 den ene siden ble b\u00e5de Den katolske og de protestantiske kirker anklaget for unnfallenhet, i visse tilfeller ogs\u00e5 for medl\u00f8pervirksomhet i nazistenes ugjerninger. Samtidig kom stadig flere enkelthistorier frem om hvordan b\u00e5de lekfolk, ordensfellesskap og kirkelige ledere med fare for sitt eget liv, og ikke sjelden med livet som reell innsats, fors\u00f8kte \u00e5 bist\u00e5, hjelpe og skjule j\u00f8der p\u00e5 flukt. At frykt, ignoranse, likegyldighet og \u00abstrategisk unnfallenhet\u00bb lammet store deler av det kirkelige landskapet i m\u00f8te med j\u00f8deforf\u00f8lgelsene, er det likevel vanskelig \u00e5 komme bort fra.<\/p><p>De selvransakende sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5tte ogs\u00e5 m\u00f8tes i et lengre historisk perspektiv: P\u00e5 hvilken m\u00e5te har kirken, b\u00e5de praktisk og retorisk gjennom \u00e5rhundrene, bidratt til \u00e5 gi grobunn for et slikt voldsomt og irrasjonelt hat mot det j\u00f8diske folket? Hvordan kan teologisk argumentasjon ha formet et kulturelt jordsmonn der j\u00f8dene forst\u00e5s som \u00abden andre\u00bb, som en mer eller mindre n\u00f8dvendig negativ, som kristendommen forst\u00e5r seg selv og sin identitet i relasjon til?<\/p><p><b>\u00c5 speile seg i den andre<\/b><\/p><p>Her ligger en av de store knutene i veven mellom kirken og synagogen: Denne knuten er ikke enkel \u00e5 l\u00f8se opp, heller ikke i dag. Paradoksalt nok er dette knyttet til en tredje \u00e5rsak til at tematikken i \u00e5rets SEGL er s\u00e5 viktig, nemlig anerkjennelsen av kristendommens opphav og det varige b\u00e5ndet til tradisjonen den sprang ut av. Kristendommen oppsto som en j\u00f8disk sekt, og som Johannes Paul viser til i sitatet innledningsvis: Gjennom v\u00e5re hellige skrifter, liturgi og symboler lever vi i en fortsatt kontinuitet med dette j\u00f8diske utgangspunktet. B\u00e5ndene mellom kristne og j\u00f8diske grupper var tette og den gjensidige p\u00e5virkningen stor i mye lengre tid enn man inntil ganske nylig har forutsatt. I praksis utviklet kristendommen og rabbinsk j\u00f8dedom seg som to sv\u00e6rt n\u00e6re trostradisjoner som knivet om retten til \u00e5 hevde kontinuiteten med sitt felles opphav.<\/p><p>Det er ingen tvil om at denne konflikten om kontinuitet har preget begge tradisjonene. Den gjensidige speilingen og ofte negative grensedragningen har preget troskulturen b\u00e5de i j\u00f8disk og kristen sammenheng. Utfordringen er derfor \u00e5 transformere all negativ speiling og fremmedgj\u00f8ring av den andre til konstruktiv anerkjennelse, respektfull grenseavklaring, selverkjennelse og selvinnsikt. For nettopp kampen om det historiske kontinuitetsperspektivet gj\u00f8r ogs\u00e5 kjennskapen til j\u00f8disk tradisjon s\u00e5 viktig for en kristen <i>selvforst\u00e5else<\/i>, ogs\u00e5 i dag. Slik felles opphav og historisk rivalisering binder sammen et s\u00f8skenpar p\u00e5 godt og vondt, slik kan ogs\u00e5 denne relasjonen p\u00e5 mange m\u00e5ter beskrives og forst\u00e5s.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>V\u00e5r vedvarende oppgave er alts\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke virkelig kjennskap til den andre, og forst\u00e5 og beskrive v\u00e5r relasjon til j\u00f8disk tradisjon uten at vi gjennom karikaturer, feilfremstillinger og retoriske grep mer eller mindre bevisst igjen gj\u00f8r j\u00f8dedommen til den \u00abnegative\u00bb andre. Anerkjennelsen av j\u00f8disk kultur og tradisjon, av det n\u00e6re slektskapet mellom v\u00e5re tradisjoner, og f\u00f8rst og fremst av v\u00e5r felles forpliktelse p\u00e5 begge tradisjonenes forst\u00e5else av humanitet, menneskeverd og nestekj\u00e6rlighet, vil alltid v\u00e6re et n\u00f8dvendig utgangspunkt. Samtidig m\u00e5 vi ogs\u00e5 m\u00f8te behovet for forsoning basert p\u00e5 erkjennelse av spor som ikke kan viskes vekk. B\u00e5de skyggesider og lyspunkt i v\u00e5r felles historie m\u00e5 leve med i v\u00e5r hukommelse i et stadig fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme n\u00e6rmere i dialogen.<\/p><p><b>Den dypeste forbindelsen<\/b><\/p><p>Kirkens b\u00e5nd til det j\u00f8diske folket er ikke bare historisk, det er b\u00e5de eksistensielt og essensielt. Under sitt bes\u00f8k ved \u00e5stedet for historiens absolutte frysepunkt, Auschwitz-Birkenau i 2006, gjorde Benedikt XVI sin forgjenger Johannes Paul IIs ord til sine, fra samme sted 27 \u00e5r tidligere: \u00abDet var utenkelig at jeg ikke skulle komme hit. Jeg m\u00e5tte komme.\u00bb Selv begrunnet Benedikt det med at det var en plikt overfor sannheten, overfor retten til alle som har lidd, og en plikt overfor Gud. I sin videre refleksjon over ondskapen som hadde utspilt seg her, p\u00e5pekte han hvordan nazistenes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utrydde det j\u00f8diske folk ogs\u00e5 var et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kvitte seg med j\u00f8denes Gud, en gang for alle:<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Om dette folket ved sin blotte eksistens er et vitne om den Gud som har talt til mennesket og holder det ansvarlig, s\u00e5 skulle n\u00e5 endelig denne Gud v\u00e6re d\u00f8d og herred\u00f8mmet bare tilh\u00f8re mennesket [\u2026]. Ved \u00e5 \u00f8delegge Israel, ved <i>Shoah<\/i>, skulle til syvende og sist ogs\u00e5 r\u00f8ttene som den kristne tro beror p\u00e5, rives opp og ugjenkallelig erstattes av den nye, selvgjorte troen p\u00e5 menneskets \u2013 det sterke menneskets \u2013 herred\u00f8mme.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>I m\u00f8te med det j\u00f8diske folket handler det med andre ord ikke bare om respektfull anerkjennelse av en religi\u00f8s og kulturell tradisjon og hvordan den har preget oss. Det handler ogs\u00e5 om mer enn den n\u00f8dvendige erkjennelsen av v\u00e5r egen vanskelige historie, v\u00e5rt ansvar og forpliktelse til \u00e5 s\u00f8ke forsoningens vei. Dypest sett handler det om v\u00e5r relasjon til den Gud vi tror p\u00e5 og tilber. Ikke minst i kj\u00f8lvannet av andre verdenskrig har kirken gjenvunnet erkjennelsen av dette.<\/p><p><b>En ny tiln\u00e6rming<\/b><\/p><p>De selvransakende sp\u00f8rsm\u00e5lene kom til \u00e5 spille med som bakgrunn for den andre sentrale hendelsen som p\u00e5virket relasjonen mellom Den katolske kirke og j\u00f8dene p\u00e5 1900-tallet, nemlig Det andre vatikankonsil. Gjennom offisielle dokumenter fra konsilet, f\u00f8rst og fremst <i>Nostra Aetate<\/i>, ble Den katolske kirkes n\u00e6re relasjon til det j\u00f8diske folket understreket, og ethvert utslag av hat, antisemittisme, undertrykkelse og forf\u00f8lgelse uttrykkelig ford\u00f8mt. Vektleggingen av j\u00f8dedommens s\u00e6rlige stilling i kirkens dialog med andre religioner la grunnlag for fornyede offisielle relasjoner.<\/p><p>Konsilets bidrag til en fornyet religionsteologi og forst\u00e5else av det j\u00f8diske folket var viktig, og samtidig en del av en prosess som foregikk over flere ti\u00e5r, blant annet ledsaget av endringer i liturgiske formuleringer. Allerede Pius XI skal ha argumentert sterkt for at henvisningen til de \u00abtrol\u00f8se j\u00f8dene\u00bb (<i>perfidis Jud\u00e6is<\/i>) i langfredagsb\u00f8nnen skulle fjernes. Da dette forslaget ble lagt til side, var begrunnelsen frykten for en dominoeffekt i krav om liturgiske endringer. F\u00f8rst i 1959 ble forb\u00f8nnen endret og formuleringen fjernet av Johannes XXIII.<\/p><p>Som pave bidro Johannes XXIII ogs\u00e5 gjennom b\u00e5de konkrete vennskapsrelasjoner og dialoginitiativ til \u00e5 bygge broer av tillit og forsoning, et engasjement hans etterf\u00f8lgere ogs\u00e5 har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 videref\u00f8re. Da pave Johannes Paul II gjennomf\u00f8rte historiens f\u00f8rste offisielle pave\u00adbes\u00f8k i en synagoge i Roma i 1986, var det en milep\u00e6l i forholdet mellom Den katolske kirke og det j\u00f8diske folket man vanskelig kunne ha forestilt seg 50 \u00e5r tidligere.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>I sin tale ved denne anledningen omtaler paven det j\u00f8diske folket som v\u00e5re \u00abeldre br\u00f8dre\u00bb. Fra Johannes Pauls side var dette utvilsomt et uttrykk ment for \u00e5 beskrive den j\u00f8diske tradisjonen som kristendommens utgangspunkt, og som en dyp og symbolmettet anerkjennelse av den broderlige relasjonen mellom trostradisjonene. Men ironisk nok, for dem som har inng\u00e5ende kjennskap til v\u00e5re trostradisjoner, kan uttrykket ogs\u00e5 lett tolkes i en annen val\u00f8r. For hvem er \u00abden eldre broren\u00bb? Fra historien om Kain og Abel, via Esau og Jakob til Josef eller David og deres br\u00f8dre, finner vi et gjennomg\u00e5ende topos i v\u00e5r felles tradisjon der de eldre br\u00f8dre forkastes eller tilsidesettes, mens de yngre vinner Herrens gunst. Tilsvarende finner vi ogs\u00e5 spor av i nytestamentlig sammenheng, som i historien om den bortkomne s\u00f8nnen. Verdt \u00e5 merke seg er i dette eksempelet likevel at den eldre broren i fortellingen ikke forkastes. Tvert imot blir hans trofasthet anerkjent av faren.<\/p><p>Likevel, gjennom storebroranalogien ber\u00f8res ganske raskt den tidligere nevnte knuten i veven mellom v\u00e5re to tradisjoner. Kirkens \u00abkontinuitetsteologi\u00bb baserer seg p\u00e5 at l\u00f8ftene til Israel oppfylles i Jesus som Messias, og at hedningene med rette fikk anledning til \u00e5 \u00abpodes inn\u00bb i Guds folk i kristendommens tidlige tid. Slik ligger det i kristendommens dypeste selvforst\u00e5else at det som en gang var en unnselig j\u00f8disk \u00ablillebror\u00bb, gjennom Jesus fikk forvalte, og gi hedningene del i, oppfyllelsen av l\u00f8ftene som gjaldt \u00abstorebror\u00bb \u2013 hele det j\u00f8diske folket. Samtidig ble alts\u00e5 lillebror med tiden den desidert st\u00f8rste og \u00abmektigste\u00bb av de to.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Hva dette i praksis betyr for forst\u00e5elsen av kontinuitet og brudd i tradisjonene, g\u00e5r likevel ikke s\u00e5 entydig i retning av \u00aberstatning\u00bb som det ofte har v\u00e6rt utlagt. Dette poengteres ogs\u00e5 tydelig i <i>Nostra Aetate<\/i>. Allerede Paulus reflekterer dyptpl\u00f8yende om hvordan \u00abhele Israel\u00bb skal bli frelst, til tross for at det p\u00e5 hans tid bare var \u00aben liten rest\u00bb av folket som anerkjente Jesus som Messias (Rom 9-11). Men hvordan var \u2013 og er \u2013 dette \u00e5 forst\u00e5? For Paulus er premisset om Jesus som Messias for b\u00e5de j\u00f8de og greker like \u00e5penbart som dette premisset for den rabbinske j\u00f8dedommen skulle forbli et vedvarende problem i m\u00f8te med kristendommen.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><b>Dialogen om Jesus som problem<\/b><\/p><p>Den nevnte fredagsb\u00f8nnen i langfredagsliturgien ble i det nye Missalet i 1970 endret til:<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>La oss be for j\u00f8dene, at Herren, v\u00e5r Gud, lar det folk som han f\u00f8rst \u00e5penbarte seg for, vokse i kj\u00e6rlighet til hans navn og i trofasthet mot hans pakt.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Her er alts\u00e5 b\u00f8nnen om at j\u00f8dene m\u00e5 komme til tro p\u00e5 Jesus, fjernet. Betyr dette at Den katolske kirkes teologi om j\u00f8dene er grunnleggende endret?<\/p><p>Det er ingen tvil om at endringen i b\u00f8nnen inneb\u00e6rer en nyorientering. Dette betyr likevel ikke at kirken har endret forst\u00e5elsen av Kristi forl\u00f8sningsverk for alle mennesker. Selv ikke i m\u00f8te med j\u00f8disk tradisjon er det mulig for den kristne kirken \u00e5 undersl\u00e5 betydningen av Jesus som \u00e5penbaring av Israels Gud for b\u00e5de j\u00f8der og hedninger.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Vi m\u00e5 likevel forst\u00e5 denne liturgiske endringen i lys av en fornyet teologisk vurdering av j\u00f8disk tradisjon fra kirkens st\u00e5sted. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om j\u00f8dene ved \u00e5 fordype seg i egen tradisjon og sin vei med Gud gjennom historien, beveger seg lengre vekk fra eller n\u00e6rmere den Gud de kristne tror har \u00e5penbart seg i Jesus. Fra \u00e5 leses i lys av hva som er avvist (Jesus), forst\u00e5s den j\u00f8diske tradisjonen ut fra hva den har fastholdt (kj\u00e6rligheten til Gud og paktstroskapen). Samtidig m\u00e5 den liturgiske endringen forklares ut fra en fornyet sensitivitet og bevissthet om hvordan kirken selv har bidratt til \u00e5 forsterke avstanden til Jesus-skikkelsen nettopp gjennom insisteringen p\u00e5 hva j\u00f8dene har forkastet.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>I rabbinsk tradisjon kom det messianske temaet til \u00e5 spille en annen rolle enn det som kristne \u00abmed fasit i h\u00e5nd\u00bb forutsatte. Ikke minst var den messianske tidsalder knyttet til forventninger b\u00e5de for j\u00f8defolket og universelt som man ikke kunne se var blitt oppfylt i Jesus fra Nasaret. Fra kristent hold er dette blitt m\u00f8tt med en insistering p\u00e5 at j\u00f8dedommen i sin helhet er \u00abfeil\u00bb og en \u00abforblindet villfarelse\u00bb. Dette ble ikke sjelden ytterlige tilstrammet ved at j\u00f8dene ble anklaget for \u00e5 v\u00e6re Kristus-mordere. Paradoksene ved en slik generalisert anklage st\u00e5r i k\u00f8 \u2013 ikke minst i lys av grunnleggende kristen teologi er den absurd \u2013 men Jesus har like fullt for mange j\u00f8der i historien ogs\u00e5 blitt selve symbolet for en forakt og mistenksomhet mot det j\u00f8diske folket.<\/p><p>Paradokset her er at det er nettopp Jesus som ufravikelig fastholder kristendommen i et j\u00f8disk trosunivers. At denne innsikten ikke alltid har v\u00e6rt selvsagt gjennom kirkens historie, har ikke minst hatt negative konsekvenser for kirken selv. En Jesus l\u00f8srevet fra sin j\u00f8diske kontekst er ogs\u00e5 en mindre forst\u00e5elig, vanskeligere tilgjengelig og mer blodfattig Jesus i kristen kontekst. For kirkens evangelium handler ikke bare om en oppstanden mann, forkynt som en gudes\u00f8nn, men om den j\u00f8diske mannen fra Nasaret, d\u00f8d og oppst\u00e5tt \u00abetter skriftene\u00bb og forkynt som Israels levende Guds s\u00f8nn. Uten Loven, Profetene og Skriftene er det umulig for oss \u00e5 gjenkjenne ham som den han virkelig er (Luk 24,25-32). Og nettopp ved troen p\u00e5 Jesus m\u00e5 kristne erkjenne at j\u00f8dene \u00abhar retten til \u00e5 v\u00e6re Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og l\u00f8ftene tilh\u00f8rer dem\u00bb (Rom 9,4).<\/p><p>I kirkens perspektiv henger v\u00e5rt forhold til Jesus og det j\u00f8diske folket p\u00e5 det dypeste sammen. I j\u00f8disk sammenheng har insisteringen p\u00e5 en anerkjennelse av Jesus representert et angrep p\u00e5 hele den j\u00f8diske tradisjonen som \u00abfeil\u00bb, og dermed indirekte et fors\u00f8k p\u00e5 \u00abnulle ut\u00bb j\u00f8disk tradisjon som s\u00e5dan.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><b>Rabbien og paven<\/b><\/p><p>Et viktig moderne eksempel p\u00e5 at en respektfull dialog om Jesus likevel er mulig, har sitt utgangspunkt i Jacob Neusners (1932-2016) bok <i>A Rabbi talks with Jesus<\/i>. Neusner var en amerikansk professor i j\u00f8disk religion og ordinert rabbi innenfor konservativ j\u00f8dedom. I boken g\u00e5r Neusner i dialog med den Jesus han m\u00f8ter i Matteusevangeliet, ikke minst gjennom forkynnelsen i Bergprekenen. \u00abSamtalen\u00bb f\u00f8res respektfullt og anerkjennende. Neusner er fascinert av Jesus og hans forkynnelse. Ikke bare er den dypt forankret i en j\u00f8disk tradisjon, men utlegningene er ogs\u00e5 noe Neusner langt p\u00e5 vei kan b\u00e5de gjenkjenne og applaudere ut fra sitt j\u00f8diske st\u00e5sted. Likevel g\u00e5r han videre etter sine \u00abindre dialoger\u00bb med Jesus i vissheten om at han ikke kan bli en etterf\u00f8lger av denne mannen, men fortsette sin vandring med Moses og forbli i \u00abdet evige Israel\u00bb. Utfordringen er Jesu selvpresentasjon, at han plasserer seg i Guds sted.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Etter \u00e5 ha \u00ablyttet til ham p\u00e5 fjellet\u00bb, skildrer Neusner en tenkt scene der han g\u00e5r inn i en lokal landsby og diskuterer Jesu forkynnelse med stedets rabbi. Med utgangspunkt i \u00abde 613 bud fra Moses\u00bb, blir de enige om at \u2026<\/p><p>David reduserte dem til 11 \u2026 Jesaja kom og reduserte dem til seks \u2026 Jesaja kom igjen og reduserte dem til to \u2026 Habbakuk kom og sammenfattet dem til ett, for som det blir sagt: \u00abDen rettferdige skal leve ved sin tro\u00bb (Hab 2,4).<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>N\u00e5r rabbien s\u00e5 sp\u00f8r om det var dette Jesus, \u00abden vise\u00bb, hadde \u00e5 si, svarer Neusner:<\/p><p>Jeg: \u00abNei, ikke akkurat, men nesten.\u00bb<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Han: \u00abHva utelot han?\u00bb<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Jeg: \u00abIngenting.\u00bb<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Han: \u00abS\u00e5, hva la han til?\u00bb<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Jeg: \u00abSeg selv.\u00bb<\/p><p>I sin f\u00f8rste bok om Jesus fra Nasaret g\u00e5r pave Benedikt utf\u00f8rlig inn i Neusners dialog med Jesus-skikkelsen. N\u00e5r paven her f\u00f8rer dialogen videre med sin samtidige rabbi, er det ogs\u00e5 med dyp respekt. Paven anerkjenner b\u00e5de hans \u00ab\u00e6rb\u00f8dighet for den kristne tro og hans troskap til sin egen j\u00f8diske\u00bb. Med sin brede kjennskap til den samtidig j\u00f8diske og tidlig rabbinske tradisjonen plasserer Neusner Jesus inn i en kontekst som er b\u00e5de l\u00e6rerik og utdypende, if\u00f8lge Benedikt. Samtidig viser rabbien p\u00e5 en respektfull m\u00e5te hva som er problemet med Jesus, hvordan han strekker strikken for langt.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Dermed klargj\u00f8r han ogs\u00e5 for kristne det unike med evangeliets Jesus. Det handler ikke om en konflikt med j\u00f8disk tradisjon i forkynnelsen og budskapet som s\u00e5dan. I kristen sammenheng har denne kontrasteringen ofte v\u00e6rt overdrevet, der Jesu budskap fremstilles som noe radikalt nytt p\u00e5 bakgrunn av en ofte karikert j\u00f8dedom. Ikke minst i moderne kristen teologi har det unike med Jesus v\u00e6rt knyttet til hans etiske budskap eller hans angrep p\u00e5 religi\u00f8se autoriteter. Neusner bidrar til \u00e5 skrelle av slike innpakninger av Jesus, og st\u00e5r igjen med det som if\u00f8lge Benedikt nettopp er kjernen i det kristne budskapet om Jesus: at han som menneske opptrer i Guds sted. Det er her j\u00f8disk og kristen teologi egentlig skiller lag: i sp\u00f8rsm\u00e5let om han gj\u00f8r dette med rette eller urette.<\/p><p><b>\u2013 Kirke: Dette er din bror!<\/b><\/p><p>Slik Neusner og Benedikt her viser vei for videre dialog, ogs\u00e5 om de vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene, har ogs\u00e5 pave Frans vektlagt n\u00e6r dialog med j\u00f8diske ledere, b\u00e5de f\u00f8r og etter at han ble valgt til pave. Samtidig som vi kan glede oss over mange slike fremskritt, er det, i tillegg til sp\u00f8rsm\u00e5let om Jesus, fortsatt mange utfordringer i tiln\u00e6rmingene mellom tradisjonene. Det gjelder det stadig brennende behovet for \u00e5 komme til rette med historien, b\u00e5de n\u00e6r fortid og de lange linjene. Det gjelder det kontinuerlige behovet for \u00e5 ta oppgj\u00f8r med karikaturer, feilfremstillinger og negative speilinger. Det gjelder forholdet til staten Israel og det palestinske folket, hvor omsorgen for de kristne minoritetene ogs\u00e5 spiller en viktig rolle.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Slike utfordringer til tross: Dialog og relasjonsbygging med den j\u00f8diske tradisjonen er minst like viktig som den noen gang har v\u00e6rt. Utgangspunktet her er for oss \u00e5 lytte, oppdage, unders\u00f8ke og fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 j\u00f8disk historie og tradisjon, j\u00f8disk kultur og praksis. P\u00e5 mange m\u00e5ter vil de ulike artiklene i \u00e5rets SEGL hjelpe oss til dette. Her er gammel og nyere historie, her er kunst, musikk og filosofi. Her er dyp tragedie og oppl\u00f8ftende fortellinger. Her er refleksjoner og utfordringer. Kort sagt: Her er en anledning til \u00e5 bli bedre kjent med Jesu eget, og dermed ogs\u00e5 v\u00e5rt, broderfolk!<\/p><p><b>Guds folks enhet og menneskenes frelse<\/b><\/p><p>\u00c5 fordype dette kjennskapet og vennskapet har ogs\u00e5 videre perspektiver. I boken <i>Trenger<\/i> <i>Gud Kirken? Tanker om Guds folk<\/i> skriver Gerhard Lohfink om kirkens rolle som Kristi legeme i verden, og kallet til \u00e5 \u00aboppfylle verden\u00bb med den fred som Kristus gir. Men, skriver han: \u00abKirkens historie har inntil i dag ikke bare v\u00e6rt en fortelling om vekst i kj\u00e6rlighet, men ogs\u00e5 en om splittelser.\u00bb Med utgangspunkt i Den katolske kirkes egen selvforst\u00e5else har den et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 overvinne disse splittelsene. Lohfink skriver:<\/p><p>Det begynner meget tidlig. Den f\u00f8rste og grunnleggende splittelse skjedde mellom j\u00f8der og kristne. Det var s\u00e5 \u00e5 si ursplittelsen. Den varer helt til i dag og er sikkert dypest sett den skjulte \u00e5rsak til alle videre splittelser.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>\u00c5rsakene til splittelsen mellom kirken og synagogen er mange, og skylden selvsagt vanskelig \u00e5 fordele, men begge led alvorlige tap gjennom denne splittelsen. At det ene Guds folk ble spaltet i j\u00f8der og kristne, fikk ogs\u00e5 verdenshistoriske f\u00f8lger, mener han, og viser blant annet til hvordan konflikter mellom j\u00f8der og kristne p\u00e5virket Mohammeds liv, og hvordan hans visjon innebar \u00e5 overvinne denne splittelsen. Denne nye religi\u00f8se konfliktlinjen kan alts\u00e5 historisk sett tolkes som en konsekvens av den eksisterende.<\/p><p>Som kirke, p\u00e5 vei mot m\u00e5let om \u00e5 bli mer og mer fullkomment det den er som Kristi legeme, m\u00e5 den derfor stadig \u00abforbli spent ut mot det hele Israel\u00bb, skriver Lohfink. Med et slikt perspektiv handler det alts\u00e5 om mer enn relasjonen til v\u00e5r bror. Dette forholdet er p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te forbundet med kirkens forhold til alle mennesker og dens grunnleggende kall som Kristi legeme i denne verden. I menneskeslektens drama, der Israels Gud stadig s\u00f8ker fellesskap med alle som er skapt i hans bilde, er denne br\u00f8drefortellingen en avgj\u00f8rende kjernefortelling. Det er i erkjennelsen av dette du n\u00e5 holder i h\u00e5nden et SEGL som i sin helhet er viet til denne fortellingen.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><b>Peder K. Solberg<\/b> (f. 1972) er f\u00f8rstelektor i teologi, ved NLA H\u00f8gskolen<\/p><p><b>Noter<\/b><\/p><p>1 Johannes Paul II i hilsen til dr. Riccardo di Segni, Romas sjefsrabbiner, ved hundre\u00e5rsjubileet for Den store synagogen i Roma.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>2 Jacob Neusner: A Rabbi talks with Jesus. An intermillenial Interfaith Exchange (New York: Doubleday, 1993).<\/p><p>3 Joseph Ratzinger\/Benedikt XVI: Jesus fra Nasaret. Del 1 (Oslo: Avenir, 2007).<\/p><p>4 Gerhard Lohfink: Trenger Gud Kirken? Tanker om Guds folk (Oslo: St. Olav forlag, 2000).<\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-1416\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse1416\" aria-controls=\"collapse1416\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2019<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse1416\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-1416\"> <div class=\"ea-body\"><p><strong>St\u00e5le Johannes Kristiansen og Peder K. Solberg (red.)<\/strong><\/p><h2>Tilbake til friheten<\/h2><blockquote><p><span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span>\u00abF\u00e5r s\u00f8nnen frigjort dere,<br \/>blir dere virkelig fri!\u00bb<\/p><\/blockquote><h4>Frihet er et fenomen de fleste av oss tror vi forst\u00e5r betydningen av\u00a0\u2013 helt til vi fors\u00f8ker \u00e5 forklare eller definere det.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/h4><p>Lengselen etter frihet er dypt menneskelig: Intet menneske \u00f8nsker dypest sett \u00e5 v\u00e6re ufritt. N\u00e5r vi velger \u00e5 tematisere fenomenet og begrepet frihet, \u00e5pner det derfor noen rom som er tidl\u00f8st eksistensielle og allmennmenneskelige. Men hva er virkelig frihet, og hvordan realiserer vi den? Om vi skraper litt p\u00e5 overflaten av selve frihetsbegrepet, oppdager vi ganske raskt at nettopp her, i dette vi alle i utgangspunktet anser som et gode, ligger kimen til noen av de dypeste menneskelige konflikter\u00a0\u2013 konflikter som ber\u00f8rer hele spennet fra den storpolitiske arenaen til enkeltmenneskets indre.<\/p><p>I de \u00e5tte lederartiklene vi har skrevet i SEGL, har ett perspektiv v\u00e6rt gjennomg\u00e5ende: Vi har s\u00f8kt \u00e5 forst\u00e5 de ulike hovedtemaene i lys av begrepet \u00abkristen humanisme\u00bb. Kristen tro og virkelighetsoppfatning er ikke bare en variant humanisme, men den eneste fullstendige humanismen som tar mennesket p\u00e5 alvor med alle dets avskygninger. P\u00e5standen begrunnes gjennom det faktum at Gud selv er blitt menneske. Kristen humanisme forutsetter at Gud har \u00e5penbart seg synlig p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter gjennom historien og i alt han har skapt, og at det derfor finnes viktige innsikter om mennesket i alle tradisjoner. Men hvis mennesket Jesus Kristus er Gud av evighet, s\u00e5 er det bare hans sanne menneskeliv og uskyldige d\u00f8d som fullt og helt viser oss hva mennesket er og p\u00e5 samme tid forsoner menneskeheten med Gud. Hvis han er det sanne mennesket som lever det liv i enhet med Skaperen som vi alle er designet for, s\u00e5 er det bare han som kan forl\u00f8se mennesket s\u00e5 det blir seg selv. Bare han kan sette det <i>menneskelige<\/i> i mennesket fri.<\/p><p>Disse yttermark\u00f8rene er utgangspunktet for tematiseringen av \u00abfrihet\u00bb i \u00e5rets SEGL. Vi har \u00f8nsket \u00e5 formidle noen vidt forskjellige innganger til temaet: psykologiske, filosofiske, kunstneriske, teologiske, etiske og politiske. Tekstene og refleksjonene peker i flere retninger, men noe synes \u00e5 v\u00e6re felles: anerkjennelsen av frihetslengselen som noe dypt menneskelig. Flere av forfatterne hevder at friheten er gitt oss som et menneskelig grunnvilk\u00e5r: Friheten er ikke noe man skaffer seg, men noe man har (Trond Berg Eriksen), friheten er i sin essens noe iboende i mennesket (Johannes Paul II).<\/p><p>Hvis friheten er noe vi allerede har eller har del i, blir det avgj\u00f8rende og eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5let dette: Hvordan kan jeg bevare min egen frihet? Flere av \u00e5rets temaforfattere peker p\u00e5 at friheten m\u00e5 gjenvinnes daglig og hvert \u00f8yeblikk. I disse tekstene blir vi ogs\u00e5 minnet om erfaringen av at vi vinner friheten n\u00e5r vi glemmer oss selv, n\u00e5r vi strekker oss utover i et liv som deles med andre\u00a0\u2013 personer som eier den samme umistelige friheten som meg selv.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><b>Kritisk kristen frihets\u00adtenkning<br \/><\/b>Det kan virke lite motkulturelt \u00e5 velge \u00abfrihet\u00bb som hovedtema n\u00e5r hele samtidskulturen forsvarer retten til \u00e5 v\u00e6re fri. Trangen til \u00e5 v\u00e6re motkulturelle er ikke v\u00e5rt utgangspunkt. Vi mener f\u00f8rst og fremst at gjennomtenkning av friheten er en mangelvare i katolske og andre kristne sammenhenger. V\u00e5rt fokus er \u00e5 styrke bevisstheten om frihet som et umistelig gode, og \u00e5 tematisere hva dette inneb\u00e6rer i et kristen-humanistisk perspektiv. Visst er det betydelig avstand mellom denne humanismen og den moderne liberalismens alternativ til den. Det gj\u00f8r \u00e5rets tema ikke bare eksistensielt viktig, men ogs\u00e5 samtidsaktuelt. Vi tror Geir Hellemo treffer godt n\u00e5r han sier at nye konstellasjoner og ny bevegelse i samtidskulturen gj\u00f8r det lettere \u00e5 kritisere de r\u00e5dende frihetsidealene enn det var for bare noen \u00e5r siden. Hellemo sikter konkret til klimakrisen og <i>me too<\/i>-kampanjen. Nye kriser presser frem en ny form for kritisk frihetstenkning i samfunnet. Vi tror at dette samtidig \u00e5pner et rom hvor kristen humanistisk tenkning kan bidra konstruktivt.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Tanken om kirken som en sentral bidragsyter til frihetstenkningen er ikke noe som umiddelbart vinner gjenklang i samtidskulturen. Snarere har kristendom og kirke v\u00e6rt ansett som en klamp om foten i m\u00f8te med mange av modernitetens frihetsbevegelser. Frihet er fremfor noe honn\u00f8rordet som siden den amerikanske uavhengighetserkl\u00e6ringen og den franske revolusjonen har g\u00e5tt sin taktfaste seiersmarsj gjennom v\u00e5r kulturkrets. Det moderne mennesket vil f\u00f8rst og fremst v\u00e6re fritt, og de store ideologiene som har preget denne historiske epoken, har hatt sin visjon av frihet som en grunnleggende drivkraft. Samtidig ser vi nettopp gjennom flere av disse ideologiene, og fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 realisere deres visjon, frihetsjagets janusansikt. Under den franske revolusjon f\u00f8rte jakten p\u00e5 frihet til en eskalerende jakt p\u00e5 \u00abde andre\u00bb, de som sto i veien for friheten. Allerede i 1793 skrev Jacques Mallet du Pan at revolusjonen hadde begynt \u00e5 spise sine egne barn.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Ofte har kirken, og da s\u00e6rlig den katolske, blitt utpekt som selve hovedfienden: Kirken har v\u00e6rt \u00abfolkets opium\u00bb, den reaksjon\u00e6re regel- og tradisjonsbundne kolossen som fremfor noen har st\u00e5tt i veien for frigj\u00f8ring og fremskritt. Det er ingen grunn til \u00e5 undersl\u00e5 at historien om Kirkens m\u00f8te med moderniteten er komplisert. Mange av Kirkens representanter har v\u00e6rt sene til \u00e5 anerkjenne det genuine i menneskers frihetslengsel og p\u00e5 proteksjonistisk vis alliert seg med det best\u00e5ende, i blindhet for sitt profetiske kall til \u00e5 avsl\u00f8re makten og dens misbruk. Men ogs\u00e5 her er historien langt mer nyansert enn vi kan f\u00e5 inntrykk av. Kirken har st\u00e5tt steilt imot visse frihetsideer og str\u00f8mninger, mens den tidlig har anerkjent, ja, lagt grunnleggende premisser for, andre. Kirken er hverken politisk liberal eller illiberal. Hennes frihetsbegrep er et annet, slik Olav Rune Bastrup skriver i sin artikkel.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Begrepet \u00abfrihet\u00bb har st\u00e5tt helt sentralt i Kirkens budskap fra hennes f\u00f8rste tid. Allerede i Jesu \u00abprogramtale\u00bb i synagogen i Nasaret bekrefter han if\u00f8lge Lukasevangeliet sitt oppdrag slik det utrykkes hos profeten Jesaja: \u00abHan har sendt meg for \u00e5 rope ut at fanger skal f\u00e5 frihet, (\u2026) for \u00e5 sette undertrykte fri og rope ut et n\u00e5dens \u00e5r fra Herren.\u00bb I Johannesevangeliet havner Jesus i en disputt med noen j\u00f8der som har kommet til tro p\u00e5 ham, idet han sier at \u00absannheten skal gj\u00f8re dere fri\u00bb. De har da aldri v\u00e6rt slaver for noen, innvender de, men Jesus st\u00e5r p\u00e5 sitt: \u00abF\u00e5r S\u00f8nnen frigjort dere, blir dere virkelig fri.\u00bb I brevlitteraturen i Det nye testamentet g\u00e5r uttrykket \u00abkj\u00f8pt fri\u00bb igjen som en kjernebeskrivelse av Jesu gjerning, og nettopp dette ligger til grunn for v\u00e5rt norske ord \u00abfrelse\u00bb: Mennesket f\u00e5r i Kristus \u00abfri hals\u00bb, blir fri fra lenkene som har bundet det fast. \u00abDere er frie\u00bb, utbryter Peter i F\u00f8rste Petersbrev, og Paulus samstemmer i Galaterbrevet: \u00abDere er kalt til frihet!\u00bb Samtidig legger de begge til at friheten ikke m\u00e5 bli et p\u00e5skudd til \u00e5 gj\u00f8re det onde.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><b>Sann og falsk frihet<br \/><\/b>I bredden av den apostoliske forkynnelsen og de nytestamentlige tekstene st\u00e5r alts\u00e5 friheten helt sentralt, den \u00abvirkelige friheten\u00bb. I bakteppet for dette budskapet ligger tanken om en falsk frihet: en frihet som ikke er virkelig, men en illusjon; en forlokkende stemme som lover frihet, men skjuler slavelenker bak sin rygg. Tabl\u00e5et fra syndefallsberetningen danner grunnm\u00f8nsteret i dette bakteppet: Det finnes en frihet som er gitt, som hviler i en \u00e5pen, tillitsfull relasjon, og en s\u00e5kalt \u00abfrihet\u00bb som tilranes, men viser seg \u00f8deleggende for den tillitsfulle relasjonen som er selve frihetens forutsetning. Om dette grunnm\u00f8nsteret er riktig, er det menneskets\u00a0\u2013 og Kirkens\u00a0\u2013 utfordring \u00e5 skjelne mellom sann og falsk frihet. Thomas Merton sier det slik:<\/p><blockquote><p>Frihet er et talent gitt oss av Gud, et instrument vi skal arbeide med. Det er et verkt\u00f8y hvormed vi bygger v\u00e5re egne liv, v\u00e5r egen lykke. V\u00e5r sanne frihet er noe vi aldri m\u00e5 ofre, for om vi ofrer den, fornekter vi Gud selv. Det er den falske spontaniteten, liksom-friheten ved synden, som skal ofres. V\u00e5r sanne frihet m\u00e5 forsvares med livet som innsats, for den er det mest kostbare i v\u00e5rt vesen. Det er friheten v\u00e5r som gj\u00f8r oss til personer, formet i Guds bilde. Som mystisk fellesskap har Kirken som en av sine fremste oppgaver \u00e5 bevare v\u00e5r \u00e5ndelige frihet som Guds barn. Det er s\u00e5 f\u00e5 som innser dette!<sup>1<\/sup><\/p><\/blockquote><p>Den kristne skjelningen mellom falsk og sann frihet baserer seg i stor grad p\u00e5 <i>antropologien<\/i>, forst\u00e5elsen av hva mennesket <i>er<\/i>, hvilken sammenheng det h\u00f8rer til og de grunnleggende relasjonene det er skapt til \u00e5 st\u00e5 i.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>I den kristne tradisjonen forst\u00e5s frihet som noe som i utgangspunktet er gitt mennesket, som en del av dets identitet. Frihet er alts\u00e5 ikke f\u00f8rst og fremst en id\u00e9, et m\u00e5l som skal tilkjempes, men en realitet som ikke skal tilsl\u00f8res eller undertrykkes. Realiteten er forankret utenfor mennesket selv, i relasjonen til Skaperen. Denne friheten er ubetinget gitt til alle mennesker. Mennesket skal ikke selv skape sin frihet, men <i>forvalte<\/i> sin frihet og <i>forsvare<\/i> alle menneskers frihet.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Frihet er alts\u00e5 ikke et m\u00e5l som m\u00e5 skapes eller realiseres gjennom et mest mulig ideelt politisk system, friheten er det gitte utgangspunkt som enhver politisk ideologi og ethvert fellesskap m\u00e5 pr\u00f8ves p\u00e5, for det vil til enhver tid v\u00e6re en politisk oppgave \u00e5 forhindre at enkeltmenneskers frihet undertrykkes. Dette betyr ikke at kristendommen forfekter en radikal liberalisme. For kristen tradisjon anerkjenner ogs\u00e5 en falsk frihet, egoets frihetstrang, som vil frigj\u00f8re seg fra begrensninger p\u00e5 bekostning av andre. Johannes Paul skriver, i teksten som er oversatt nedenfor, at friheten ikke bare er en rettighet, men \u00aben plikt man p\u00e5tar seg overfor andre\u00bb.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><b>Frihetens sosiale og personlige dimensjon<br \/><\/b>Forholdet mellom ytre sosiale forhold og den indre friheten er noe av et mysterium. Politisk og sosial frihet er absolutte goder som m\u00e5 forsvares, slik pave Johannes Paul gj\u00f8r i budskapet til verdens fredsdag. Han fremholder der at friheten er en rettighet som samfunnet m\u00e5 beskytte. Sann frihet inneb\u00e6rer alt fra retten til \u00e5 leve i mors liv til nasjoners rett til frihet. Johannes Paul ser religionsfriheten som \u00abgrunnlaget for de andre friheter\u00bb. Den ytre og sosiale friheten skal gi rammer for utfoldelsen av den personlige, indre friheten. Disse to frihetene henger n\u00e6rt sammen.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Samtidig vet vi at den ene formen for frihet kan operere n\u00e6rmest l\u00f8srevet fra den andre. Det finnes utallige historier om mennesker som har vunnet frem til en indre glede og frihet p\u00e5 tross av ytre konflikter, krig eller fangenskap. Omvendt kan de fleste politiske, materielle og famili\u00e6re forhold ligge til rette i en persons liv slik at vi kunne forvente at hun eller han utviklet et sunt frihetsrom p\u00e5 det indre plan\u00a0\u2013 men det motsatte skjer. I den vestlige verden ser vi dette p\u00e5 mange felt. Et aktuelt tilfelle er nettavhengighet enten den er knyttet til spill, porno eller sosiale media. Det finnes ogs\u00e5 mange andre eksempler p\u00e5 at det som egentlig skulle kunne berike livet v\u00e5rt og gi oss st\u00f8rre bevegelsesfrihet, blir det som murer oss inne i oss selv. Det store\u00a0\u2013 og ofte sunne\u00a0\u2013 fokuset p\u00e5 <i>mindfulness<\/i> i v\u00e5r tid peker p\u00e5 hvor viktig forbindelsen mellom indre balanse og tilstedev\u00e6relse i den fysiske virkeligheten er. Betoningen av askese og frivillig avst\u00e5else fra goder handler i kristen veiledningstradisjon nettopp om \u00e5 gjenvinne friheten, gjenvinne et sunt forhold til de skapte goder, slik at de igjen kan gi oss den gleden de var ment \u00e5 gi oss.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Erfarne \u00e5ndelige veiledere vet at en eller annen form for avhengighetsproblematikk er aktuell for de fleste mennesker, at vi alle har trent opp mer eller mindre sunne fluktmekanismer som trer i kraft n\u00e5r den ytre virkeligheten blir for krevende eller smertelig. Det er grunnleggende at kristen veiledning tar problemene som har ledet til avhengighet, p\u00e5 alvor, og samtidig peker p\u00e5 veier inn i nye vaner som er gode; det vil si rutiner og m\u00f8nstre som \u00e5pner frihetsrom i hverdagen.<\/p><p><b>Friheten i \u00e5 gi slipp<br \/><\/b>I den kristne tradisjon knyttes menneskets ufrihet til fortellingen om et fall i urtiden. Kirkefedrene har ulike svar p\u00e5 hva dette fallet egentlig innebar, noen av dem taler om at mennesket vendte blikket bort fra Skaperen, i en form for ensidig selvbeskuelse. Mennesket ble p\u00e5 tragisk vis \u00abinnkr\u00f8kt i seg selv\u00bb. Og dette f\u00e5r f\u00f8lger ikke bare for forholdet til Gud, men til andre mennesker og hele den ytre verden. Det er \u00e5penbart at denne innkr\u00f8ktheten binder mennesket og gj\u00f8r det ufritt. Gud skapte mennesket til \u00e5 leve \u00abutover\u00bb seg selv, etter m\u00f8nster fra den trinitariske kj\u00e6rligheten. Faderen, S\u00f8nnen og \u00c5nden \u00abser\u00bb hverandre, og hver av dem gir seg frivillig til den andre (Joh 14,10\u201311; 15,9; 16,15; 17,20\u201324). P\u00e5 det menneskelige plan forutsetter denne hengivelsen alltid en viss s\u00e5rbarhet i betydning \u00e5penhet for den andre; og i den falne verden er denne \u00e5penheten alltid knyttet til risikoen for smerte og avvisning. Kristen veiledning peker p\u00e5 \u00abveien bort fra fallet\u00bb, som i stor grad handler om \u00e5 finne frem til frivillige m\u00e5ter \u00e5 forholde seg til den ytre virkeligheten og andre personer p\u00e5, \u00e5 finne frem til den formen for glede som ligger i <i>selvforglemmelsen<\/i>.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>To av forfatterne i temadelen ber\u00f8rer denne bevegelsen hen mot \u00abden Andre\u00bb fra vidt forskjellig utgangspunkt. Psykiater Torunn Landr\u00f8 skriver om konflikten og balansen mellom autonomi og avhengighet av andre som grunnleggende for mennesket. Helt fra barnet er nyf\u00f8dt tar denne spenningen form, f\u00f8rst og fremst i relasjon til mor. N\u00e5r barnet vokser og utvikler sin autonomi, utfordres avhengigheten. Landr\u00f8 problematiserer indirekte de frihetsoppfatninger som for ensidig vektlegger koblingen frihet\u2013autonomi uten \u00e5 anerkjenne at det finnes sunn avhengighet i relasjon til andre. Hun skriver:<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><blockquote><p>Frihet er \u00e5 t\u00e5le \u00e5 ta imot det ukjente i et annet menneske. Frihet er \u00e5 hengi seg, alts\u00e5 i tillit. Dette er et utfordrende prosjekt for oss, og sterke krefter fors\u00f8ker \u00e5 holde s\u00e5rbarhet unna.<\/p><\/blockquote><p>Filosof Magdalene Thomassen viser hvordan den sosiale relasjonen og m\u00f8te med det andre menneske er omdreiningspunktet i Emmanuel Levinas\u00b4 filosofi. Den menneskelige personen blir til som subjekt i ansvaret overfor den Andre. Ansvaret er mer grunnleggende enn friheten hos Levinas. M\u00f8tet med den Andre personen, den Andres ansikt, er en hendelse hvor jeg stilles overfor den Andres s\u00e5rbarhet. Og friheten best\u00e5r i \u00abat muligheten er \u00e5pen for meg; at jeg kan velge \u00e5 besvare p\u00e5kallelsen fra den Andre\u00bb, skriver Thomassen.<\/p><p>Blant helgenene finner vi mange vitnesbyrd om den frihet som springer ut av erfaringen med \u00ab\u00e5 gi slipp\u00bb p\u00e5 seg selv\u00a0\u2013 og overraskende ofte er denne erfaringen knyttet til det \u00e5 avst\u00e5 frivillig fra materielle goder. I St. Frans av Assisis tekster\u00a0\u2013 og i biografiene som ble skrevet om ham etter hans d\u00f8d\u00a0\u2013 m\u00f8ter vi en person som gav avkall p\u00e5 seg selv og stilte seg til disposisjon for \u00abden Andre\u00bb i utvidet betydning. I sin nyeste bok <i>God\u2019s Spies <\/i>fremholder Paul Murray OP at begrepet \u00abspontanitet\u00bb er en n\u00f8kkel til \u00e5 forst\u00e5 Frans av Assisis religi\u00f8se geni og den dype gleden han n\u00e5dde frem til.<sup>2<\/sup> Hans spontane relasjon til omverdenen\u00a0\u2013 menneskene, dyrene og hele naturens Skaper\u00a0\u2013 var en \u00abopptrent spontanitet\u00bb som ikke kom av seg selv. Hans venn og biograf Thomas av Celano forteller at Frans levde i streng selvfornektelse for at ingenting skulle forstyrre hans indre fokus og hans dypeste \u00f8nske: \u00ab\u00e5 bli helt fri og \u00e5 v\u00e6re med Kristus\u00bb. Den frivillige fattigdommen var en viktig side ved Frans\u2019 frihetserfaring, men det ser ogs\u00e5 ut til at hans nye m\u00e5te \u00e5 forholde seg til den konkrete, ytre verden ogs\u00e5 hadde lindrende kraft i hans liv. I temadelen om Dorothy Day m\u00f8ter vi en kvinne fra v\u00e5r egen tid som vant frem til noe av den samme friheten gjennom frivillig fattigdom for de fattiges skyld, midt i New Yorks moderne storbyhverdag. Hennes liv vitner om at dypere indre frihet kan oppn\u00e5s gjennom konkrete valg hvor v\u00e5r egen \u00abselvr\u00e5derett\u00bb settes p\u00e5 vent for andres skyld. Balansegangen i den friheten hentet hun i den daglige messen og i b\u00f8nnen \u00abHerre, hva vil du jeg skal gj\u00f8re? Herre, her er jeg.\u00bb<sup>3<\/sup><\/p><p>Poenget om St. Frans\u2019 spontanitet som noe opptrent, peker tydelig i retning av den kristne tanke om dydene. En dyd er nettopp en \u00abopptrent evne\u00bb til \u00e5 gj\u00f8re det gode. Interessant nok inng\u00e5r ikke friheten som enkeltdyd i kirkefedrenes og St. Thomas Aquinas\u2019 dydsfilosofi, men den kan sies \u00e5 v\u00e6re m\u00e5let med balansen mellom kardinaldydene klokskap, rettferdighet, mot og m\u00e5tehold (samt de andre dydene). Kanskje ligger det en motvilje i denne teologien mot \u00e5 definere friheten eksplisitt som et eget fenomen, fordi den snarere er et \u00abbiprodukt\u00bb av den indre orden som livet i dydene gir\u00a0\u2013 en orden hvor klokskapen styrer begj\u00e6ret (i denne sammenheng et n\u00f8ytralt begrep i katolsk forst\u00e5else) s\u00e5 det rettes inn mot det gode og det h\u00f8yeste Gode. Josef Pieper skriver i sin bok om kardinaldydene at en av fruktene av m\u00e5tehold er \u00aben krystallklar, duggfrisk frihet fra selvopptatthet\u00bb.<sup>4<\/sup> Det forl\u00f8sende ved livet i dydene ligger i <i>vanene<\/i> som setter seg i ryggraden p\u00e5 den som praktiserer mot, saktmodighet, gavmildhet og s\u00e5 videre. Vanen gj\u00f8r at det blir lettere og lettere \u00e5 velge det gode i stadig nye livssituasjoner. Ut fra et n\u00e5tidsperspektiv kunne vi si at dydene frir oss fra noe av den frykten som er knyttet til det personlige valget.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><b>Frykt og frihet<br \/><\/b>I de tidligste kristne skriftene vi kjenner fra senantikken, finner vi uttrykk for en intens lettelse over kristendommens radikale budskap om at mennesket ikke styres av skjebnen\u00a0\u2013 en glede over individets \u00abnye\u00bb og kongelige frihet. Henri de Lubac skriver om dette i sitt id\u00e9historiske verk <i>Den ateistiske humanismens drama<\/i> og peker p\u00e5 at denne frihetsfornemmelsen endret seg gradvis frem mot v\u00e5r egent tids mentalitet, hvor den slo over i dyp f\u00f8lelse av angst.<sup>5<\/sup> Lubac sikter til livsf\u00f8lelsen hos moderne eksistensialister. Disse filosofene og dikterne tar innover seg det overveldende ved ansvaret som friheten inneb\u00e6rer. For mange moderne mennesker er denne erkjennelsen langt p\u00e5 vei gjenkjennelig\u00a0\u2013 om ikke n\u00f8dvendigvis som angst, s\u00e5 i ulike former for frykt og valgvegring i m\u00f8te med de konsekvenser friheten v\u00e5r kan inneb\u00e6re.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Flere katolske tenkere har interagert positivt med eksistensialismen, og da s\u00e6rlig S\u00f8ren Kierkegaards filosofi om angst og frihet. Hans Urs von Balthasar gj\u00f8r det i boken <i>Den kristne og angst. <\/i>For det f\u00f8rste anerkjenner han Kierkegaards innsikt om at angsten tilh\u00f8rer en av menneskets dypeste livsf\u00f8lelser. Angsten fremkalles av menneskets erkjennelse av det overveldende b\u00e5de i m\u00f8te med det uendelige og av det ansvar som friheten og valgets muligheter \u00e5pner for. Mens Kierkegaard til syvende og sist forklarer denne angsten ut fra menneskets endelighet, knytter Balthasar den til den disharmoni som preger mennesket etter fallet. Menneskets angst er resultat av dets <i>f\u00f8lelse<\/i> av Guds tilbaketrekning.<sup>6<\/sup> Den f\u00f8lelsen springer ut av det falne menneskets tragiske selvsentrering\u00a0\u2013 derfor er den eneste veien bort fra angsten knyttet til forl\u00f8sningen som ligger i frivillig selvforglemmelse. Den \u00e5pner muligheten for gjenoppdagelse av at Gud ikke er langt borte, en ny tillit til at fallet ikke endret Guds dype kj\u00e6rlighet til oss. Det som endret seg, var menneskets fornemmelse av hans altomsluttende n\u00e6rv\u00e6r. Gjenoppdagelsen ligger i \u00e5 f\u00e5 tillit til at han virkelig er oss n\u00e6rmere enn vi er v\u00e5rt eget selv. Da blir ikke menneskets ansvar n\u00f8dvendigvis redusert, men v\u00e5r frihet settes i perspektiv. Den er tross alt en begrenset frihet, og en erkjennelse av det kan virke angstdempende. Middelalderens filosofer beskrev menneskets frihet som en skapt frihet, i motsetning til den uskapte friheten som tilkommer Gud alene. Den skapte friheten \u00e5pner et potensiale for mye \u00f8deleggelse og ondskap, men s\u00e5 lenge Gud eksisterer, finnes det grenser for den. Menneskets frihet er til syvende og sist ikke total i seg selv.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Fallet og synden har ikke endret Guds kj\u00e6rlighet til oss. Den sannheten m\u00e5 ligge til grunn for all kristen forkynnelse om menneskets overgivelse av sin egen vilje til Gud. I Ingvild R\u00f8soks artikkel om frihet i ignatiansk spiritualitet, f\u00f8res vi ned p\u00e5 dypet av frihetstematikken. Hun skriver: \u00abDen indre friheten springer ut av erfaringen av \u00e5 kjenne seg elsket.\u00bb Den erfaringen gjelder p\u00e5 mange plan. I den \u00e5ndelige veiledningen R\u00f8sok presenterer, er det erfaringen av Guds kj\u00e6rlighet som er i fokus. Den er ogs\u00e5 den b\u00e6rende kj\u00e6rlighetserfaringen, fremfor alt fordi Guds kj\u00e6rlighet er konstant og uforbeholden. De \u00f8yeblikkene eller periodene vi hviler i den, er vi frie.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p>Helt grunnleggende er den ofte underkommuniserte erkjennelsen av at Gud skapte oss for \u00e5 v\u00e6re helt frie. If\u00f8lge kristen skapelsestro er friheten gitt mennesket som gave, og er en umistelig del ved menneskets gudbilledlighet (1 Mos 1,26). Gudsbildet i mennesket speiler Gud selv, alts\u00e5 er mennesket fritt fordi Gud selv er det. Kirkefedrene beskrev forholdet mellom Guds og menneskets egenskaper ved hjelp av begrepet \u00abdeltakelse\u00bb (<i>participatio<\/i>). P\u00e5 samme m\u00e5te som det gode, sanne og skj\u00f8nne i menneskets liv er til gjennom deltakelse i Guds egen godhet, sannhet og skj\u00f8nnhet, er ogs\u00e5 menneskets frihet alltid deltakelse i ham som er helt fri i seg selv. Overgivelsen til Gud i Jesus Kristus er derfor alltid en overgivelse til en st\u00f8rre frihet. Slik St. Johannes Krysostomos (ca. 349\u2013407) uttrykker det: \u00abDet finnes ingen fri person, foruten den som lever i Kristus\u00bb.<sup>7<\/sup> For, som flere av kirkefedrene understreket: \u00abKristus er det eneste frie mennesket.\u00bb<sup>8<\/sup><\/p><p><b>Kj\u00e6rligheten som gj\u00f8r fri<br \/><\/b>Men hvordan n\u00e5r man dit i eget liv? Saken er jo at alt pratet om at vi m\u00e5 overgi v\u00e5re liv til Gud, at vi blir frie f\u00f8rst n\u00e5r vi lever n\u00e6r ham og i lydighet mot ham, kan virke hemmende p\u00e5 spillet mellom gudslengsel, sunn egenkj\u00e6rlighet og frivillig overgivelse. Kirken m\u00e5 tale klart om at mennesket blir friere n\u00e5r det s\u00f8ker tilbake til Skaperen. Og den som skal formidle mysteriet i dette m\u00f8tet, m\u00e5 ta innover seg at Jesus selv aldri presset seg p\u00e5 dem som s\u00f8kte ham. Han talte s\u00e5 klart om omkostningene ved \u00e5 f\u00f8lge ham at noen dro seg unna, men han stilte alle mennesker fri fordi relasjonen mellom ham og den enkelte alltid er en kj\u00e6rlighetsrelasjon\u00a0\u2013 det kan ikke v\u00e6re noe ufritt i dette kj\u00e6rlighetsforholdet. Den som s\u00f8ker Kristus, m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 se ikke bare at hans kj\u00e6rlighet til menneskene er uforbeholden, men at han lengter etter \u00e5 dele sin kj\u00e6rlighet med den enkelte. Kj\u00e6rligheten mellom Kristus og den enkelte er finstilt unik i hvert tilfelle\u00a0\u2013 s\u00e5 unik at andre troende\u00a0\u2013 og selv Kirken\u00a0\u2013 m\u00e5 b\u00f8ye seg i respekt for den.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p><p><b>St\u00e5le Johannes Kristiansen<\/b> (f. 1971) er professor i kristen teologi, kunst og filosofi ved NLA H\u00f8g\u00adskolen.<\/p><p><b>Peder K. Solberg<\/b> (f. 1972) er f\u00f8rstelektor i teologi, ved NLA H\u00f8gskolen.<\/p><p><b>Noter<br \/><\/b>1 Merton, Thomas: <i>New Seeds of Contemplation<\/i> (New York: New Directions Books, 2007), s. 202. V\u00e5r oversettelse.<\/p><p>2 Se bokomtale av <i>God\u2019s Spies <\/i>i dette nummer.<\/p><p>3 Se sr. Raghild Marie Bjellands artikkel om Dorothy Day i dette nummer.<\/p><p>4 Pieper, Josef: <i>The four Cardinal Virtues <\/i>(Notre Dame: University of Notre Dame Press, 1966), s. 205. V\u00e5r oversettelse.<\/p><p>5 De Lubac, Henri: <i>The Drama of Atheist Humanism <\/i>(San Francisco: Ignatius Press, 1983), s. 23.<\/p><p>6 Balthasar, Hans Urs von, <i>The Christian and Anxiety <\/i>(San Francisco: Ignatius Press, 2000), 141.<\/p><p>7 <i>Ad Theodorum lapsum<\/i> 5.16\u201317.<\/p><p>8 Jf. pasjonsdiktet <i>Christus Patiens<\/i>, tradisjonelt tillagt Gregor av Nazianz (300-t.), men sannsynligvis fra senere bysantinsk tid.<\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-1417\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse1417\" aria-controls=\"collapse1417\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2018<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse1417\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-1417\"> <div class=\"ea-body\"><p><strong>St\u00e5le Johannes Kristiansen og Peder K. Solberg (redakt\u00f8rer)<\/strong><\/p><h2>Kristendom \u2013 rett og slett<\/h2><p>Mere Christianity er tittelen p\u00e5 en av C.S. Lewis\u2019 mest kjente b\u00f8ker. Uttrykket er vanskelig \u00e5 oversette til norsk, men \u00abkristendom \u2013 rett og slett\u00bb dekker langt p\u00e5 vei forfatterens anliggender. Hovedtemaet for dette nummeret av v\u00e5rt katolske \u00e5rsskrift \u2013 det syvende SEGL \u2013 peker i samme retning. Her \u00f8nsker vi \u00e5 belyse noen konkrete dimensjoner ved det \u00e5 v\u00e6re kristen i sin alminnelighet \u2013 \u00e5 v\u00e6re \u00abkristen \u2013 rett og slett\u00bb.<\/p><p>Uttrykket <i>Mere Christianity<\/i> dekker et viktig aspekt ved ordet \u00abkatolsk\u00bb: en helt vanlig kristendom som fremholder og praktiserer det som har v\u00e6rt \u00abtrodd overalt, til alle tider og av alle\u00bb.<sup>1<\/sup> Denne van\u00adlige og jordn\u00e6re kristendommen, som unng\u00e5r sektenes eksesser, er likevel sprell levende, og hver generasjon kristne f\u00e5r et helt nytt kall av Herren. Den enkelte troende skal \u00abgjenspeile og kroppsliggj\u00f8re et spesifikt moment i historien, et bestemt aspekt ved evangeliet\u00bb, for \u00e5 sitere pave Frans i hans siste apostoliske formaning.<sup>2<\/sup> De ulike artiklene i \u00e5rets SEGL tematiserer b\u00e5de de <i>gaver<\/i> den kristne har f\u00e5tt del i gjennom Kristus, og det hverdagslivet vi er <i>kalt til \u00e5 leve<\/i> i etterf\u00f8lgelse av ham.<br \/>Med utgangspunkt i tidligere numres vektlegging av \u00abkatolsk humanisme\u00bb, er det naturlig at vi i SEGL fors\u00f8ker \u00e5 uttrykke <i>sammenhengen<\/i> mellom kristendom og det menneskelige. Gjennom troen p\u00e5 inkarnasjonen vet vi at disse ikke st\u00e5r i motsetning til hverandre. Troen korrigerer synden, men ikke v\u00e5r menneskelighet. Tvert imot: Sann kristen tro bekrefter og utfyller det menneskelige og gj\u00f8r mennesket helt.<br \/>Den danske presten og teologen N.F.S. Grundtvig fors\u00f8kte \u00e5 uttrykke troens relasjon til det felles menneskelige gjennom sitt \u00abmenneske f\u00f8rst, kristen s\u00e5\u00bb. Her ligger det en dyp innsikt. Likevel blir uttrykket noen ganger lest som en \u00abetasjetenkning\u00bb om kristendommen, at den er et p\u00e5bygg, et programtillegg til v\u00e5r grunnleggende felles menneskelighet. Vi vil derimot hevde at kristen inkarnasjonstro forbinder de to p\u00e5 det dypeste: Kristen tro er identifikasjon med alt menneskelig, og samtidig veien til sann menneskelighet. En slik forst\u00e5else av kristendommen finner vi tydelig i beskrivelsen av Edith Stein og hennes konversjon i en av \u00e5rets artikler. For Stein er omvendelsen til katolsk tro en utvidelse, en utdyping og en fullf\u00f8ring av noe som alltid allerede l\u00e5 i kim.<br \/>I samsvar med den hellige Augustins mye siterte formulering \u00abDu har skapt oss til deg, Herre, og menneskehjertet er urolig inntil det finner hvile hos deg\u00bb, bekjenner vi en kristendom der troens vei er veien mot alt det menneskeliges <i>rette hjemsted<\/i>. Ved \u00e5 hvile i den dype tilliten som springer ut av vissheten om \u00e5 v\u00e6re elsket, er mennesket selv kalt til \u00e5 elske sine medmennesker. I likhet med alle kristne, erfarte Augustin at livet er en kamp for \u00e5 n\u00e5 frem til hvilen. Kristendommen er i konstant konfrontasjon med destruktive krefter i verden og i menneskets eget indre. Den vil derfor alltid v\u00e6re uttrykk for en paradoksal tilstand i denne verden, slik vi ser i tekstutdraget fra <i>Brevet til Diognet<\/i>.<br \/>Kristendom kan lett forveksles med dogmer, abstrakte ideer og opph\u00f8yde fromhetsuttrykk.<br \/>Sann kristendom er imidlertid alltid konkret, utlevd midt i den menneskelige verden. Tydeligst kommer <i>Mere Christianity<\/i> til uttrykk gjennom helgenenes liv. SEGL 2018 l\u00f8fter frem den hellige Oscar Romero, som ble hellig\u00adk\u00e5ret i Roma 14. oktober. I likhet med alle Kirkens hellige kvinner og menn, ble hans liv et konkret uttrykk for hva det vil si \u00e5 gjenspeile og kroppsliggj\u00f8re evangeliet i sin samtid, og hans martyrium viser hvor dramatisk Kristus-etterf\u00f8lgelsen kan v\u00e6re selv i v\u00e5r tid.<\/p><p><strong>Kirke i brann<\/strong><br \/>At kristendom, der vi skulle vente \u00e5 finne den, kan forvrenges til sin groteske motsetning, har vi smertelig blitt minnet om de siste m\u00e5nedene. Under sommerens arbeid med SEGL 2018 kom de store nyhetsoppslagene om nye og omfattende avdekninger av overgrep i Kirken. Selv om det meste av det som har kommet frem de siste m\u00e5nedene, gjelder hendelser tilbake i tid, er det avdekket et omfang og en utbredt og vedvarende hemmeligholdelseskultur i Kirkens ledelse som ryster oss til margen. Vi har valgt \u00e5 publisere deler av storjuryrapporten som ble offentliggjort av h\u00f8yesterett i Pennsylvania 14. august. Den samme hemmeligholdelseskulturen vises ogs\u00e5 i reportasjen om overgrep i et chilensk presteseminar.<br \/>Dette er oppr\u00f8rende lesning, og reaksjonene har ogs\u00e5 v\u00e6rt sterke. Hvordan er dette (fortsatt) mulig? N\u00e5r skal det ta slutt? Biskoper skriver sine hyrdebrev og oppfordrer til bot og omvendelse blant hele Guds folk. Dette er vel og bra, enhver av oss har synder vi kjemper med og trenger kallet til omvendelse. Men den strukturelle dimensjonen over dette, til tross for b\u00f8lger av avsl\u00f8ringer og omfattende arbeid med konkrete tiltak de siste to ti\u00e5rene, sprenger rammene for en generell h\u00e5ndtering av synd og omvendelse. Tillitskrisen i Kirken g\u00e5r n\u00e5 s\u00e5 dypt at det neppe er en overdrivelse \u00e5 si at Kirken er i sin dypeste krise p\u00e5 mange \u00e5rhundrer. Dimensjonene som avdekkes, viser en ukultur som river opp Kirken innenfra, i dens innerste kjerne.<\/p><p><strong>Antikristendom i Kirkens midte<\/strong><br \/>Nettopp i kjernen av Kirkens virksomhet, i evangeliet vi er satt til \u00e5 forvalte, finner vi Kristi ord: \u00abDet dere gjorde mot en av disse mine minste, gjorde dere mot meg.\u00bb Her beskrives en dyp, sakramental realitet, en konkret realpresens: Kristi n\u00e6rv\u00e6r i de minste sm\u00e5.<br \/>N\u00e5r en prest eller biskop l\u00f8fter kalken og \u00e6rer Kristi n\u00e6rv\u00e6r i sakramentet, men tramper ned hans n\u00e6rv\u00e6r i de sm\u00e5, er det en dobbelt h\u00e5n mot hans prestelige verdighet og mot alt som kan kalles kristendom. Systematisk misbruk av barn og unge handler ikke om syndelige tilb\u00f8yeligheter. Grove overtramp, kriminelle handlinger, bagatelliseringer og tildekking har f\u00e5tt utvikle seg til destruktive strukturer i Kirkens midte.<br \/>\u00abHvem av dere vil gi sin s\u00f8nn en orm n\u00e5r han ber om en fisk?\u00bb sp\u00f8r Jesus retorisk i evangeliet. Hva kan vi egentlig si n\u00e5r tusenvis av barn og unge har opplevd at det er nettopp dette Kirken har gjort gjennom sine tjenere, mens en stor andel av deres medtjenere og hyrder har sett en annen vei? Som Kristi kropp i verden er Kirken kalt til \u00e5 v\u00e6re et vern mot vold og undertrykkelse. N\u00e5r Kirken blir et arnested for dette, vrenges innsiden ut, og konsekvensene er enorme. Dette er antikristendom\u00a0\u2013 rett og slett.<br \/>Ansvaret for ofrene er formidabelt. F\u00f8rst n\u00e5r de er blitt m\u00f8tt med den ydmykhet og det alvor de har krav p\u00e5, f\u00f8rst da kan vi h\u00e5pe at s\u00e5r sakte, men sikkert begynne \u00e5 leges. Samtidig er det selve evangeliet, Kirkens innerste identitet og eksistensgrunnlag, som st\u00e5r p\u00e5 spill her.<\/p><p><strong>Anerkjennelse av smerten<\/strong><br \/>Selv om overgriperne naturligvis utgj\u00f8r en liten minoritet blant preste\u00adskapet, kaster de lange skygger. N\u00e5r b\u00e5de overgrep og tildekkingen av dem har foreg\u00e5tt helt til topps i Kirkens hierarki, er ingen steder trygge. Tilliten mellom lekfolk og geistlighet blir skadelidende. Selv om kjente saker er f\u00e5 i v\u00e5re nordiske land, s\u00e5s det ogs\u00e5 hos oss spirer av mistillit. Lekfolk over hele verden f\u00f8ler seg forr\u00e5dt. Denne opplevelsen m\u00e5 tas p\u00e5 alvor. I en kommentar i New York Times 6. september sammenligner Arthur Brooks krisen i Kirken med en ekteskapskrise:<\/p><p>Hvis en venn eller en kollega forr\u00e5der deg, f\u00f8les det forferdelig. Langt verre er det n\u00e5r din ektefelle forr\u00e5der deg: Psykologer sammenligner det ofte med d\u00f8dsfall. Om geistligheten er klar over det eller ikke, kjenner det trofaste katolske lekfolket n\u00e5 lukten av d\u00f8d. Tvilen sniker seg inn p\u00e5 alle omr\u00e5der. Hvis noen prester og biskoper ikke tror p\u00e5 Kirkens mest grunnleggende l\u00e6re om moral og seksualitet, hva annet tror de p\u00e5, egentlig? Tror de i det hele tatt p\u00e5 evangeliet?<\/p><p>Geistligheten m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 ta imot sinnet fra lekfolket, skriver Brooks, for at det ikke skal vokse til varig bitterhet.<br \/>B\u00e5de presteskapet og lekfolket m\u00e5 aktivt bidra til \u00e5 overvinne krisen. Likefullt hviler det et s\u00e6rlig ansvar p\u00e5 geistligheten n\u00e5 om \u00e5 ikke lukke seg inn i selvforsvar, selvmedlidenhet og generelle oppfordringer til fromhet. Som Brooks skriver:<\/p><p>Se for deg en utro ektemann som sier til sin kone: \u00abLa oss be for alle mennesker som har blitt s\u00e5ret av mine eskapader, inkludert meg selv.\u00bb Hvis reaksjonen overfor den religi\u00f8se vreden som n\u00e5 uttrykkes er selvforsvar, t\u00e5keprat og generelle plattheter, vil dagens sinne videreutvikles til morgendagens forakt og spottende hets fra forhenv\u00e6rende menighetsmedlemmer.<\/p><p>Vi skal ikke her ta stilling til anklagene som ogs\u00e5 har v\u00e6rt rettet mot paven, og heller ikke forskuttere hva som vil skje i tiden fra dette skrives (medio september) til det kommer p\u00e5 trykk. Men av geistligheten helt opp til paveniv\u00e5 kaller situasjonen p\u00e5 mot\u00a0\u2013 sann kristen heroisme; mot til \u00e5 st\u00e5 i stormen og ta imot trykket fra lekfolkets vrede. Selv om det for de fleste vil v\u00e6re personlig uberettiget, er denne uttrykk for en kollektivt berettiget smerte.<\/p><p><strong>Pavens ledelse, lekfolkets ansvar og en vei videre<\/strong><br \/>Pave Frans st\u00e5r overfor en formidabel oppgave med \u00e5 gjenreise tilliten til sitt eget lederskap, til biskopene og til Kirken og hennes forpliktelse p\u00e5 evangeliet. I dette arbeidet m\u00e5 Den hellige far ta grep og s\u00f8rge for full transparens og oppf\u00f8lging av saker fra hans egen pontifikat og hans forgjengere helt tilbake til Pius XII, slik sivile myndigheter har gjort i Pennsylvania. Vatikanet b\u00f8r, som blant annet biskop Robert Barron har foresl\u00e5tt, utnevne uavhengige granskningskomiteer av topp kvalifiserte jurister, hvorav flesteparten m\u00e5 v\u00e6re lekfolk. Rapporter m\u00e5 v\u00e6re offentlige, og involverte m\u00e5 stilles til ansvar. Bare slik kan tilliten gjenoppbygges.<br \/>Samtidig kalles ogs\u00e5 det katolske lekfolket til kristen tapperhet. Sinnet m\u00e5 anvendes konstruktivt, og selvkritisk refleksjon p\u00e5 lekfolkets vegne er ogs\u00e5 p\u00e5 sin plass. B\u00e5de gjennom persondyrking og en misforst\u00e5tt opph\u00f8yelse av presterollen har lekfolk ofte bidratt til avstand og fremmedgj\u00f8ring overfor geistligheten. Gjennom frykt og mistillit forsterkes slike mekanismer, og klimaet for \u00e5pen erkjennelse av alminnelig menneskelig svakhet blir enda surere. Vi m\u00e5 bidra til arbeidet med st\u00f8rre transparens og sunne strukturer, ikke til en jakt p\u00e5 hverandres svakheter.<br \/>Avdekning av kulturen for hemmeligholdelse er ikke et angrep p\u00e5 Kirken. Tvert imot er denne avdekningen et stort gode i seg selv. Den katolske journalisten John Allen sier at enhver som har lyttet til vitnesbyrd fra et overgrepsoffer, vet at dette er en \u00abskjellsettende erfaring\u00bb. Det er disse erfaringene som n\u00e5 ogs\u00e5 for hele Kirken kan danne et veiskille. Milj\u00f8er av katolske lekfolk har allerede i flere \u00e5r arbeidet for reform i Kirken, med det m\u00e5l at dette aldri skal kunne gjenta seg. Disse fornyerne\u00a0\u2013 mange av dem ofre for overgrep fra geistlige\u00a0\u2013 h\u00e5per at dette kan bli begynnelsen p\u00e5 en dyptgripende kulturendring i katolsk kirkeliv\u00a0\u2013 p\u00e5 alle plan. Deres m\u00e5l er at katolisismen bruker sin smertelige erfaring slik at den blir en forbilledlig modell for b\u00e5de avdekning og forebygging av overgrep. Ettertiden vil gi svar p\u00e5 hvordan Kirken som helhet grep muligheten i den n\u00e5v\u00e6rende krisen til \u00e5 n\u00e6rme seg et slikt m\u00e5l.<\/p><p><strong>\u00c5 gjenspeile Kristi skj\u00f8nnhet i verden <\/strong><br \/>Katolske troende m\u00e5 ta innover seg den virkelighet som kommer til syne gjennom overgrepsskandalene. Denne realitetsorienteringen kan g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd med en annen virkelighetsorientering: at den som har sett et glimt av skj\u00f8nnheten som finnes i Kirken, m\u00e5 fastholde det synet. For de fleste av oss var det i m\u00f8te med mennesker som stod for det motsatte av maktmanipulasjon og vold, at vi f\u00f8rst oppdaget den Kirken vi elsker. Disse personene peker hen mot Kristi eget eksempel, han som aldri m\u00f8tte andre mennesker med tvang, men med en fast mildhet og kj\u00e6rlighet som setter den andre fri. Katolikker som har sett Jesu forbilde gjenspeilet i Kirken\u00a0\u2013 i pavene, prestene og andre troende\u00a0\u2013 har kanskje ikke noe annet valg n\u00e5 enn \u00e5 fortsette p\u00e5 den veien man har begynt p\u00e5. I s\u00e5 m\u00e5te er et fokus p\u00e5 \u00abdet kristne\u00bb eller \u00abkristendom\u00a0\u2013 rett og slett\u00bb relevant i kirkelige krisetider.<br \/>For hvordan kan katolske kristne leve ut sitt kall? Mens kallet til prester og ordensfolk fremst\u00e5r som rimelig klart i katolsk sammenheng, kan det v\u00e6re vanskeligere \u00e5 finne sitt konkrete kall som katolsk lekkvinne eller lekmann. Det annet vatikankonsil l\u00f8ftet dette kallet frem p\u00e5 en helt ny m\u00e5te b\u00e5de i <i>Lumen Gentium <\/i>(2) og <i>Gaudium et Spes<\/i>. Vil man lese om den samme visjonen i mer eksistensiell spr\u00e5kdrakt, kan man g\u00e5 til teologene som inspirerte konsilet\u00a0\u2013 for eksempel til den l\u00e6rde dominikaneren Yves Congars skrifter om temaet.<sup>3<\/sup><br \/>Congar er den moderne teologen som satte tydeligst spor i konsiltekstene, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjaldt teologien om lekfolket. Selv omtalte han Det annet vatikankonsil som \u00ablekfolkets konsil\u00bb. Han har skrevet opplysende om embetets gudgitte karakter, men er samtidig opptatt av at en \u00abfullstendig ekklesiologi\u00bb m\u00e5 tone ned dualismen mellom de ulike kallene i Kirken.<sup>4<\/sup> Enhver romersk-katolsk ekklesiologi som ikke har gjennomg\u00e5tt en av-klerikalisering, sier Congar, st\u00e5r i fare for \u00e5 skape spenninger mellom \u00abpresteskap og lekfolk\u00bb.<sup>5<\/sup> En slik spenning er ubibelsk, og den er usunn b\u00e5de for lekfolk og geistlige. Han mener det er riktigere \u00e5 snakke om \u00abembetstjenere og fellesskapstjenester\u00bb i Kirken. Lekfolkets oppgave er \u00e5 v\u00e6re Kirke i hele hennes fylde. Med det mener Congar at alle d\u00f8pte har ansvar for Kirkens liv. Samtidig som han fastholder distinksjonen mellom pastorer (hyrder) og resten av Guds folk, understreker han alts\u00e5 at Kirkens oppdrag er felles for alle troende, for alle deltar i Kristi tredelte embete som profet, konge og prest\u00a0\u2013 hver p\u00e5 sin m\u00e5te.<br \/>Hos den sveitsiske teo\u00adlogen Hans Urs von Balthasar finner vi ogs\u00e5 en utviklet teologi om lek\u00adfolket, som er mer eksistensiell:<\/p><p>Den kristne lek\u00adperson b\u00e6rer vitnesbyrd om Kristus p\u00e5 det sted han er satt. Ikke gjennom proklamasjon av l\u00e6ren, ikke gjennom deltakelse i offentligheten, propaganda, innlegg og omvendelser; men f\u00f8rst og fremst gjennom det forbilde han gir gjennom sitt liv: den stille, konsistente og totale gjennomkristning av de sekul\u00e6re oppgaver som er betrodd ham som far og mor i en familie, som borger, forsker, kunstner og s\u00e5 videre.<sup>6<\/sup><\/p><p>Dette kallet leves alts\u00e5 midt i verden, og vanligvis helt uten anerkjennelse fra verden. Her er Jesus selv forbildet for enhver lekperson, n\u00e6rmere bestemt det \u00abskjulte liv\u00bb han levde i tredve \u00e5r f\u00f8r han begynte sin offentlige gjerning.<sup>7<\/sup><br \/>Det unike med Balthasars teologi er hans vektlegging av det estetiske. Han kan for eksempel si at den troendes kall er \u00e5 gj\u00f8re <i>det gode<\/i> og p\u00e5 den m\u00e5ten leve ut en <i>vakker<\/i> livsform i verden som formidler <i>sannheten<\/i> i Guds \u00e5penbaring gjennom Kristus. Hans understrekning av \u00e5 leve ut kallet <i>i verden <\/i>henger sammen med hans blikk for at det sekul\u00e6re aldri er rent sekul\u00e6rt, for Guds \u00c5nd er virksom alle steder. Mens Congar starter sin ekklesiologi i Kristi trefoldige embete, tar Balthasar utgangspunkt i Treenighetens indre liv, i kj\u00e6rlighetsrelasjonen mellom de tre personene i Gud. Ut fra det utvikler han sin teologi om \u00ablekeksistensens drama\u00bb, hvor den troendes liv dypest sett forst\u00e5s som deltakelse i den trinitariske kj\u00e6rlighetsrelasjonen (<i>theodrama<\/i>).<sup>8<\/sup> Slik utvider han rammene for ekklesiologien. For ham er det kristne kallet dypest sett knyttet til <i>selvovergivelsen<\/i>. Hver gang en person gir seg hen til Gud og andre personer, gjenspeiles kj\u00e6rlighetsrelasjonen i Gud selv. Mer eksistensielt og konkret fremhever han b\u00e5de Jesus og Maria som forbilder for denne overgivelsen: \u00abbegge ventet p\u00e5 Guds vilje\u00bb.<sup>9<\/sup>Slik Jesus selv (hans \u00abskjulte liv\u00bb) alts\u00e5 er det fullkomne forbildet for lekpersonens liv\u00a0\u2013 slik er han (i sitt offentlige embete) ogs\u00e5 et forbilde for presten.<br \/>Den katolske lekpersonens kall er eksistensielt i ordets dypeste forstand, fordi det er fullt av muligheter for \u00e5 realisere \u00abKristus-formen\u00bb i verden.<sup>10<\/sup> Balthasar snakker om \u00abde n\u00e5defulle muligheter i lekfolkets liv\u00bb. S\u00e5 lenge den troende vet \u00e5 vente p\u00e5 Guds vilje, finnes det knapt grenser for kristen kreativitet i \u00e5 inkarnere eller kroppsliggj\u00f8re det gode og sanne i verden. Dette gjelder like mye for prestekallet og ordenskallet som for lekpersonens kall. For det er det ene grunnleggende kallet\u00a0\u2013 \u00e5 formidle Kristus konkret i verden\u00a0\u2013 som gj\u00f8r Kirken vakker i Guds \u00f8yne, og troverdig i verdens.<\/p><p>St\u00e5le Johannes Kristiansen er professor i kristen teologi, kunst og filosofi ved NLA H\u00f8gskolen.<\/p><p><strong>Noter<\/strong><\/p><p><strong>1<\/strong> Latin: <i>quod ubique, quod semper, quod ab omnibus creditum est<\/i>. Den kjente formuleringen stammer fra St. Vincent av Lerins og hans skrift <i>Commonitorium<\/i> (400-tallet). Med \u00abMere Christianity\u00bb siktet ogs\u00e5 C. S. Lewis til den tro som er felles for alle, en overlevert tro man ikke bare kan velge ut yndlingspartier fra, men som man m\u00e5 motta i sin helhet. Se Joseph Pearce: <i>C. S. Lewis and The Catholic Church <\/i>(Charlotte: Saint Benedict Press, 2013), 115\u2013125. Pearce viser blant annet til den katolske mottakelsen av boken da den kom ut, hvor kritikken ikke gjaldt innholdet i det Lewis skrev i <i>Mere Christianity<\/i>, men alt det det han utelot fra tradisjonen\u00a0\u2013 ikke minst Jomfru Marias betydning for den troendes liv.<br \/><strong>2<\/strong> <i>Gaudete et exultate<\/i>, punkt 19. Se artikkelen om pave Frans\u2019 formaning nedenfor.<br \/><strong>3<\/strong> F\u00f8rst og fremst <i>Jalons pour une th\u00e9ologie du la\u00efcat <\/i>(1953). Engelsk oversettelse: <i>Lay people in the Church: A Study for a Theology of Laity <\/i>(1985). I denne boken opererer Congar med en type distinksjon mellom embete og lekfolk som han senere tonet ned.<br \/><strong>4<\/strong> Se Gabriel Flynn: \u00abYves Congar\u00bb, i Kristiansen og Rise: <i>Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning hos det 20. \u00e5rhundrets teologer <\/i>(Kristiansand: H\u00f8gskoleforlaget, 2008), s. 234\u2013236. Flynn skriver at Congar var sentral i gjenoppdagelsen av de bibelske forestillingene om Kirken, som vektlegger Kirkens mystiske natur mer enn de hierarkiske og organisatoriske aspekter som var dominerende p\u00e5 denne tid.<br \/><strong>5<\/strong> Yves Congar: \u00abMinist\u00e8res et la\u00efcat dans les recherches actuelles de la th\u00e9ologie catholique romaine\u00bb, i <i>Verbum Caro <\/i>(1964), s. 71\u201372 og 127\u2013148.<br \/><strong>6<\/strong> Hans Urs von Balthasar: <i>The Laity and the Life of the Councels: The Church\u2019s Mission in the World <\/i>(San Francisco: Communio books\/Ignatius, 2003), s. 149.<br \/><strong>7<\/strong> Se for eksempel <i>The Christian State of Life <\/i>(San Francisco: Ignatius, 1983), s. 329.<br \/><strong>8<\/strong> Joh 14. For innf\u00f8ring i Balthasars teologi om lekfolket, se Bevil Bramwell: <i>Laity: Beautiful, Good and True: Hans Urs von Balthasar\u2019s Theology of the Laity <\/i>(US Province of Missionary Oblate of Mary Immaculate, 2013).<br \/><strong>9<\/strong> Se Bramwell, s. 116.<br \/><strong>10<\/strong> Balthasar: <i>Theodrama\u00a0\u2013 Theological Dramatic Theory III: Dramatis Personae <\/i>(San Francisco: Ignatius, 1992), s. 361.<\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-1418\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse1418\" aria-controls=\"collapse1418\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2017<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse1418\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-1418\"> <div class=\"ea-body\"><p><strong>St\u00e5le Johannes Kristiansen og Peder K. Solberg (redakt\u00f8rer)<\/strong><\/p><h2>Til forsvar for mennesket<\/h2><p><strong>V\u00e5r tro og tilbedelse retter seg mot Ham som valgte \u00e5 bli en av oss, Han som la sitt guddomsvelde og sitt eget liv i potten, til forsvar for mennesket. Nettopp gjennom dette uttrykte han hva det sant menneskelige er.<\/strong><\/p><p>For fem \u00e5r siden lanserte vi SEGL som et tidsskrift for katolsk humanisme. Gjennom mangfoldet av artikler og temabolker har vi i de fem foreg\u00e5ende utgavene fors\u00f8kt \u00e5 uttrykke innholdet i denne katolske humanismen. Det handler ikke om kokettering med begreper eller fl\u00f8rting med finkulturelle floskler. Det handler om at det finnes en kristen og katolsk forst\u00e5else av hva mennesket <i>er<\/i>. Og at forsvar for mennesket og det menneskelige ligger i kjernen av v\u00e5r tro, slik det fremfor alt uttrykkes gjennom det sanne mennesket: Jesus Kristus. \u00abSant menneske\u00bb er hovedtema for SEGL 2017.<\/p><p><strong>Gj\u00f8r som Gud \u2013 bli menneske<\/strong><br \/>Alt vi vet om Jesu liv p\u00e5 jorden, viser oss hva sann menneskelighet er: hans oppvekst hos Maria og Josef, hans n\u00e6re fellesskap med de tolv og alle de andre som fulgte ham, hans m\u00f8te med nedb\u00f8yde og utst\u00f8tte, hans egen angst og hans s\u00e5rmerker, den ydmykende lidelsen p\u00e5 korset og til sist: seieren over d\u00f8den og hans gjeninnsettelse i himmelen som menneske. Fillipperbrevshymnen gir et vakkert uttrykk for dette. Budskapet i hymnen (som kan leses i sin helhet p\u00e5 side 60), kan enklest sammenfattes slik: Gj\u00f8r som Gud \u2013 bli menneske! For veien til v\u00e5r egen menneskelighet er samtidig den sanne og eneste veien til v\u00e5r dypeste lengsel: gjenforening med Gud.<\/p><p>Det finnes mange paradokser i den menneskelige kulturen. Det dypeste paradokset uttrykkes presist i den bibelske kontrasten mellom \u00abden f\u00f8rste og andre Adam\u00bb. Der den f\u00f8rste Adam fors\u00f8kte \u00e5 overskride seg selv og sine menneskelige begrensninger for \u00e5 bli lik Gud, m\u00f8tte han sin egen selvdestruktivitet og d\u00f8d. Den andre Adam, derimot, viste den guddommelige kj\u00e6rlighetens vei til fornedrelse, kors og d\u00f8d. Og slik br\u00f8t han menneskenes lenker, \u00abnedtrampet d\u00f8den\u00bb og \u00e5pnet veien til det guddommelige, evige livet.<\/p><p>If\u00f8lge klassisk kristen tradisjon tolkes skapelses\u00adberetningen slik at mennesket er skapt i Guds bilde, med potensiale til \u00e5 formes lik ham. Gudbilledlikheten uttrykkes alts\u00e5 b\u00e5de i et gitt utgangspunkt og i en bevegelse, en utvikling mot et m\u00e5l. Med bakgrunn i antikk bildeforst\u00e5else er utgangspunktet at alle mennesker ved sin blotte eksistens representerer Gud selv i verden. Samtidig har mennesket et definert m\u00e5l: \u00e5 ligne den Gud vi representerer \u2013 \u00e5 ha Gud som forbilde, ved \u00e5 ligne Jesus Kristus, slik Filipperbrevshymnen m\u00e5lb\u00e6rer det.<\/p><p>Ved \u00e5 elske v\u00e5r neste \u00e6rer vi den Gud som har latt seg representere p\u00e5 jorden i hvert enkelt av v\u00e5re medmennesker. Slik Kristus er Gud og menneske i \u00e9n og samme person, uttrykker vi v\u00e5r gudlikhet og v\u00e5r menneskelighet i \u00e9n og samme handling: kj\u00e6rligheten. Apostelen Johannes uttrykker logikken enkelt og tydelig:<\/p><p>Mine kj\u00e6re, har Gud elsket oss slik, da skylder ogs\u00e5 vi \u00e5 elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kj\u00e6rlighet er fullendt i oss. (\u2026) Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, m\u00e5 ogs\u00e5 elske sin bror (1 Joh 4,11\u201312.21).<\/p><p>\u00c5 elske slik Gud elsker er med andre ord \u00e5 leve i pakt med v\u00e5r menneskelige natur. Bare slik blir mennesket virkelig seg selv \u2013 og dermed virkelig lykkelig. Og motsatt: Lidelsen ved \u00e5 ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 elske, er selve definisjonen p\u00e5 v\u00e5r ultimate ulykke \u2013 eller helvete \u2013 slik Dostojevskij uttrykker det i <i>Br\u00f8drene Karamasov<\/i>.<\/p><p><strong>\u00c5 bli helt seg selv<\/strong><br \/>Den andre temadelen i dette nummeret av SEGL l\u00f8fter frem den katolske forfatteren og trappistmunken Thomas Merton (1915\u20131968). Anledningen er den kommende utgivelse av hans mest kjente verk, <i>The Seven Storey Mountain<\/i>, p\u00e5 norsk (St. Olav forlag 2018). Thomas Mertons livshistorie er samtidig et sterkt vitnesbyrd om s\u00f8ken etter sann menneskelig identitet. Han hadde tatt innover seg den analysen av moderniteten han fant hos S\u00f8ren Kierkegaard og eksistensialistene: Mennesket er fremmedgjort fordi det kretser om seg selv og har glemt sitt transcendente m\u00e5l. Som ung poet og student i New York City, selve metropolen for moderne selvrealisering, kjente Merton denne fremmedgj\u00f8ringen p\u00e5 kroppen. Til slutt ble han desperat etter \u00e5 finne noe som kunne gi mer varig glede og lykke enn han fant der. Den danske mystikeren Kierkegaard gir den riktige diagnosen med sitt angstbegrep, skriver Merton \u2013 men ikke medisinen og veien ut. Den fant Merton hos St. Johannes av korset, i hans veiledning til indre b\u00f8nn og overgivelse. Den dype erkjennelsen av Guds totale og absolutte kj\u00e6rlighet i Kristus er det eneste som kan ryste oss ut av oss selv. F\u00f8rst da begynner den indre helbredelsen og veien til \u00abet autentisk selv\u00bb, sier Merton.<\/p><p>I Merton-delen presenterer vi to utdrag fra hans skrifter \u2013 fra <i>The Seven Storey Mountain<\/i> og fra <i>Wisdom of the Desert<\/i> \u2013 for f\u00f8rste gang p\u00e5 norsk. Dessuten kan man finne tre artikler om mystikeren, estetikeren og religions\u00addialogpioneren Thomas Merton.<\/p><p><strong>Menneskets ansikt<\/strong><br \/>Alt menneskelig liv fullendes i kj\u00e6rlighet. Ethvert menneske n\u00e5r sitt fullkomne m\u00e5l ved \u00e5 elske slik Jesus Kristus elsker. Det er denne forst\u00e5elsen av mennesket og det menneskelige som ligger til grunn for en katolsk humanisme. Og vi tror det er her det brenner i v\u00e5rt samfunn og v\u00e5r kultur. Den viktigste apologetikken for kristne i dag er forsvaret av mennesket \u2013 mot seg selv og sin egen selvdestruksjon. SEGL vil utfordre en kultur der mennesket st\u00e5r i fare for \u00e5 viske ut sitt eget ansikt.<\/p><p>De siste hundre \u00e5rene har med aller st\u00f8rste tydelighet vist at mennesket b\u00e6rer i seg et enormt potensiale til selvdestruksjon \u2013 s\u00e6rlig der hvor vi har fors\u00f8kt \u00e5 viske bort v\u00e5re egne begrensninger, ved \u00e5 fjerne u\u00f8nskede utgaver av oss selv: de syke, svake og sinnslidende, j\u00f8dene og \u00abde reisende\u00bb, kommunistene og antikommunistene, uf\u00f8dte og gamle, de med for mange syndromer og kromosomer. Tydeligst er \u00abd\u00f8dens kultur\u00bb der hvor respekten for menneskets integritet feies fullstendig bort, som i d\u00f8delige terroraksjoner mot sivile og andre ekstreme og voldelige overgrep. Snedigst er den der den skjuler seg under sl\u00f8r av sivilisasjon og borgerlig finkultur, og verst av alt n\u00e5r den kler seg i kirkelige gevanter.<\/p><p>Byrdene av v\u00e5r egen begrensning og v\u00e5rt eget ubehag har blitt plassert p\u00e5 \u00abde andre\u00bb som st\u00e5r i veien for \u00abv\u00e5r egen utfoldelse\u00bb. De ulike ideologienes frigj\u00f8ringsprosjekter har altfor ofte vist seg \u00e5 b\u00e6re med seg en d\u00f8delig kamp mot andre utdefinerte grupper.<\/p><p>Utfordringene i kulturen stikker imidlertid dypere enn de store ideologibrytningene. Mer enn noensinne er det i v\u00e5r tid viktig \u00e5 understreke at kristendommen ikke er en ideologi, i kamp for eller mot andre ideologier. Kristendommen er et rop gjennom historien, fra Skriftens f\u00f8rste \u00abBli lys!\u00bb (1 Mos 1,3) til det siste eskatologiske \u00ab<i>Marana ta\u00bb<\/i> (\u00c5p 22,20), et rop om hvem mennesket er, hvor det kommer fra, hvor det er p\u00e5 vei, og om en Gud som inntil det ytterste offer bekrefter sin kj\u00e6rlighet til oss alle.<\/p><p>Samtidig \u00e5penbares hele dette dramaet som et mysterium, der v\u00e5r svakhet, v\u00e5re svik og nederlag, og den n\u00f8dvendige erkjennelsen av dette, spiller en avgj\u00f8rende rolle. Der lidelse, svakhet og d\u00f8delighet fornektes og fortrenges, blir deres destruktive krefter mangfoldiggjort. Der \u00e6re og makt dyrkes p\u00e5 bekostning av sannhet og rett, roper v\u00e5r brors blod fra jorden. I disse tabl\u00e5ene beskriver v\u00e5r tradisjon virkelighetens \u00abmytologiske struktur\u00bb, som utfolder seg i utallige konkrete eksempler gjennom historien frem til v\u00e5r egen tid. Den grunnleggende og vedvarende kulturelle striden knytter seg til sp\u00f8rsm\u00e5let om hva mennesket <i>er<\/i>, frontene g\u00e5r i og gjennom oss alle.<\/p><p>Menneskets vellykkethet m\u00e5les i v\u00e5r kultur i stor grad ut fra hva det oppn\u00e5r, og likedan sidestilles et verdifullt liv med et liv med f\u00e6rrest mulig begrensninger. Utfordringen er at alle v\u00e5re begrensninger, svakheter og tilkortkommenheter blir potensielt farlige.<\/p><p>Tematikken har igjen kommet til overflaten gjennom v\u00e5rens brede debatt om <i>transhumanismen<\/i>. Dette er navnet p\u00e5 en bevegelse som vil fremme evolusjonens gang og forbedre menneskets k\u00e5r gjennom bruk av genmodifikasjon, kloning og ulike former for avansert teknologi. Som ideologi hevder transhumanismen \u00e5 ha r\u00f8tter i humanismen, men den bryter p\u00e5 dypet med alle former for religi\u00f8s humanisme, som forsvarer enkeltmenneskets ukrenkelighet.<\/p><p>I Norge er det f\u00f8rst og fremst filosofen Aksel Braanen Sterri som har dratt veksler p\u00e5 transhumanismen i en serie kronikker og innlegg i Morgenbladet og andre aviser siste \u00e5ret. Sterri tydeliggj\u00f8r at sorteringssamfunnet ikke er et fremtidig skrekkscenario som inntrer den dagen alle fostre med Downs syndrom blir fjernet. Sorteringssamfunnet er allerede en realitet i og med dagens abortpraksis, med tilfeldig utvelgelse av fostre b\u00e5de med og uten \u00abkromosomavvik\u00bb.<\/p><p>Slik bidrar det han skriver til en klargj\u00f8rende innsikt. I en kortere tekst i Morgenbladet 5. mai, hvor Sterri oppklarer at han ikke mener personer med Downs skal miste \u00ablivsretten\u00bb, skriver han: \u00abDet jeg har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 f\u00e5 fram, er at det er en rekke goder ved menneskelivet en med psykisk utviklingshemming ikke kan f\u00e5 tilgang til.\u00bb Dette er det mest interessante punktet i Sterri-debatten fordi det peker mot de underliggende premissene i hans nyttefilosofi og posthumanistiske menneskesyn. De enkle og stringente tekstene hans speiler en oppfatning av det gode liv som stikker dypt i dagens samfunn.<\/p><p>Sterri mener at foreldre \u00f8nsker seg friske barn; det vil for ham si barn med tilgang til godene han og de effektive blant oss anser som viktige for et menneskeliv. Han understreker at de andre barna har livets rett, men det ligger mellom linjene at de ikke passer inn. Argumentasjonen tydeliggj\u00f8r den nyttepregede verditenkningen som ligger skjult i kulturen, og som preger de fleste av oss n\u00e5r vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 hva vi bruker tiden p\u00e5: trangen til \u00e5 foretrekke det sterke, det velfungerende, det effektive, den m\u00e5lbare rasjonaliteten.<\/p><p><strong>Det gode liv<\/strong><br \/>Hvem skal definere godene i det vi kaller det gode liv? Finnes det goder som bare noen kan f\u00e5 del i? Ja, utvilsomt, men da kan man ogs\u00e5 snu p\u00e5 Sterris nyttevurdering og sp\u00f8rre: Finnes det <i>andre goder<\/i> som g\u00e5r tapt nettopp ved at man pr\u00f8ver for hardt \u00e5 f\u00e5 del i flest mulig av de til enhver tid anerkjente godene i samfunnet? N\u00e5r Sterri reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om ikke barn med Downs syndrom har f\u00e6rre muligheter, m\u00e5 vi kanskje svare at de fleste med Downs vanskeligere kan realisere enkelte goder ved livet enn andre. Samtidig m\u00e5 vi straks legge til at de lettere enn de fleste andre mennesker kan realisere andre kvalitative sider ved livet. Her er ikke personer med Downs noe s\u00e6rfenomen. Snarere viser de oss p\u00e5 en slags fortettet m\u00e5te hvordan alle som m\u00e5 ta et steg tilbake fra samfunnets effektivitetsideal og nyttetenkning, oppdager andre goder som forutsetter en slik tilbaketrekning.<\/p><p>Sp\u00f8rsm\u00e5let om det gode liv m\u00e5 derfor diskuteres og gjennomtenkes parallelt med funksjonalitetsbegrepet. For hva mener vi n\u00e5r vi beskriver noen mennesker som redusert i sin funksjonalitet? Funksjonalitet til \u00e5 gj\u00f8re eller skape hva? Alle mennesker har omr\u00e5der i livet der de ikke strekker til. Kompetansen som kreves for \u00e5 se det, er selverkjennelse og \u00e6rlighet. Downs-debatten f\u00f8res mellom de skoleflinke, de som har egenskaper som gj\u00f8r at de dekker store deler av registeret av idealer skapt av v\u00e5r kultur \u2013 en kultur tydelig preget av en bestemt type rasjonalitet, med nyttetenkning og effektivitet som ideal.<\/p><p>Det ville v\u00e6re feil \u00e5 se helt bort fra den estetiske dimensjon i dette. For h\u00e5nd i h\u00e5nd med den rasjonalistiske nyttetenkningen finner vi en estetikk som passer denne tenkningen og denne kulturen: Her er det det sterke og velfungerende som anses som vakkert. Alle som pr\u00f8ver \u00e5 bryte med disse idealene, ser klart at det finnes kvaliteter og goder i livet som de nyttige og effektive ikke klarer \u00e5 realisere. Evolusjonsestetikken, slik den alt for ofte har v\u00e6rt tolket og fremstilt som en \u00abnaturlig\u00bb favorisering av det sterke og vellykkede, overser skj\u00f8nnheten i det lille, det s\u00e5rede og unyttige.<\/p><p><strong>Diakoniens privilegium<\/strong><br \/>Det er Kirkens kall \u00e5 stille seg p\u00e5 Kristi side til forsvar for mennesket, s\u00e6rlig for de mest s\u00e5rbare blant oss. Kirkens apologetiske front er derfor, i dag som til alle tider, diakonien. Gjennom historien har Kirkens b\u00e6rende kraft v\u00e6rt de \u00e5ndelige bevegelsene som stadig p\u00e5 nytt har v\u00e6rt drevet frem av en kj\u00e6rlighet til menneskene som henter sin n\u00e6ring fra Guds kj\u00e6rlighet; fra middelalderens tiggerordener til de mange moderne diakonale ordenene og bevegelsene, som Sant\u2019Egidio-fellesskapet (se s. 69). Dette fellesskapet understreker sammenhengen mellom den diakonale tjenesten og n\u00e6rheten til de \u00e5ndelige kildene og b\u00f8nnen. Vekselvirkningen motvirker b\u00e5de \u00e5ndelig selvopptatthet og flyktig idealisme.<\/p><p>Felles for de bevegelser som har forvandlende kraft, er deres vitnesbyrd om hvordan balanseforholdet mellom hjelper og mottaker jevnes ut. Den som gir, oppdager at hun eller han selv er mottaker.<\/p><p>Denne erfaringen beskrives allerede av Gregor av Nazianz p\u00e5 300-tallet. Sammen med sin venn biskop Basilius av Cesarea bidro Gregor til oppbyggingen av noen av Kirkens aller f\u00f8rste diakonale institusjoner. I prekenen <i>De pauperum amore<\/i> (\u00abom kj\u00e6rligheten til de fattige\u00bb) beskriver han diakonien som et gudgitt privilegium. Ikke bare bidrar man til \u00e5 gjenreise det krenkede gudsbildet i en bror eller s\u00f8ster. Ved \u00e5 strekke ut h\u00e5nden til en som lider, gjenreises ogs\u00e5 gudsbildet i oss selv.<\/p><p>Idet vi strekker ut h\u00e5nden, gj\u00f8r vi det samtidig like mye til oss selv, sier Gregor. For rollene kunne like gjerne v\u00e6rt byttet om. Hva vet vi om n\u00e5r og hvordan v\u00e5r egen forgjengelighet gir seg utslag? Mens vi enn\u00e5 har mulighet, mens vi enn\u00e5 er blant de privilegerte, tar vi vare p\u00e5 v\u00e5r egen verdighet gjennom \u00e5 hjelpe dem som i dag er mer s\u00e5rbare enn oss.<\/p><p>Det er noe av denne hemmeligheten Bodil S\u00f8dal formidler n\u00e6rt og hverdagslig, og derfor ogs\u00e5 s\u00e5 vakkert (se s. 63). I mer enn 40 \u00e5r har hun tilh\u00f8rt bofelleskapet i Maria\u00adhuset i Oslo og v\u00e6rt sentral i driften av dette kollektivet, inspirert av L\u2019Arche. Grunnleggeren av denne bevegelsen, Jean Vanier, har i flere sammenhenger beskrevet hvordan Jesu n\u00e6rv\u00e6r p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te kan gjenkjennes i s\u00e5rbarheten som de med \u00abfunksjonelle utfordringer\u00bb representerer. B\u00e5de Gregor av Nazianz og Jean Vanier omtaler de s\u00e5rbare som Kristi sendebud til oss.<\/p><p><strong>Det sant menneskelige<\/strong><br \/>\u00abDu har skapt oss til deg, og menneskehjertet er urolig inntil det finner hvile hos deg\u00bb, skriver den hellige Augustin i innledningen til sin selvbiografiske bok <i>Bekjennelser<\/i>. Setningen formidler kortfattet hva mennesket er og svaret p\u00e5 dets s\u00f8ken etter lykke, nemlig \u00e5 leve i pakt med sin natur som Guds elskede skapning. Den norske filosofen Egil A. Wyller har uttrykt noe av den samme innsikten om mennesket n\u00e5r han oppsummerer sin filosofi med en vri p\u00e5 Descartes\u2019 <i>cogito<\/i>: \u00abJeg er elsket, alts\u00e5 er jeg.\u00bb Og videre: \u00abJeg elsker, alts\u00e5 er du.\u00bb Gjennom disse grunnleggende erkjennelsene finner mennesket seg selv: hva det er og hva det er skapt til. Her ligger grunnlaget for en kristen og katolsk humanisme.<\/p><p>St\u00e5le Johannes Kristiansen er professor i kristen teologi, kunst og filosofi ved NLA H\u00f8gskolen.<\/p><p>Peder K. Solberg er f\u00f8rstelektor i teologi ved NLA H\u00f8gskolen i Bergen.<\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-1419\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse1419\" aria-controls=\"collapse1419\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2016<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse1419\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-1419\"> <div class=\"ea-body\"><p><strong>St\u00e5le Johannes Kristiansen og Peder K. Solberg (redakt\u00f8rer)<\/strong><\/p><h2>Pave Frans \u2013 Gave og utfordring til Kirken<\/h2><p>Pave Frans utropte kirke\u00e5ret som n\u00e5 g\u00e5r mot slutten, til barmhjertighetens jubel\u00e5r. Samtidig vil 2016 bli husket som \u00e5ret da Mor Teresa ble helligk\u00e5ret. Og f\u00e5 ting klinger vel bedre sammen: barmhjertighet og Teresa av Calcutta. Det er derfor naturlig at flere av artiklene i Segl 2016 er viet henne som viet sitt liv til de fattigste av de fattige, mens barmhjertighet er den r\u00f8de tr\u00e5den i \u00e5rets nummer. Dette kommer til syne gjennom kortere og lengre tekster, kunsteksempler og utvalgte sitater fra Jean Vanier.<\/p><p>\u00abBarmhjertig som Faderen\u00bb\u00a0\u2013 dette er mottoet Frans har valgt for jubel\u00e5ret. Mottoet er en gjenklang av Lukas 6,36: \u00abV\u00e6r barmhjertige slik deres Far er barmhjertig.\u00bb Frans utdyper motivet i skrivet <i>Misericordiae Vultus<\/i>: \u00abMed \u00f8ynene festet p\u00e5 Jesus og hans barmhjertige blikk, erfarer vi den treenige Guds kj\u00e6rlighet. Alt i ham vitner om barmhjertighet. Ingenting i ham er uten medf\u00f8lelse.\u00bb<\/p><p>N\u00e5r det gjelder Frans og hans pontifikat, vil 2016 ogs\u00e5 v\u00e6re forbundet med utgivelsen av formaningen <i>Amoris Laetitia<\/i>\u00a0\u2013 <i>Kj\u00e6rlighetens glede<\/i>. F\u00e5 har skrevet s\u00e5 vakkert om kj\u00e6rligheten i familien som Frans gj\u00f8r i dette skriftet. Og likevel har <i>Amoris Laetitia<\/i> f\u00e5tt mest oppmerksomhet for passasjene om de gjengiftes plass i Kirken, noe som har gjort Frans til en omstridt pave\u00a0\u2013 selv blant dem som ellers alltid forsvarer Romas biskop. Fenomenet er interessant: Verden mottar Frans med jubel, mens flere trofaste katolikker tar bladet fra munnen og taler Roma midt imot. Det siste er et sunnhetstegn i seg selv og fortjener en mer inng\u00e5ende analyse. Hva er det med Frans? Hvorfor oppfattes han s\u00e5 ulikt? Og hvordan skal Kirken forholde seg til en pave som ikke alltid sier det mange s\u00e5kalte kirketro katolikker \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re?<\/p><p>Det er liten tvil om at de to foreg\u00e5ende pontifikatene har v\u00e6rt bevisst preget av en visjon om \u00e5 konsolidere Kirken. Selv om det var viktige forskjeller mellom Johannes Paul II og Benedikt XVIs karisma, er det gode grunner for \u00e5 lese deres pontifikater i kontinuitet med hverandre. P\u00e5 tross av anklagene om stagnasjon og motarbeidelse av Det annet vatikankonsil er det et faktum at f\u00e5, om noen, har arbeidet s\u00e5 grundig med konsilet og dets tekster som disse to, som ogs\u00e5 deltok p\u00e5 konsilet. Samtidig har de, slik Benedikt XVI flere ganger poengterte eksplisitt, utfordret Kirken til \u00e5 tolke konsilet i rammen av en \u00abkontinuitetens hermeneutikk\u00bb. Mens noen har tolket dette som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tone ned konsilet og dets virkning, vil andre hevde at dette nettopp handler om \u00e5 tolke og motta konsilet som et helt og fullt og autoritativt <i>katolsk<\/i>konsil, fordi kontinuitetens hermeneutikk simpelthen er et vesentlig kjennetegn ved den katolske tradisjon.<\/p><p>Likevel, med \u00f8nsket om \u00e5 konsolidere, det vil si samle Kirken og tydeliggj\u00f8re hennes fundamenter, vil mange beskrive de to foreg\u00e5ende pavene som \u00abkonservative\u00bb. Frans, derimot, tolkes b\u00e5de innenfor og utenfor Kirken som en mer \u00abliberal\u00bb pave. Hvor sakssvarende slike karakteristikker fungerer i en katolsk setting, er i seg selv diskutabelt, men hans pont\u00adi\u00adfikat fremst\u00e5r utvilsomt med en annen val\u00f8r.<\/p><p><strong>Mottakelsen av Frans<\/strong><\/p><p>Av verdensopinionen blir Frans mottatt med begeistring. F\u00f8rst og fremst taler han p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at verden legger merke til det han sier\u00a0\u2013 gjennom sterkt symbolske handlinger som fremfor alt viser at Kristi stedfortreder p\u00e5 jorden er opptatt av vanlige menneskers liv. Han taler direkte til hjertene v\u00e5re n\u00e5r han vasker beina til fanger og omfavner flyktninger. I august dro han p\u00e5 overraskelsesvisitt til et hjem for tidligere prostituerte i Roma. Kvinnene satt i ring rundt paven\u00a0\u2013 noen av dem med sine nyf\u00f8dte barn i armene\u00a0\u2013 og fortalte ham om sine erfaringer. Frans lyttet intenst og svarte med \u00e5 be dem om tilgivelse for at han ikke hadde gjort nok for dem. Disse m\u00f8tene gj\u00f8r sterkt inntrykk. En pave som omfavner og kysser prostituerte p\u00e5 kinnet; enhver som ser dette, kan ikke unng\u00e5 \u00e5 se likheten mellom paven og Jesu eget m\u00f8te med de utst\u00f8tte. Fra det holdet har det kommet lite kritikk av den nye paven, for han m\u00f8ter fattige og utst\u00f8tte slik de forventer av Kristi stedfortreder. \u00abV\u00e6r barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.\u00bb<\/p><p>Media og mediefolk har et mer komplekst forhold til den nye paven. Sant nok viser de oss den barmhjertige Frans, og han gj\u00f8r virkelig inntrykk p\u00e5 journalistene som m\u00f8ter ham. Samtidig ser vi at verdenspressen er i villrede om hva de skal tenke om ham. For en pave som er s\u00e5 opptatt av \u00e5 m\u00f8te mennesker der de er, m\u00e5 vel ogs\u00e5 v\u00e6re progressiv n\u00e5r det gjelder katolsk morall\u00e6re\u00a0\u2013 s\u00e6rlig i sp\u00f8rsm\u00e5l om seksualmoral? Selv i deler av den kristne dagpressen her hjemme aner man en forventing i denne retning: Man er vant til at de kirkeledere som snakker mest om kj\u00e6rlighet, ofte ogs\u00e5 st\u00e5r i bresjen for en omforming av morall\u00e6ren. Men til tross for enkelte setninger som har florert som bevis for at paven vil \u00abmyke opp\u00bb Kirkens morall\u00e6re og etiske fordringer, er det lite konkret \u00e5 hente i det som offisielt har kommet fra hans h\u00e5nd. For Frans synes det ikke \u00e5 v\u00e6re noen motsetning mellom morall\u00e6ren og en\u00a0\u2013 n\u00e6rmest aktivistisk\u00a0\u2013 vektlegging av barmhjertighet og kj\u00e6rlighet.<\/p><p><strong>Barmhjertighetens kontinuitet<\/strong><\/p><p>Frans fremst\u00e5r likevel med en annen pastoral karisma og en annen pastoral strategi enn sine forgjengere. Sp\u00f8rsm\u00e5let er i hvor stor grad dette skal tolkes som noe innholdsmessig nytt, som et mulig brudd. Hvor et slikt \u00abbrudd\u00bb enn m\u00e5tte ligge, handler det ikke om vektleggingen av Guds barmhjertighet. En av Johannes Pauls mest konkrete\u00a0\u2013 og kontroversielle\u00a0\u2013 inngripener i Kirkens liv var innf\u00f8ringen av Den guddommelige barmhjertighetens s\u00f8ndag. Uansett hvor mye vektleggingen av denne feiringen skyldtes p\u00e5virkning fra en s\u00e6regen polsk fromhetstradisjon, griper den til hjertet av hans pontifikat. I sin siste preken utbr\u00f8t han: \u00abHvor mye denne verden trenger \u00e5 forst\u00e5 og motta Guds barmhjertighet!\u00bb<\/p><p>Pave Benedikt, som flere ganger poengterte at Johannes Paul d\u00f8de etter \u00e5 ha feiret messe nettopp p\u00e5 barmhjertighetss\u00f8ndagen, fremhevet denne setningen som sin forgjengers testamente\u00a0\u2013 et testamente som han i h\u00f8yeste grad bifalt i sin egen preken p\u00e5 Den guddommelige barmhjertighetens s\u00f8ndag i 2008: \u00abBarmhjertighet er i virkeligheten selve kjernen i evangeliets budskap; den er Guds eget navn, ansiktet Han \u00e5penbarer seg ved i Det gamle testamentet, og fullkomment i Jesus Kristus, inkarnasjonen av den skapende og forl\u00f8sende kj\u00e6rlighet.\u00bb<\/p><p>De tre pavenes betoning av barmhjertigheten er i tr\u00e5d med det petrinske budskapet allerede fra Det nye testamentet, der kj\u00e6rlighet til alle mennesker fremstilles som fyllestgj\u00f8relsen av alle troens dyder (2 Pet 1,6\u20137). Dette er et memento i m\u00f8te med tendensene vi ser til kontrastering mellom den n\u00e5v\u00e6rende paven og hans forgjengere. Pave Benedikts oppfordring til kontinuitetens hermeneutikk gjelder ikke bare det siste konsilet. Det handler ogs\u00e5 om hvordan vi som Kirke mottar enhver ny pave som Peters etterf\u00f8lger og Kristi stedfortreder. Ikke hevet over kritikk\u00a0\u2013 kontinuitetens hermeneutikk inneb\u00e6rer allerede et kritisk tolkende element. If\u00f8lge Paulus m\u00e5tte selv Peter t\u00e5le \u00e5 bli kraftig irettesatt p\u00e5 profetisk vis av ham (Gal 2,11\u201314), og ved enhver pave vil det v\u00e6re mangt man kan kritisere. Dette gjelder selvsagt ogs\u00e5 de helgenk\u00e5rede pavene. Ingen pave er\u00a0\u2013 eller b\u00f8r v\u00e6re\u00a0\u2013 hevet over et kritisk blikk. Samtidig er det en fare for at kirkelige milj\u00f8er og kommentatorer i alle leire faller for tendensen til et overdrevent personfokus, der enhver kontinuitet oppfattes som for kjedelig til \u00e5 bemerkes, mens alt som antydningsvis er annerledes, bl\u00e5ses opp og ut av proporsjoner.<\/p><p><strong>Katolikkene og Frans<\/strong><\/p><p>Innad i Kirken har mottagelsen av Frans v\u00e6rt blandet. Alle som har sett folkemengdene p\u00e5 Petersplassen under onsdagens paveaudienser, vet at denne paven er like elsket som sine forgjengere.<\/p><p>Samtidig har han ogs\u00e5 v\u00e6rt m\u00f8tt med skepsis og til dels sterk kritikk, s\u00e6rlig i kj\u00f8lvannet av presentasjonen av <i>Amoris Laetitia<\/i>. Responsen m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re preget av reaksjoner fra \u00abytterkantene\u00bb i Kirken, og Frans selv foruts\u00e5 dette p\u00e5 bakgrunn av mottakelsen av de to familiesynodene. I innledningen skriver han: \u00abI debattene som l\u00f8per i media, i visse tidsskrift, og selv blant Kirkens geistlige, finner vi alt fra ubeskjedne \u00f8nsker om total forandring uten n\u00f8dvendig gjennomtenkning, til en holdning som vil l\u00f8se alt gjennom generelle regler og konklusjoner ut fra teologiske betenkninger.\u00bb<\/p><p>Den mest uttalte kritikken mot Frans kommer fra teologisk hold, det vil si fra <i>deler av<\/i> det \u00abkonservative\u00bb teologiske milj\u00f8et. F\u00f8rst og fremst retter den seg mot det paven skriver om gjengifte katolikker og deres mottakelse av kommunionen. Frans fastholder ekteskapets uopp\u00adl\u00f8selighet og sier at skilsmisse alltid er et onde, men frem\u00adholder at dette ikke er siste ord. For det finnes alltid en vei videre. Og her blir den \u00abpastorale d\u00f8mmekraften\u00bb viktig\u00a0\u2013 n\u00f8kkelbegrepet fra bispesynoden, som ogs\u00e5 er et b\u00e6rende begrep i <i>Amoris Laetitia<\/i>. Frans skriver: \u00abMan kan ikke lenger si at alle de som lever i en \u2018uregelmessig\u2019 situasjon, lever i en tilstand av d\u00f8dssynd og derfor mangler den saliggj\u00f8rende n\u00e5de\u00bb (\u00a7310). Paven fastholder regelen om at gjengifte skal avst\u00e5 fra eukaristiens sakrament (!), men i \u00a7305 viser han til kompliserende livsomstendigheter som gj\u00f8r at enkelte gjengifte ikke lever i en tilstand av skyld subjektivt sett og derfor kan vokse i troen gjennom Kirkens hjelp. \u00abI noen tilfeller kan det ogs\u00e5 inkludere den hjelp sakramentet gir\u00bb, skriver Frans i den mye omtalte fotnote 351.<\/p><p>Dette har skapt debatt. Ikke s\u00e5 mye om selve ordlyden i <i>Amoris Laetitia<\/i>, men om hvordan dette kan mistolkes i retninger som bryter med katolsk tro. I sommer kom det for eksempel et skriv til kardinalkollegiet fra 45 katolske akademikere som oppfordrer kardinalene til \u00e5 be paven eksemplifisere mulige feiltolkninger av <i>Amoris Laetitia<\/i>. Gruppen, som best\u00e5r av flere fremtredende teologer, understreker at de ikke s\u00e5r tvil om pavens personlige tro i disse ting. Det er misbrukene av <i>Amoris Laetitia<\/i> som bekymrer dem.<\/p><p><i>Amoris Laetitia<\/i> kunne utvilsomt v\u00e6rt tydeligere og mer konkret i de omstridte passasjene. Samtidig b\u00f8r vi merke oss pavens uttalte intensjon om at skrivet er f\u00f8rste steg i en lengre prosess. Han sier i innledningen at sp\u00f8rsm\u00e5let om ekteskapet og familien er av en s\u00e5 \u00abkompleks karakter\u00bb at det n\u00f8dvendigvis krever en \u00abp\u00e5g\u00e5ende \u00e5pen dr\u00f8fting\u00bb i Kirken. Nettopp Kirkens teologer, sier Frans, vil hjelpe oss til \u00e5 komme frem til st\u00f8rre klarhet i disse ting\u00a0\u2013 s\u00e5 sant disse teologene er \u00abtro mot Kirken, \u00e6rlige, realistiske og kreative\u00bb.<\/p><p><strong>Pavens blikk for det sentrale<\/strong><\/p><p>Alle pavelige skriv og symbolhandlinger m\u00e5 tolkes\u00a0\u2013 ogs\u00e5 i Frans\u2019 tilfelle. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 man forst\u00e5 ham ut fra det som er hans hjerteanliggende. I en av sine kommentarer til Frans har biskop Robert Barron\u00a0\u2013 som vanskelig kan plasseres i noen av ytterkategoriene i Kirken\u00a0\u2013 tatt til orde for en slik lesning av <i>Amoris Laetitia<\/i>. Han tar utgangspunkt i et av de f\u00f8rste intervjuer den nye paven gav, til tidsskriftet <i>America<\/i>, hvor journalistens f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l var: \u00abHvem er Jorge Mario Bergoglio?\u00bb Paven tenkte seg lenge om og svarte: \u00abJeg er en synder som er blitt m\u00f8tt av Kristi blikk.\u00bb Dette er et bemerkelsesverdig svar, sier Barron, og mener det gjenspeiler selve hjertet i den nye pavens visjon: Frans vil fremfor alt minne oss om dette eksistensielt avgj\u00f8rende m\u00f8tet og mener det ber\u00f8rer Kirkens dypeste kall. Kirken er til for \u00e5 dra alle mennesker inn i dette m\u00f8tet mellom Kristus og den enkelte.<\/p><p>Barron minner ogs\u00e5 om en formulering Frans vil bli husket for, og som gjenfinnes i <i>Amoris Laetitiae<\/i>: \u00abLa oss ikke glemme at Kirken er som et feltsykehus.\u00bb Frans har \u00f8ye for tragedien i at s\u00e5 mange mennesker har forlatt troen i v\u00e5r tid, han ser at de ligger igjen \u00e5ndelig s\u00e5rede. Hvis noen kommer fra slagmarken til et feltsykehus, er ikke det f\u00f8rste du gj\u00f8r \u00e5 sjekke kolesterolniv\u00e5et, sier Barron\u00a0\u2013 du fokuserer p\u00e5 de livsn\u00f8dvendige tingene. Vi er et feltsykehus, vi m\u00e5 f\u00f8rst fremheve det fundamentale ved \u00e5ndelig s\u00e5rethet. Det viktigste er den f\u00f8rste proklamasjon: Jesus har frelst deg! N\u00e5r de fundamentale tingene mangler, m\u00e5 vi vente med alt annet! Frans vet at hele verden lytter n\u00e5r paven kommer med et nytt skriv. Ogs\u00e5 dem som mangler forst\u00e5else for det grunnleggende. Det er derfor <i>Amoris Laetitia<\/i> har en s\u00e6regen form. Her er det ikke snakk om et enten\u2013eller. \u00c5 tale klart om barmhjertighet inneb\u00e6rer ikke \u00e5 tone ned de andre kravene\u00a0\u2013 og heller ikke inneb\u00e6rer en fastholdelse av kravene at du m\u00e5 tone ned barmhjertigheten. Nei, katolisismens logikk er en tydelig b\u00e5de\u2013og-logikk, sier Barron. Vi fremholder ekstreme krav og en ekstrem barmhjertighet. Det er tolkningsn\u00f8kkelen til <i>Amoris Laetitia<\/i>.<\/p><p>Denne tolkningsn\u00f8kkelen synes \u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for det n\u00e5v\u00e6rende pontifikatet i sin helhet. For Frans er det et m\u00e5l \u00e5 bevare en spenning mellom Kirkens l\u00e6remessige integritet og den grenseoverskridende barmhjertigheten, en spenning som ikke g\u00e5r opp i \u00abnullsum\u00bb og derfor heller ikke enkelt skal \u00abl\u00f8ses\u00bb.<\/p><p><strong>\u00abTiden er st\u00f8rre enn rommet\u00bb<\/strong><\/p><p>I denne sammenheng er det verd \u00e5 merke seg en setning som g\u00e5r igjen b\u00e5de i encyklikaene <i>Lumen Fidei<\/i> og <i>Laudato Si\u2019 <\/i>og i de apostoliske formaningene <i>Evangelii Gaudium<\/i> og <i>Amoris Laetitia<\/i>: \u00abTid er st\u00f8rre enn rom.\u00bb If\u00f8lge den amerikanske kirkelige kommentatoren Jim Russel m\u00f8tes Frans med forventninger til sitt lederskap som han ikke bare unng\u00e5r \u00e5 tilfredsstille, men som han helt bevisst ikke <i>vil<\/i> im\u00f8tekomme. Frans ser p\u00e5 seg selv som ansvarlig for \u00e5 initiere n\u00f8dvendige prosesser i Kirken, ikke som en som skal \u00abfylle rommet\u00bb med klare og utvetydige konklusjoner. Frans mener alvor n\u00e5r han oppfordrer hele Kirken til \u00e5 bidra til fordypet refleksjon. I <i>Lumen Fidei<\/i> skriver han:<\/p><p>La oss unng\u00e5 \u00e5 bli frar\u00f8vet h\u00e5pet eller \u00e5 la v\u00e5rt h\u00e5p tilsl\u00f8res gjennom lettvinte svar og l\u00f8sninger som hindrer v\u00e5r vekst, \u00abfragmenterer\u00bb tiden og reduserer den til \u00abrom\u00bb. Tiden er alltid mye st\u00f8rre enn rommet. Rommet stivner prosesser, mens tiden driver mot fremtiden og kaller oss til \u00e5 g\u00e5 fremover med h\u00e5p.<\/p><p>For pave Frans er tiden st\u00f8rre enn rommet fordi veien til autentisk vekst i seg selv er en funksjon av tiden. Han utdyper dette i <i>Evangelii Gaudium<\/i>, som er verdt \u00e5 sitere en st\u00f8rre del av:<\/p><p>Dette prinsippet gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 jobbe sakte, men sikkert, uten \u00e5 v\u00e6re besatt av umiddelbare resultater. Det hjelper oss til \u00e5 t\u00e5le vanskelige og u\u00f8nskede situasjoner eller uunng\u00e5elige endringer i v\u00e5re planer. Det inviterer oss til \u00e5 ta imot spenningen mellom fylde og begrensninger og \u00e5 gi tiden prioritet. Et av problemene vi av og til m\u00f8ter i sosiopolitisk aktivitet, er at rom og makt foretrekkes fremfor tid og prosesser. Prioritering av rommet betyr \u00e5 desperat fors\u00f8ke \u00e5 holde alt sammen her og n\u00e5, \u00e5 eie alle rom ved makt og selvhevdelse; det er \u00e5 tilstivne prosesser og tro at de kan holdes tilbake. \u00c5 prioritere tiden betyr \u00e5 v\u00e6re opptatt av \u00e5 initiere prosesser i stedet for \u00e5 eie rommet. Tiden styrer rommene, opplyser dem og binder dem sammen til et stadig voksende kjede, uten returmulighet. Det vi trenger, er derfor \u00e5 prioritere tiltak som genererer nye prosesser i fellesskapet og engasjerer andre personer og grupper som kan utvikle dem til et punkt der de b\u00e6rer frukt i viktige historiske hendelser. Uten frykt, men med klar overbevisning og fasthet.<\/p><p>Paven fremstiller et ledelsesideal som han bevisst styrer etter. Enten man deler pavens ideal eller ikke, er disse tankene n\u00f8kler til \u00e5 forst\u00e5 hans lederskap: Hans m\u00e5l er \u00e5 starte og lede viktige prosesser frem mot st\u00f8rre klarhet, heller enn \u00e5 sl\u00e5 fast det som over tid viser seg \u00e5 ikke holde m\u00e5l.<\/p><p><strong>Det profetiske kallet<\/strong><\/p><p>Et av pavens bevisste m\u00e5l er alts\u00e5 \u00e5 vekke Kirken. Kanskje kan ogs\u00e5 noe av hans opptreden i det som treffende har v\u00e6rt beskrevet som \u00abpaven i tynn luft\u00bb, best forst\u00e5s i dette lyset. Flere av hans mest omtalte uttalelser har falt i forbindelse med reiser, i en trang flykabin p\u00e5 vei fra \u00e9n destinasjon til den neste, omgitt av en flokk sm\u00e5tt sensasjonshungrige journalister som h\u00e5per p\u00e5 en godbit \u00e5 bringe videre til sine medier. Frans opptrer frittalende og fremst\u00e5r noen ganger ubevisst uberegnelig. Andre ganger synes uberegneligheten \u00e5 v\u00e6re ganske bevisst. Som om hans intensjon er at b\u00e5de lojale katolikker og de som opplever seg fremmedgjort fra Kirken, skal sette morgenkaffen i halsen n\u00e5r de f\u00e5r servert noe annet enn det de forventer \u00e5 h\u00f8re fra en pave.<\/p><p>N\u00e5r slike utsagn skal tolkes og settes i en st\u00f8rre sammenheng, gj\u00f8r vi vel i \u00e5 ogs\u00e5 her anvende en \u00abkontinuitetens hermeneutikk\u00bb som et prinsipp i tolkningen av det enkelte pontifikat i sin helhet. Det betyr at enkeltutsagn og detaljer i Frans\u2019 pavegjerning m\u00e5 leses i lys av hans samlede lederskap. Hans paved\u00f8mme er ikke avsluttet, og enn\u00e5 er det ikke modent for en helhetlig analyse, men konturene som vokser frem over tid, er tross alt mer p\u00e5litelig tolkningsgrunnlag enn l\u00f8srevne og mer eller mindre kontroversielle enkeltutsagn.<\/p><p>Mye av kritikken mot Frans er preget av frykt for hva hans \u00e5pne holdning kan f\u00f8re til p\u00e5 sikt\u00a0\u2013 frykten for u\u00f8nskede dominoeffekter. Det vil v\u00e6re uklokt av paven \u00e5 ikke lytte til denne kritikken. P\u00e5 den annen side b\u00f8r kritikerne s\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 det som er denne pavens profetiske karisma: p\u00e5minnelsen om at vi m\u00e5 ha v\u00e5re prioriteter i orden, s\u00e5 Kirken fremfor alt formidler Kristi uforbeholdne kj\u00e6rlighet til verden. Det er naturlig at det finnes ulike syn p\u00e5 den nye pavens lederskap. Det m\u00e5 bare ikke hindre de troende i \u00e5 lytte til all den forkynnelsen han gir oss som en direkte gjenklang av Jesu egne ord: Ta h\u00e5nd om de fattige, hjelp de fremmede og de farl\u00f8se, og frykt ikke\u00a0\u2013 v\u00e5g \u00e5 miste ditt liv for \u00e5 finne det igjen i Gud.<\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-14110\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse14110\" aria-controls=\"collapse14110\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2015<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse14110\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-14110\"> <div class=\"ea-body\"><p><strong>St\u00e5le Johannes Kristiansen og Peder K. Solberg (redakt\u00f8rer)<\/strong><\/p><h2>D\u00f8den og det kristne h\u00e5pet<\/h2><p>2015 har v\u00e6rt et fryktelig \u00e5r for mange kristne. Det er som om den onde har glemt \u00e5 skjule de ugjerningene han alltid utf\u00f8rer n\u00e5r han herjer mot Kirken. I Irak og Syria betaler v\u00e5re br\u00f8dre og s\u00f8stre dyrt for sin tro p\u00e5 Jesus. I en viss forstand er dette normaltilstanden for Kirken, at den blir forfulgt, for \u00e5r ut og \u00e5r inn sitter mange tusen kristne i fangenskap for troens skyld \u2013 i land som Nord-Korea og Eritrea. Men det er like fullt noe som kulminerer i Midt\u00f8sten i disse dager. Der lider mange av v\u00e5re medkristne martyrd\u00f8den hver m\u00e5ned og uke. Tusenvis av kristne og andre br\u00f8dre og s\u00f8stre er p\u00e5 flukt. Og urgamle menigheter og kristne helligdommer ligger i ruiner. Denne tragedien ryster det kristne fellesskapet over hele verden og preger ogs\u00e5 dette nye nummeret av Segl. Lidelsene er enorme blant mennesker fra flere religioner, og mange lidelser forblir skjulte, bare kjent av Gud selv. Andre hendelser er blitt verdenskjente og gj\u00f8r uutslettelig inntrykk. Slik som den bestialske likvideringen av 21 kristne egyptiske menn p\u00e5 en strand i Libya den 15. februar i \u00e5r. Sjeldent blir det demoniske raseriet mot kristentroen s\u00e5 \u00e5penbart som det ble i de sortkledde IS-soldatenes ugjerninger ved stranden. Og sjeldent blir kontrasten mellom de to veiene mennesket kan velge i livet, s\u00e5 tydelige som mellom \u00abde to ulike rekkene ved havet\u00bb den morgenen. Det var det egyptiske bibelselskapet som skrev dette i en traktat som kom ut allerede samme dag \u2013 distribuert til millioner av mennesker: \u00abTwo rows of men walked the shore of the sea \/ On a day when the world\u2019s tears would run free.\u00bb Vi presenterer en norsk oversettelse av dette diktet, sammen med pave Frans\u2019 spontane reaksjon p\u00e5 denne hendelsen, hvor han reflekterer over \u00abblodets \u00f8kumenikk\u00bb. Det var den hellige pave Johannes Paul II som lanserte begrepet, og v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende pave har kommet tilbake til det ved flere anledninger det siste \u00e5ret.<\/p><p>Disse tekstene inng\u00e5r i det som er en av tre hovedtemadeler i \u00e5rets nummer av Segl: \u00abD\u00f8den og h\u00e5pet\u00bb. I en annen temabolk markerer vi at det er 500 \u00e5r siden den hellige Teresa av Avilas f\u00f8dsel \u2013 noe som ogs\u00e5 er synlig i sitatene fra St. Teresas h\u00e5nd, som g\u00e5r som en tr\u00e5d gjennom nummeret. I en tredje temadel presenterer vi to inng\u00e5ende dr\u00f8ftinger av den betydning kirkekritikk b\u00f8r ha i et sunt og robust kirkelig fellesskap. Hvordan kan Den katolske kirke gi bedre rom for en kirkelig offentlighet hvor trofaste katolikker kan tale \u00e5pent uten \u00e5 bli mistenkt for \u00e5 v\u00e6re illojale? Segl har bedt lederen for den internasjonale teologkommisjonen, Serge-Thomas Bonino, og Oxford-teologen Werner Jeanrond om \u00e5 reflektere rundt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene.<\/p><p><strong>Teresa av Avilas 500-\u00e5rsminne<\/strong><br \/>28. mars i \u00e5r var det 500 \u00e5r siden den hellige Teresa ble f\u00f8dt i sm\u00e5byen Avila, hundre kilometer nordvest for Madrid. Det er mange grunner til \u00e5 markere dette jubileet. Den viktigste er trolig at v\u00e5r urolige livsstil trenger den p\u00e5minnelsen vi m\u00f8ter i Teresas livskall \u2013 hun gir oppmuntring til alle som lengter etter \u00e5 bli b\u00e5ret av Guds n\u00e5de. Dette illustreres p\u00e5 ulike m\u00e5ter i de tre artiklene om Teresa. Mette Nyg\u00e5rds tekst gir en innf\u00f8ring i hennes liv og skrifter, mens Grethe Livbjerg skriver om viktigheten av vennskap i Teresas liv. Nyg\u00e5rd fremhever lyset og gleden som trenger gjennom i Teresas mystikk, og peker p\u00e5 forbindelsene mellom denne gleden og selvforglemmelsen: \u00abN\u00e5r et menneske virkelig oppn\u00e5r \u00e5 flytte sin oppmerksomhet og hengivenhet bort fra seg selv og over p\u00e5 den Annen, n\u00e5r egeninteresse og egne behov blir forvandlet til nestekj\u00e6rlighet, forsvinner livsangsten, og kreativ energi veller frem med nesten eksplosiv kraft.\u00bb<\/p><p>Sr. Hosanna fra Karmel i Troms\u00f8 gir oss et vakkert innblikk i den betydning b\u00f8nnens liv har hos Teresa. \u00abAllerede som liten jente f\u00f8lte Teresa \u2013 om enn uklart \u2013 Jesu kall, hans t\u00f8rst etter henne, og hun ble vekket til \u00e5 t\u00f8rste etter ham med hele sitt lille jeg.\u00bb Sr. Hosannas tekst viser tydelig hva som er det b\u00e6rende i kristent b\u00f8nneliv: \u00abDet eneste som teller, er at det man gj\u00f8r, hjelper en til \u00e5 stille seg i n\u00e6rv\u00e6r av \u2018den som vi vet elsker oss\u2019.\u00bb Teresa l\u00e6rer oss at jo dypere man f\u00e5r del i denne gaven, jo enklere blir b\u00f8nnen, \u00abtil den kun blir et gjensidig kj\u00e6rlighetsblikk mellom mennesket og Gud\u00bb. Dypest sett er denne relasjonen m\u00e5let for Teresas og alle menneskers kall til hellighet. Sr. Hosanna skriver: \u00abEn helgens liv er ikke bare en dyp relasjon med Gud, fulgt av en dydig livsf\u00f8rsel. Det er ikke engang Kristi etterf\u00f8lgelse. Det som skjer, er at menneskets og Kristi liv gjennomtrenger hverandre.\u00bb<\/p><p><strong>H\u00e5p gjennom liv og d\u00f8d<\/strong><br \/>H\u00e5pet i den kristne tro er et h\u00e5p som b\u00e6rer gjennom alt vi m\u00f8ter i livet \u2013 det b\u00e6rer helt inn i d\u00f8den, ja, til og med gjennom d\u00f8den. Denne bevisstheten er sterk i den kristne tradisjonen, ogs\u00e5 i v\u00e5r egen tid. Det er derfor vi er kristne. Vi satser alt p\u00e5 Jesus nettopp fordi Han selv er oppstandelsen som ogs\u00e5 vi skal f\u00e5 del i \u2013 Han er h\u00e5pet v\u00e5rt om at alt skal bli nytt, h\u00e5pet om at alt en gang skal bli godt igjen. Men selv om vi tror dette, og selv om vi vet det, blir vi overrumplet n\u00e5r d\u00f8den sl\u00e5r til, n\u00e5r den kommer br\u00e5tt eller langsomt, n\u00e5r den kommer for \u00e5 hente en god venn eller en av de n\u00e6rmeste i familien. Da utfordres troen og h\u00e5pet av angst og kvalme og frykt over hva som skal skje. Plutselig st\u00e5r alt p\u00e5 spill. Alle de fromme frasene om d\u00f8den blir utfordret og m\u00e5 enten briste eller b\u00e6re. Hvorfor m\u00e5 vi miste dem som st\u00e5r oss n\u00e6r, hvorfor m\u00e5 vi miste det kj\u00e6reste vi har i livet? Og er det i det hele tatt mulig \u00e5 leve videre etter et s\u00e5nt tap?<\/p><p>Slike sp\u00f8rsm\u00e5l gjenfinner vi gjennom hele den kristne tradisjonen. N\u00e6rt og r\u00f8rende fremst\u00e5r de hos 300-tallsteologen St. Gregor av Nyssa i hans tekst Om sjelen og oppstandelsen, formet som en samtale ved s\u00f8steren St. Makrinas sykeseng. De har nettopp mistet sin felles bror St. Basilius (ja, det er tett mellom helgenene i denne familien, langt fra alle er nevnt her), og Gregor forteller hvordan han, overveldet av sorg, opps\u00f8kte sin s\u00f8ster for \u00e5 kunne \u00abdele mine t\u00e5rer med noen som kjente sorgens byrde like sterkt som meg\u00bb. Men sorgen forsterkes ytterligere n\u00e5r han finner Makrina sengeliggende, hun er selv d\u00f8den n\u00e6r. I denne situasjonen makter hun likevel \u00e5 fremst\u00e5 som Gregors t\u00e5lmodige \u00e5ndelige veileder, der han kjemper med sine sp\u00f8rsm\u00e5l rundt d\u00f8den og det kristne h\u00e5pet.<\/p><p>Som en dyktig rytter, forteller Gregor, slipper hun t\u00f8mmene fri en stund og lar ham rives med av sin dype sorg, f\u00f8r hun henter ham inn igjen. \u00abSorgen over d\u00f8den h\u00f8rer dem til som ikke har noe h\u00e5p\u00bb, sier hun, med henvisning til apostelen Paulus (1 Tess 4,13). Men dette blir for enkelt for Gregor: Hvordan kan vi mennesker makte \u00e5 ikke s\u00f8rge? Er ikke d\u00f8den noe vi alle flykter fra, og gj\u00f8r alt for \u00e5 beskytte oss mot? Er ikke alt v\u00e5r menneskelige strev rettet mot dette ene: \u00e5 holde oss i live? Hvorfor har vi hus og varme kl\u00e6r, jordbruk og legekunst, rustninger og forsvarsv\u00e5pen, murer og jernporter, om det ikke handler om en naturlig frykt for d\u00f8dens gru? N\u00e5r lyset slokner og livet ebber ut, selv hos en fremmed, og ikke minst hos en som st\u00e5r oss n\u00e6r, skulle vi ikke s\u00f8rge?<\/p><p>I en slik situasjon virker de guddommelige ordene om h\u00e5p uten sorg som befalinger som tvinger oss til \u00e5 tro det fornuften ikke kan fatte. Nei, ved et d\u00f8dsleie er sorgen den naturlige reaksjonen, fremholder Gregor. Herfra ledes samtalen ved Makrinas sokratiske sp\u00f8rsm\u00e5l gjennom dype teologiske og filosofiske sp\u00f8rsm\u00e5l rundt holdbarheten til den kristne troen p\u00e5 oppstandelsen. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 lodde i dybden, for disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er s\u00e5 avgj\u00f8rende at de fleste svar blir for enkle.<\/p><p>Et av de mest troverdige fors\u00f8kene finner vi hos St. Augustin, i en refleksjon han gjorde seg da han mistet sin beste venn (Confessiones 4). Tapet gjorde ham desperat fordi han samtidig oppdaget at ikke bare vennens liv, men alt i denne verden er forgjengelig. Alt er i forandring \u2013 alle gode \u00f8yeblikk, alt det vi klamrer oss til og alt vi elsker her i livet, skal en gang ta slutt. D\u00f8den setter punktum for livet og alt det gode. Men s\u00e5 bryter h\u00e5pet gjennom fortvilelsen hos Augustin. Han forst\u00e5r at det finnes en vei videre, at alt m\u00e5 overgis til Gud for \u00e5 f\u00e5 varighet. Bare det vi gir til Gud, eier vi i Gud, han som selv er evig og uten forandring. Alt vi gir til Gud, f\u00e5r i en viss forstand evig karakter, vi f\u00e5r det tilbake og eier det i det evige liv som er et liv i Gud. Der blir alt det gode vi har f\u00e5tt del i her i livet forvandlet fra fortid til evig n\u00e5tid. Der skal alt hvile i Gud n\u00e5r Kristus blir alt i alle.<\/p><p>Det er Gud selv som er det kristne h\u00e5pet. Og d\u00f8den er den smertelige overskridelsen som muliggj\u00f8r h\u00e5pets gjennombrudd. D\u00f8den er og blir en fiende (1 Kor 15,26), og det er ikke uten grunn av vi frykter den. Men den er ogs\u00e5 \u00abden siste hjelper i v\u00e5r n\u00f8d\u00bb (St. Frans av Assisi), ja, til og med \u00aben vinning\u00bb (Fil 1,21), if\u00f8lge Paulus, fordi den bringer den endelige seier over alt som er destruktivt og m\u00f8rkt. Fienden m\u00e5 alts\u00e5 tjene livet fordi Jesus selv smakte d\u00f8den, tok den opp i seg, sprengte den og t\u00f8mte d\u00f8dsriket. Slik er det kristne h\u00e5pet. Fullt troverdig i Augustins munn fordi det sprang ut av en eksistensiell desperasjon, og troverdig ogs\u00e5 fordi innsikten hans viser et h\u00e5p som er s\u00e5 stort at det b\u00e6rer absolutt alt. Den Gud Augustin knytter h\u00e5pet til, er den Gud som selv d\u00f8de og stod opp for \u00e5 vise at det g\u00e5r en vei gjennom sl\u00f8ret som skiller dette livet fra det evige livet.<\/p><p>Den uendelige verdien i et slikt h\u00e5p ligger ikke minst i at det kan gi kraft til \u00e5 gjenfinne mening der fortvilelsen og meningsl\u00f8sheten overvelder oss. I boken Man\u2019s Search for Meaning skriver den j\u00f8diske psykiateren Viktor Frankl, som selv overlevde holocaust etter opphold i flere konsentrasjonsleirer, om hvordan han observerte at mennesker under disse grusomme omstendighetene reagerte sv\u00e6rt ulikt. Mens noen i dyp fortvilelse valgte \u00e5 ta sitt eget liv, kunne andre uttrykke takknemlighet og h\u00e5p, selv p\u00e5 vei til den sikre d\u00f8d i gasskamrene. Erfaringer fra konsentrasjonsleirene dannet et viktig bakteppe for Frankls utvikling av den s\u00e5kalte logoterapien, eller eksistensiell psykoterapi. Mot Alfred Adlers Nietzsche-inspirerte vilje til makt, og Freuds vilje til nytelse, fremsatte Frankl vilje til mening som den avgj\u00f8rende drivkraft i mennesket. Som Frankl skriver: \u00abHe who has a why to live for can bear with almost any how.\u00bb I et slikt meningsgivende univers er h\u00e5pet grunnleggende.<\/p><p>I h\u00e5pet er vi frelst, skriver apostelen Paulus (Rom 8,24), og det er nettopp denne setningen, spe salvi facti sumus, pave Benedikt XVI innleder med i sin encyklika om det kristne h\u00e5pet. Benedikt skriver:<\/p><p>I den kristne troen er \u00abforl\u00f8sning\u00bb \u2013 frelse \u2013 ikke bare noe gitt. Frelsen er et tilbud til oss, i den forstand at vi har f\u00e5tt h\u00e5p, et troverdig h\u00e5p. I kraft av dette vi kan m\u00f8te v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende situasjon, dagen i dag. Selv om situasjonen er krevende, kan vi leve i den og akseptere den hvis den leder mot et m\u00e5l, hvis vi kan v\u00e6re sikker p\u00e5 dette m\u00e5let, og hvis dette m\u00e5let er stort nok til \u00e5 rettferdiggj\u00f8re reisens omkostninger.<\/p><p>P\u00e5 vidt forskjellig m\u00e5te kaster de ulike tekstene i temabolken \u00abD\u00f8den og h\u00e5pet\u00bb lys over dette gamle og aktuelle temaet \u2013 ut fra politiske, medisinske, teologiske og kunstneriske perspektiver. Vegard Bruun Wyller og Gunnar Danbolt tar opp sp\u00f8rsm\u00e5l omkring alderdom og d\u00f8d \u2013 Wyller ut fra sin erfaring som lege, og Danbolt i en aktuell kommentar til H\u00e5kon Blekens malerier av sin far. H\u00e5kon Bleken skriver selv en kort refleksjon rundt maleriet av sin far p\u00e5 likstr\u00e5. Ogs\u00e5 Therese Sj\u00f8voll tematiserer v\u00e5rt hovedtema ut fra kunstperspektivet \u2013 med utgangspunkt i Dronning Christina av Sveriges gravmonument i Peterskirken. Kristin Bliksrud Aavitsland og Eivor Oftestads tekst gir oss innblikk i synet p\u00e5 d\u00f8den i den protestantiske tradisjon. I f\u00f8rste delen av \u00e5rets Segl finner leseren ogs\u00e5 en tekst om d\u00f8dens plass i operaens dramaturgi, hvor Trond Bjerkholt samtaler med blant andre sopranen Solveig Kringlebotn om hennes refleksjoner rundt det \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 operascenen. Vi presenterer ogs\u00e5 et oversatt tekstutdrag fra den sveitsiste katolske teologen Hans Urs von Balthasar, som s\u00e6rlig fremholder betydningen av det kristne h\u00e5pet om alle menneskers frelse.<\/p><p><strong>Fra h\u00e5pl\u00f8shet til h\u00e5p<\/strong><br \/>Den kristne tradisjonen, og ikke minst Bibelen, inneholder mange tekster og fortellinger om h\u00e5p, uten \u00e5 fortrenge den menneskelige erfaringen av h\u00e5pl\u00f8shet og fortvilelse. Kristus selv l\u00f8fter sin r\u00f8st p\u00e5 korset og roper \u00abMin Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?\u00bb. At h\u00e5pet i den kristne tradisjon er forankret i noe som b\u00e6rer gjennom h\u00e5pl\u00f8shet og fortvilelse, uttrykkes kanskje sterkere enn noe annet sted i Romerbrevet, der Paulus skriver om Abraham som troens far:<\/p><p>I Guds \u00f8yne er han v\u00e5r far, for han trodde ham som gj\u00f8r de d\u00f8de levende og byr at det som ikke er, skal bli til. Selv om alt h\u00e5p var ute, holdt Abraham fast p\u00e5 h\u00e5pet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham.<\/p><p>Abrahams h\u00e5p er et nesten trassig h\u00e5p. Selv om \u00abalt h\u00e5p var ute\u00bb, holdt han \u00abfast p\u00e5 h\u00e5pet og trodde\u00bb. Et slikt h\u00e5p, en slik tro, m\u00e5 if\u00f8lge Hebreerbrevets forfatter allerede hos Abraham og alle de gamle troens helter ha v\u00e6rt foregripende, rettet mot han som skulle komme, \u00abtroens opphavsmann og fullender\u00bb, Jesus Kristus. Dette h\u00e5pet, som er forankret i Ham som selv br\u00f8t d\u00f8dens lenker, er det eneste h\u00e5pet vi kjenner som virkelig kan b\u00e6re gjennom det st\u00f8rste m\u00f8rke, ogs\u00e5 i dette livet.<\/p><p>Det kristne h\u00e5pet er ikke rosa eller lysebl\u00e5tt. Heller ikke lysegr\u00f8nt, slik Johanne Irgens (1793\u2013 1853) i sin tid beskrev det i diktet om \u00ablivets farver\u00bb. Det kristne h\u00e5pet er burgunderfarget som bare en sen kveldshimmel kan v\u00e6re. Det er et h\u00e5p som b\u00e5de inneholder den bl\u00e5 gleden og den blodr\u00f8de smerten. Et h\u00e5p som strekker seg bortenfor nattens og d\u00f8dens bekm\u00f8rke virkelighet, og som derfor ogs\u00e5 makter \u00e5 b\u00e6re oss igjennom v\u00e5r fortvilelse og angst. Det er et h\u00e5p om at lyset vi n\u00e5 i lengsel ser ugjenkallelig forsvinne, allerede b\u00e6rer bud om en ny f\u00f8dsel, om en ny og duggfrisk gjenoppstandelse.<\/p><p><strong>Noter<\/strong><br \/>1 Benedikt XVI, Spe Salvi.<\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-14111\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse14111\" aria-controls=\"collapse14111\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2014<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse14111\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-14111\"> <div class=\"ea-body\"><p><strong>St\u00e5le Johannes Kristiansen og Peder K. Solberg (redakt\u00f8rer)<\/strong><\/p><h2>\u00abV\u00e6r mild, for alle du m\u00f8ter, kjemper en stor kamp\u00bb<\/h2><p>Dette mottoet, som ofte tillegges Filon av Alexandria (ca. 20. f.Kr til 50 e.Kr), er uttrykk for en avgj\u00f8rende innsikt om mennesket. I denne falne verden forenes menneskene av noe mer enn v\u00e5r gudbilledlikhet. Hver og en av oss er allerede fra livets begynnelse kastet inn i en kosmisk kamp. En kamp hvor ingen g\u00e5r helt fri, hvor ingen er uten s\u00e5rmerker. Alle vi m\u00f8ter, kjemper, selv de mest \u00abvellykkede\u00bb, selv den som enn\u00e5 ikke vet at han eller hun st\u00e5r midt i en kamparena. If\u00f8lge Hebreerbrevet omgis denne arenaen av \u00aben sky av vitner\u00bb som heier oss frem: \u00ab\u2026 s\u00e5 la oss legge av alt som tynger, og synden som s\u00e5 lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullf\u00f8re det l\u00f8pet som ligger foran oss\u00bb (12,1). Alle vi m\u00f8ter, er merket av kampen. Derfor er det alltid grunn til \u00e5 vise medf\u00f8lelse og mildhet mot alle. Ikke uten klokskap, ikke selvutslettende, og alltid sammen med den dyden som kalles \u00abmotets dyd\u00bb. Men like fullt: mild mot alle. Den som viser mildhet, overvinner noe av sin egen indre kamp, blir ikke s\u00e5 lett tynget ned av det onde og f\u00e5r et lettere steg i l\u00f8pet. Slik f\u00e5r hele kampen en annen karakter: \u00abJeg har stridd den gode strid, fullf\u00f8rt l\u00f8pet og bevart troen\u00bb (2 Tim 4,7).<\/p><p>Med dette nummeret av SEGL \u00f8nsker vi p\u00e5 ulike m\u00e5ter \u00e5 kaste lys over denne tematikken: betydningen av \u00e5 holde fast ved det gode midt i striden. Det vil ikke si noe annet enn \u00e5 holde fast ved det Paulus omtaler som den fremste av alle dyder: kj\u00e6rligheten. Som hovedtema har vi valgt \u00e5 fokusere en dimensjon ved kj\u00e6rligheten som er lite fremhevet i v\u00e5r tid: vennskap. Artiklene i denne temabolken viser hvordan kristne i antikken og middelalderen s\u00e5 vennskap som den dyden som gir st\u00f8rst glede. Artiklene fremhever vennskapets betydning\u00a0\u2013 og vennskapets kamper\u00a0\u2013 i Bibelen og hos ulike helgener. Vennskap ses der som en gave fra Gud, og som samstemthet mellom to eller flere personer. Vennskap forst\u00e5s videre som det \u00e5 \u00ab\u00f8nske den andre vel for den andres skyld\u00bb. Derfor er den gleden vennskapet gir, en selvforglemmende glede. Vi skal ogs\u00e5 se at noen av helgenene forst\u00e5r tanken om mildhet mot dem som st\u00e5r i livets strid, i en videre betydning. Flere av dem ser klarere at ogs\u00e5 dyrene lider under fallet, og at Gud har gitt dem i v\u00e5r varetekt. Hos noen av helgenene kommer kj\u00e6rligheten til skaperverket og dyrene til uttrykk som dyp sympati og vennskap.<\/p><p>Abraham kalles i Bibelen \u00abGuds venn\u00bb (Jak 2,23). N\u00e5r Herren gjester Abraham i form av \u00abtre menn\u00bb som spiser hos ham (1 Mos 18), uttrykkes dette konkret i rammen av oldtidens midt\u00f8stenkultur, der m\u00e5ltidsfellesskapet ofte var konstituerende for vennskap. I troen p\u00e5 Jesus Kristus forenes Abrahams barn (Gal 3,7) gjennom innlemmelse i dette gudsvennskapet. Ulike felleskapsm\u00e5ltid fant sin form i j\u00f8disk tradisjon omkring Jesu tid, og kan ha v\u00e6rt med \u00e5 prege den tidlige kristne tradisjonen med agape- eller kj\u00e6rlighetsm\u00e5ltid. Selve eukaristifeiringen, og slike liturgisk innrammede felleskapsm\u00e5ltid, uttrykker en horisontal og en vertikal vennskapsdimensjon som overstiger stengsler og bruddflater mellom mennesker og Gud, og mennesker imellom.<\/p><p>N\u00e5r Jesus kaller sine disipler venner og inviterer til m\u00e5ltidsfellesskap med seg, etablerer han samtidig vennskapet mellom den tidligere tolleren og den tidligere seloten, temperamentsfulle fiskere og rivaliserende menn som helst ville v\u00e6re f\u00f8rst og st\u00f8rst. Da de alle svek ham mens han kjempet sin dypeste kamp p\u00e5 vegne av alle, fikk vennskapet etter oppstandelsen paradoksalt nok et nytt b\u00e5nd, gjennom felles erkjennelse av eget svik og uforutsett n\u00e5de.<\/p><p>Denne vennskapsdimensjonen utgj\u00f8r fortsatt og p\u00e5 forunderlig vis kjernen i Kirkens tiltrekningskraft. I s\u00f8ken etter enhet med Gud vokser erkjennelsen av og behovet for en synliggj\u00f8ring av enheten med hans venner. Dette er et mulig fellesperspektiv i historiene til tre av v\u00e5re intervjuobjekt i denne utgaven av SEGL, nemlig Jon Fosse og Ulf og Birgitta Ekman. Fellestrekkene i historiene deres er ellers ikke s\u00e5 mange flere enn mellom Matteus og Simon Seloten.<\/p><p>\u00c5 fremheve konversjonshistorier og menneskers vei til Kirken kan lett tolkes i retning av triumfalisme. Vi h\u00e5per at de som faktisk leser disse \u00e6rlige og reflekterte livsberetningene, vil sitte igjen med et ganske annet inntrykk. Fortellingene gir grunn til \u00e6refrykt for hvert menneskes livs- og troskamp. Dernest er det, som i alle genuine fortellinger, mulig \u00e5 finne overraskende gjenklang i gjengivelsen av livsvandringer s\u00e5 ulik ens egen. Nettopp kombinasjonen av ulikhet og gjenkjennelse bidrar til den uventede og oppriktige gleden blant \u00abGuds venner\u00bb i m\u00f8te med andres vei hjem.<\/p><p>Den f\u00f8rste utgaven av SEGL var tilegnet Arnfinn Andreas Haram (OP), som d\u00f8de i juni samme \u00e5r. I 2013-utgaven viet vi oppmerksomhet til 200-\u00e5rsjubileet for S\u00f8ren Kierkegaards f\u00f8dsel. I \u00e5r fremhever vi en tredje person som har formet kirkeliv og fromhetsliv i nordisk sammenheng, og som n\u00e5 har fullf\u00f8rt l\u00f8pet: Vi minnes karmelittbroder Wilfrid Stinissen (RIP), som gikk bort 30. november 2013. Gjennom hans forkynnelse og formidling fikk kristne i Norden m\u00f8te en dyptpl\u00f8yende og praktisk spiritualitet.<\/p><p>Stinissen var i h\u00f8yeste grad en \u00abstifinner\u00bb, og f\u00e5 har som han l\u00e6rt oss at vi blir mer oss selv n\u00e5r vi finner veien tilbake til Gud. Som person kombinerte han \u00e5ndelig dybde, intellektuell skarpsindighet og kirkelig tydelighet med munter varme og\u00a0\u2013 mildhet. Hans veiledning var dypt rotfestet i katolsk tradisjon, noe som ikke var til hinder for at den ble lest og oppfattet som \u00f8kumenisk \u00e5pen. Kanskje f\u00f8rst og fremst fordi den var s\u00e5 n\u00e6r og praktisk orientert ut fra v\u00e5r felles indre lengsel etter Gud. Disse perspektivene utdypes i biskop Aborelius\u2019 preken ved begravelsen, og i Per Arne Dahls og Kim Larsens refleksjoner om Stinissens betydning.<\/p><p>Alle mennesker kjemper en stor kamp. I 2014 kan man ikke si disse ordene uten at tanken straks l\u00f8per til Irak og Syria, hvor kristne og andre minoritetsgrupper lider under grusomme forf\u00f8lgelser. I tekstutdraget fra John Allens h\u00f8yaktuelle bok om \u00abden globale krigen mot de kristne\u00bb viser han at lignende forf\u00f8lgelser skjer daglig ogs\u00e5 en rekke andre steder i verden. Det er en viktig oppgave for enhver som kan representere Kirkens r\u00f8st i offentligheten, \u00e5 l\u00f8fte frem alle disse \u00abusynlige\u00bb lidelsene for v\u00e5r kollektive bevissthet og samvittighet\u00a0\u2013 noe pave Frans, i likhet med sine forgjengere, gang p\u00e5 gang har understreket.<\/p><p>Dette kallet til \u00e5 v\u00e6re de usynliges stemme innbefatter alle dem som lider og kjemper i det skjulte\u00a0\u2013 ogs\u00e5 v\u00e5re sm\u00e5 s\u00f8sken som er skjult i mors mage. De er allerede kastet inn p\u00e5 samme kamparena som oss, de deler v\u00e5rt skjebnefellesskap, og i v\u00e5rt eget samfunn kjemper de for den element\u00e6re retten til liv. Dr. Vegard Bruun Wyller dr\u00f8fter dette som ett av flere etiske tema i en viktig artikkel om norsk helsevesen.<\/p><p>SEGL markerer ogs\u00e5 B\u00f8rre Arnold Knudsen (RIP), som d\u00f8de i sommer mens vi ferdigstilte dette nummeret. Han hadde et unikt blikk for s\u00e5rbarheten hos dem som lever og kjemper under mors hjerte. F\u00e5 andre har sett s\u00e5 klart som ham i denne sammenhengen. Vi minnes B\u00f8rre Knudsen som barnas venn, som salmedikter, teolog og menneske. Portrettfilmen som kom i v\u00e5r, bare m\u00e5neder f\u00f8r han d\u00f8de, hentet tittelen fra Niels Chr. Geelmuydens bok En prest og en plage. Avslutningen av denne boken sier mer om B\u00f8rre Knudsen og hans kamp for barna enn alle stereotypene vi m\u00f8ter fra dem som ikke kjente ham. Forfatteren sitter sammen med Knudsen p\u00e5 flyplassen i Bardu\u00adfoss. Han har f\u00e5tt m\u00f8te en helt annen enn han forventet\u00a0\u2013 en glad og jovial mann, som tar en kaffe sammen med Geelmuyden mens han venter p\u00e5 flyet hjem.<\/p><blockquote><p>Da hender det noe underlig. En kvinne banker p\u00e5 Knudsens skulder. Den fremmede stikker en konvolutt til ham og forsvinner i det samme. \u00abEn liten takk\u00bb, st\u00e5r det med skjev skrift utenp\u00e5. Knudsen \u00e5pner konvolutten, leser kortet og viser meg det drivende v\u00e5t i de store \u00f8ynene. \u00abKj\u00e6re B\u00f8rre Knudsen. Hvis det ikke hadde v\u00e6rt for deg og den kamp du f\u00f8rer, ville jeg ikke sittet her p\u00e5 flyplassen n\u00e5. Jeg sitter og venter p\u00e5 det kj\u00e6reste jeg vet i verden. Min ni \u00e5r gamle datter. Ville bare du skulle vite det.\u00bb<\/p><\/blockquote><p>Samtidig som B\u00f8rre Knudsen kjempet denne kampen for de minste barna i offentligheten, kjempet ogs\u00e5 familien hans, og ikke minst hans egne barn, en \u00abusynlig\u00bb kamp mot utestengelse og utfrysning, mot konsekvensene av \u00e5 f\u00e5 sin egen identitet n\u00e6rmest oppslukt av \u00e5 v\u00e6re \u00abbarna til B\u00f8rre Knudsen\u00bb. Ikke minst hans yngste datter har i l\u00f8pet av dette \u00e5ret satt ord p\u00e5 noen av disse opplevelsene, og det er sterk lesning.<\/p><p>Slike t\u00f8ffe omkostninger utfordrer f\u00f8rst og fremst milj\u00f8et rundt en slik s\u00e5rbar og kjempende familie, det er ikke omsorgssvikt i hjemmet som her har v\u00e6rt problemet. Bare tanken p\u00e5 at vi skulle kunne skylde v\u00e5r egen unnfallenhet overfor en families og barnas lidelse med at foreldrene kunne ha holdt hodet lavere i en kamp, bokstavelig talt p\u00e5 liv og d\u00f8d, er i det minste egnet til selvransakelse. Her utfordres vi snarere p\u00e5 hvor n\u00e6rsynte vi kan v\u00e6re i m\u00f8te med den kampen menneskene vi omg\u00e5s til daglig, kjemper. Vi forbinder alt for raskt mennesker med posisjoner og roller, med relasjoner og funksjoner vi m\u00f8ter dem i. Evangeliene viser oss at Jesus kjennetegnes av evnen til \u00e5 se menneskene han m\u00f8ter, til \u00e5 trenge gjennom filteret av konvensjoner og posisjoner og vite hva som bor i menneskene p\u00e5 dypet (Joh 2,24, jf. 4,29).<\/p><p>Slik viser han ogs\u00e5 sin enhet med den Gud som Hagar kalte \u00abGud som ser\u00bb (1 Mos 16,13). Han som s\u00e5 til henne, en trellkvinne jaget bort av sin matmor Sarai, som senere skulle bli mor til l\u00f8ftess\u00f8nnen Isak. Hagar var selv gravid, men hun bar p\u00e5 \u00abfeil\u00bb s\u00f8nn. Hun var hjelpel\u00f8s, p\u00e5 flukt og alene, men i \u00f8demarken talte Gud vennlig til henne, og hun utbryter: \u00abHar jeg her virkelig f\u00e5tt se et glimt av han som ser meg?\u00bb<\/p><p>Dette Guds blikk, Guds \u00e5syn, som salmisten t\u00f8rster etter \u00e5 tre frem for (Sal 42,3), som Job gr\u00e5tende vender blikket mot n\u00e5r vennene har sviktet ham (Job 16,20), det er Faderens lengtende og milde blikk der han speider etter sin h\u00f8yst elskede s\u00f8nn som er kommet bort. For han vet hvilken kamp vi kjemper.<\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-14112\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse14112\" aria-controls=\"collapse14112\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2013<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse14112\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-14112\"> <div class=\"ea-body\"><p><strong>St\u00e5le Johannes Kristiansen og Peder K. Solberg (redakt\u00f8rer)<\/strong><\/p><h2>Kirken og humaniteten<\/h2><p>Hva er det sant menneskelige? Finnes det en s\u00e6regen katolsk forst\u00e5else av mennesket, av humaniteten? Og i hvilken grad er det dekkende \u00e5 omtale denne som katolsk humanisme? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l vi vil f\u00f8lge opp i denne utgaven av SEGL, og s\u00e6rlig gjennom temadelen B\u00f8nn og humanitet.<\/p><p>Begrepsparet katolsk humanisme kan v\u00e6re forvirrende. Ordet katolsk forst\u00e5s ofte\u00a0\u2013 selv i katolske milj\u00f8er\u00a0\u2013 i konfesjonelt avgrensende betydning: katolsk i motsetning til protestantisk, luthersk eller \u00f8stlig ortodoks kristendom. Tros\u00adbekjennelsens henvisning til katolsk tro er imidlertid en bekjennelse til den troen som \u00absamsvarer med helheten\u00bb i den kristne overleveringen, den kristne tro slik den er bekjent av de troende alle steder og gjennom alle tider, for \u00e5 parafrasere Vincent av Lerins klassiske definisjon.<\/p><p>Den katolske kirkes selvforst\u00e5else er at hun forvalter den kristne tradisjonen i sin fylde. Derfor er Kirken katolsk, ikke som et egennavn eller en merkelapp, men som et kontinuerlig kall og oppdrag. Det annet vatikankonsil tydeliggjorde og fornyet bevisstheten om sammenhengen mellom katolisitet og \u00f8kumenisk \u00e5penhet. Kirkens oppdrag inneb\u00e6rer \u00e5 s\u00f8ke enhet mellom alle mennesker. Derfor b\u00e5de kan og skal hun verdsette s\u00f8ken etter og fastholdelse av sannheter om virkeligheten og den menneskelige tilv\u00e6relsen i kristne tradisjoner og samfunn som ikke er i kommunion med det katolske fellesskapet, og i andre livssyn og religi\u00f8se tradisjoner. Ja, Kirken b\u00f8r i ydmykhet l\u00e6re av og forst\u00e5 sin egen tradisjon klarere i lys av sannhetss\u00f8ken hos alle mennesker \u00abav god vilje\u00bb. Kirkens katolisitet betyr ikke at hun besitter sannhetens fylde, men at hun forvalter den i ydmykhet, og at hun er kalt til \u00e5 bringe alle delsannheter i samsvar med helheten, fylden av sannheten i Kristus.<\/p><p><strong>\u00abGuds \u00e6re er et levende menneske\u00bb<\/strong><br \/>Begrepet humanisme har bestemte id\u00e9historiske konnotasjoner og hverken kan eller skal l\u00f8srives fra sin historiske utviklingskontekst. Str\u00f8mningene i Europa i renessansen, og bevegelsene som senere fikk betegnelsen humanisme, var p\u00e5 ingen m\u00e5te entydige. F\u00f8rst og fremst knyttes de til en fornyet oppmerksomhet om antikkens tekster, spr\u00e5k, filosofi og dannelsesidealer. Brytningene mellom ulike tenkere b\u00e5de i opposisjon og lojalitet til Kirkens autoritet bidro til en generell bevisstgj\u00f8ring om menneskets og individets sentrale plass i skaperverket og historien. En katolsk humanisme m\u00e5 selvsagt b\u00e6re med seg innsikter fra denne historiske epoken, men v\u00e5r forst\u00e5else av katolsk humanisme er ikke knyttet til renessanse\u00adhumanismen som s\u00e5dan. Heller ikke forst\u00e5r vi katolsk humanisme som en katolsk variant av sekul\u00e6r\u00adhumanismen som begrepet ofte knyttes til i moderne tid, snarere tvert imot.<\/p><p>I lys av presiseringen av begrepet katolsk kan vi sette v\u00e5rt anliggende p\u00e5 spissen og si at alle andre former for humanisme er begrensede eller ufullkomne varianter av katolsk humanisme. Om vi tar p\u00e5 alvor Kirkens kall til \u00e5 inkludere i sin teologiske visjon alt som er sant, uansett hvem som har sagt det og i hvilken tradisjon det er formulert, kan denne spissformuleringen leses inkluderende. En katolsk humanisme vil anerkjenne og integrere innsikter fra andre humanistiske tradisjoner. Samtidig tror Kirken at mennesket bare blir fullt ut menneske i Kristus. Fordi mennesket kommer fra Gud, er det bare i ham det finner hvile. Den katolske filosofen Jacques Maritain p\u00e5pekte at andre former for humanisme i sin ytterste konsekvens leder til anti-humanisme, ettersom de ikke anerkjenner hele personen. Bare kristen humanisme er en fullstendig humanisme (humanisme int\u00e9gral).<\/p><p>Katolsk humanisme er ikke en sekund\u00e6r betegnelse p\u00e5 et av mange anliggender i katolsk kristendom. Det handler om en utfoldelse av den kristne troens grunnleggende innhold og anliggende. Troen p\u00e5 den treenige Gud er formulert med utgangspunkt i troen p\u00e5 Guds selv\u00e5penbaring i Jesus Kristus og er fundamentalt forbundet med en visjon av mennesket og det sant menneskelige. Hjertepunktet i Kirkens tro, Kirkens teologi og Kirkens liv er inkarnasjonen. Av alle betegnelser i den j\u00f8diske tradisjonen som knyttes til Jesus (profet, prest, Messias, etc.), foretrekker han selv if\u00f8lge evangeliene Menneskes\u00f8nnen. Slik bekrefter Han at mennesket er Guds prosjekt, Hans sanne avbilde. Derfor, selv om vi ikke kan slutte fra mennesket til Gud og si at alt vi sier om mennesket, kan sies om Gud, kan vi likevel v\u00e5ge \u00e5 si at den som taler usant om mennesket, taler usant om Gud, og vice versa. I lys av dette kan vi ogs\u00e5 forst\u00e5 Jesu egne ord: \u00abDet dere gjorde mot en av disse mine minste, gjorde dere mot meg.\u00bb<\/p><p>Gud selv har identifisert seg med mennesket. Skapningens hensikt er fra begynnelsen av humaniteten, og m\u00e5let med menneskelivet er guddommeliggj\u00f8ring i Kristus. Alt det skapte finner sin plass i relasjon til mennesket. Derfor er skapningens grunnproblem at mennesket har mistet seg selv. Kristen tro er, helt grunnleggende, en visjon av det gjenfunnede og gjenreiste mennesket, med konsekvenser for alt det skapte.<\/p><p>Ireneus av Lyon, en av Kirkens tidligste teologer, formulerte seg p\u00e5 denne m\u00e5ten: Gloria enim Dei vivens homo, vita autem hominis visio Dei\u00a0\u2013 \u00abFor Guds \u00e6re er et levende menneske, og menneskelig liv er \u00e5 skue Gud\u00bb.<\/p><p>S\u00e5 enkelt kan den kristne troen og virkelighets\u00adforst\u00e5elsen uttrykkes. Ireneus\u2019 utsagn m\u00e5 forst\u00e5s kristo\u00adlogisk, samtidig som det inkluderer hvert enkelt menneske. I det levende mennesket har Gud lagt sin \u00e6re og herlighet, og mennesket gjenfinner seg selv, sin humanitet, i den \u00e5pne, frie relasjonen til sitt guddommelige opphav.<\/p><p><strong>Det katolske og friheten<\/strong><br \/>Mange vil helt naturlig assosiere katolsk kristendom og Den katolske kirke med positive karakteristikker som \u00absosialt engasjement\u00bb, \u00abtradisjon\u00bb, \u00aborden\u00bb eller \u00abestetikk\u00bb. Derimot forbinder man ikke like naturlig det katolske med begrepet \u00abfrihet\u00bb. Hva kan grunnen til dette v\u00e6re? Kanskje har Kirken underkommunisert denne sammenhengen utad\u00a0\u2013 en sammenheng som innad er helt avgj\u00f8rende: Katolsk tro handler dypest sett om hjertets hengivelse til Gud\u00a0\u2013 en kj\u00e6rlighetens hengivelse som per definisjon er fri, slik kj\u00e6rligheten i sitt vesen er fri. Samtidig viser troens hengivelse seg som troskap mot sannheten, og troskap mot Kirken. Men hvordan skal det siste forst\u00e5s?<\/p><p>Kan man for eksempel si at den katolske tanke er fri? De som reagerer p\u00e5 et slikt utsagn, mener det kolliderer med tanken om lydighet mot Kirken, lydighet mot sannheten. Sant nok er ikke katolsk tenkning \u00abfritenkning\u00bb. Erkjennelsen av sannheten handler om tilslutning til noe gitt. I katolsk forst\u00e5else er sannheten noe man mottar som gave. Men sannheten \u00e5pner ogs\u00e5 et frihetsrom. \u00abSannheten skal gj\u00f8re dere fri\u00bb (Joh 8,32). Dette perspektivet er fremtredende i katekismen (1730 ff.). F\u00f8rst n\u00e5r mennesket velger sannheten og det gode, blir det egentlig fritt. Her kaster moralteologien og forst\u00e5elsen av sannhet lys over hverandre: \u00abKristi n\u00e5de st\u00e5r ikke i noe konkurranseforhold til v\u00e5r frihet, n\u00e5r denne er i samsvar med sansen for det sanne og det gode Gud har nedlagt i menneskets hjerter.\u00bb \u00abFriheten n\u00e5r fullkommenhet n\u00e5r den er rettet mot Gud.\u00bb Frihetsrommet som sannheten \u00e5pner, ligger ogs\u00e5 forut for valget (5 Mos 30,19). N\u00e5r Gud \u00e5penbarer seg, gj\u00f8r han det p\u00e5 en m\u00e5te som stiller mennesket i stand til \u00e5 velge ham fritt, i kj\u00e6rlighet. Kirkefedrene snakker om en guddommelig pedagogikk (paideusis), hvor Gud \u00e5penbarer og skjuler p\u00e5 samme tid, alltid varsomt og avventende\u00a0\u2013 og p\u00e5 like mange m\u00e5ter som det finnes mennesker. Lignelsen om den bortkomne s\u00f8nn illustrerer det vakrere enn noen annen bibeltekst. Faren lar s\u00f8nnen dra, venter t\u00e5lmodig p\u00e5 at han skal komme til seg selv, venter med aktivt og lengtende blikk og ser derfor s\u00f8nnen mens han enn\u00e5 var langt borte.<\/p><p>Er den katolske tanke fri? Hva skulle den ellers v\u00e6re? Ufri? Om tanken ikke er fri, er den knapt noen tanke. Men p\u00e5 samme m\u00e5te som den frihet Gud gir oss til \u00e5 velge, dypest sett er en frihet til \u00e5 velge det gode\u00a0\u2013 ikke det onde, fordi det valget ikke inneb\u00e6rer noen frihet\u00a0\u2013 p\u00e5 samme m\u00e5te er tankens frihet en frihet til \u00e5 velge sannheten. Like fullt er tanken fri og knyttet til kj\u00e6rligheten. Frihet og lydighet er alts\u00e5 ikke motsetninger. Gud har satt mennesket fritt til \u00e5 kunne velge ham i kj\u00e6rlighetens hengivelse. Hvorfor skulle ikke Kirken gj\u00f8re det samme?<\/p><p><strong>Frihet som menneskets s\u00e6rmerke<\/strong><br \/>Kanonisten Ladislas \u00d6rsy har understreket at frivilligheten er et avgj\u00f8rende moment i kirkeretten. Hans anliggende er en sunn balanse mellom kirkerettens forskrifter og den guddommelige frihet som \u00c5nden gir. I Guds rike kan det ikke finnes noen motsetning her, understreker han. Den kanoniske rett gir rammer for den fredelige tilstand som er grobunn for \u00c5ndens virke i Kirken. Moralteologien blir til n\u00e5r Kirken artikulerer sin tro om det kristne livet og reflekterer rundt dette, sier \u00d6rsy. Og den kanoniske rett blir til n\u00e5r Kirken erkjenner seg selv som et organisk fellesskap og bestemmer seg for \u00e5 gi regler for \u00e5 opprettholde fellesskapets harmoniske samliv, og forplikter de troende p\u00e5 dette. Men et tredje moment er avgj\u00f8rende, idet de troende som er forpliktet p\u00e5 dette, aksepterer denne forpliktelsen i samvittigheten og handler deretter. Da blir loven en vital kraft som former fellesskapet, skriver \u00d6rsy:<\/p><p>N\u00e5r en lov forkynnes og trer i kraft, er de som tilh\u00f8rer fellesskapet, forpliktet til \u00e5 overholde fellesskapets lov. Men alle medlemmer av fellesskapet er intelligente og frie personer, og de lever ikke opp til sin verdighet dersom lydigheten mot loven er som robotens bevegelse. Det er deres plikt \u00e5 l\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 den verdien loven s\u00f8ker \u00e5 l\u00f8fte frem, og deretter \u00e5 velge fritt \u00e5 strekke seg etter den.<\/p><p>For at dette skal skje, m\u00e5 lekfolket undervises i den teologiske erfaring og klokskap som ligger i lovene, sier \u00d6rsy. I alle disse tre bevegelsene er Kirken subjekt\u00a0\u2013 Kirken som persona mystica. Det er Kirken som reflekterer rundt Gud og det kristne livet (teologi), Kirken som erkjenner seg selv som et fellesskap som m\u00e5 ha regler (kirkerett), og Kirken som tar imot lovene.<\/p><p>\u00d6rsys tenkning om frihet springer ut av Det annet vatikankonsils teologi om lekfolket. Teologene som forut for konsilet lanserte en fornyet forst\u00e5else av Kirken, troen og personens frihet, henter inspirasjon fra vidt forskjellig hold, ogs\u00e5 fra den kristne filosofen vi markerer 200-\u00e5rsjubileet for i \u00e5r: S\u00f8ren Kierkegaard. Sitatene som preger dette nummeret av SEGL, gjenspeiler ulike sider ved den danske filosofens tenkning.<\/p><p><strong>Kierkegaard og katolisismen<\/strong><br \/>S\u00f8ren Kierkegaard ble f\u00f8dt i K\u00f8benhavn 5. mai 1813. Det er p\u00e5 sin plass \u00e5 markere jubileet for hans f\u00f8dsel i et katolsk tidsskrift\u00a0\u2013 ikke bare fordi Kierkegaard forblir en av de fremste filosofer i moderne tid, men ogs\u00e5 fordi han fikk stor betydning for katolsk tenkning i det 20. \u00e5rhundret.<\/p><p>Sp\u00f8rsm\u00e5let om Kierke\u00adgaards forhold til katolisismen har fulgt hans virkningshistorie helt fra starten av. To tidlige danske fortolkere\u00a0\u2013 Georg Brandes og Harald H\u00f6ffding\u00a0\u2013 satte saken p\u00e5 spissen da de skrev at Kierkegaard f\u00f8rer sine lesere frem til en eiendommelig krise, der alternativet st\u00e5r mellom \u00e5 vende om til katolisismen eller omfavne den sekul\u00e6re humanismen. Brandes\u00a0\u2013 og mange dansker med ham\u00a0\u2013 ans\u00e5 det f\u00f8rste som et dystert alternativ. Men krisemodellen er interessant og har sine paralleller hos katolske Kierke\u00adgaard-lesere. Blant dem finner man alt fra skarp kritikk til opph\u00f8yelser av Kierkegaard til en slags \u00abanonym katolsk filosof\u00bb.<\/p><p>Resepsjonen av Kierkegaard blant katolske intellektuelle innledes for alvor i mellomkrigstidens Tyskland, i form av en rekke monografier og utgivelser av hans samlede verker. Sentrale navn er Theodor Haecker, Alois Dempf, Erich Przywara og ikke minst Romano Guardini. Den mest positive mottakelsen finner vi hos Przywara. I boken Kierkegaards mysterium s\u00f8ker han \u00e5 vise at Kierkegaards kristne eksistensialisme dypest sett peker hen mot katolske anliggender. Boken kan ses som en motvekt til den protestantiske tolkningstradisjonen som ble den dominerende gjennom Karl Barths Kierkegaard-lesning.<br \/>Romano Guardini var en mer kritisk Kierkegaard-leser, men integrerte flere viktige ideer fra den danske filosofen i sitt teologiske verk; s\u00e5 som betydningen av den troendes samtidighet med Kristus, troen som absolutt paradoks og tanken om Gud som den helt Andre. I sin bok om Kirken, Die Kirche des Herrn (skrevet ved Det annet vatikankonsils slutt), skriver Guardini at det bare er gjennom \u00absamtidighet med Kristus\u00bb at man kan n\u00e5 frem til en moden gudstro. Men Guardini sprenger Kierke\u00adgaards individualisme og ser hans ideal om samtidighet gjennom individuelt m\u00f8te med Kristus som en illusjon. Samtidigheten er inter\u00adsubjektiv, og det er i Kirken dette m\u00f8tet utspiller seg\u00a0\u2013 Kirken er b\u00e6rer av Kristi n\u00e6rv\u00e6r gjennom historien. Guardini utvikler Kierkegaards tanke om autentisk selvrelasjon til en teologi om personens selv-aksept\u00a0\u2013 med dype ontologiske implikasjoner: \u00abJeg er meg selv ikke i og med mitt vesen, snarere er jeg \u2018gitt\u2019 til meg selv. Derfor har jeg mottatt meg selv. (\u2026) Ved begynnelsen av min eksistens finnes et initiativ, et \u2018noen\u2019 som gav meg selv til meg.\u00bb Hos b\u00e5de Kierkegaard og Guardini er det \u00abinnfor Gud\u00bb at mennesket blir seg selv. \u00abDen menneskelige frihet er en frihet innfor Gud\u00bb, skriver Guardini.<\/p><p>I 1944 kom de Lubacs store verk om Den ateistiske humanismens drama, hvor han fremhever kristne tenkere som gjennomlevde og responderte kritisk p\u00e5 samtidens ateisme\u00a0\u2013 med vekt p\u00e5 Fjodor Dostojevskij og S\u00f8ren Kierke\u00adgaard. De Lubac understreker at Nietzsches kritikk av moderne rasjonalisme hverken m\u00e5 vinne eller g\u00e5 helt tapt; den m\u00e5 snarere transformeres av tenkere \u00abmed sans for mysteriet\u00bb. Her viser han b\u00e5de til den katolske dikteren Charles P\u00e9guy og til Kierkegaard.<\/p><p>Hans Urs von Balthasar er mer kritisk til Kierkegaard enn sine l\u00e6rere Przywara, Guardini og de Lubac, f\u00f8rst og fremst mot Kierkegaards skarpe skille mellom etikk og estetikk. Kierkegaard knyttes til bestemte teologiske avsporinger som har f\u00f8rt til en fordrivelse av teologien om det skj\u00f8nne i protestantismen\u00a0\u2013 f\u00f8rst og fremst en ubibelsk inderliggj\u00f8ring av troen og en manglende forst\u00e5else for at n\u00e5den ikke opphever, men fullkommengj\u00f8r naturen, en manglende erkjennelse av at Gud gjennom n\u00e5den tar opp i seg og forvandler det menneskelige. Balthasars kritikk er ikke s\u00e5 mye en avvisning av som en skuffelse over Kierke\u00adgaard. I andre skrifter fremhever han Kierkegaards reli\u00adgi\u00f8se geni, ikke minst i sin bok Den kristne og angsten, som er en dialog med Kierkegaards verk Begrebet Angest. Balthasar anerkjenner her den dype forbindelsen mellom eksistensialismen og kristen teologi. I Balthasars fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 revitalisere forbindelsen mellom teologi og spiritualitet nevnes Kierkegaard blant de tenkere som integrerer tenkning og b\u00f8nn i sin teologi. Kierkegaard fremholdes som en av \u00abde store tenkere i moderne tid\u00bb, sammen med Pascal og John Henry Newman.<\/p><p>Den katolske bearbeidelsen av Kierkegaards verk preges av b\u00e5de kritikk og omfavnelse. Spenningen oppsummeres hos de Lubac: \u00abDet er tilstrekkelig at denne freelancer, som ble lovl\u00f8s i sin egen kirke, ble et vitne utvalgt av Gud til \u00e5 tvinge verden til \u00e5 reflektere over storheten i troen som den hadde avvist; i et \u00e5rhundre som ble revet med av dennesidigheten, ble han transcendensens store herold.\u00bb De Lubac avdekker den protestantiske grunntonen hos Kierkegaard; men det var typisk for ham \u00e5 rette oppmerksomheten utover det trygge katolske curriculum, mot \u00abtvilsomme\u00bb forfattere som Origenes, Pico della Mirandola og Kierkegaard. Hos dem fant han sannheter som kunne foredle og gi st\u00f8rre fylde til katolsk tenkning.<\/p><p><strong>B\u00f8nn og humanitet<\/strong><br \/>I denne utgaven av SEGL har vi valgt \u00e5 l\u00f8fte frem sammenhengen mellom den \u00e5pne gudsrelasjonen og v\u00e5r menneskelighet i temabolken B\u00f8nn og humanitet. Den siste lengre teksten Arnfinn Haram OP skrev f\u00f8r sin d\u00f8d i fjor, har i l\u00f8pet av dette \u00e5ret v\u00e6rt trykket i kortversjon i flere av landets aviser. I den opprinnelige versjonen vi publiserer her, m\u00f8ter vi en enda dypere klangbunn for den katolske humanitetsforst\u00e5elsen han var en eksponent for. Samme forholdet mellom gudslengsel, b\u00f8nn og humanitet tematiseres i teksten av hans veileder, Paul Murray OP. Sammen med den klassiske teksten av G.K. Chesterton setter de tonen for artiklene i denne utgaven av \u00e5rsskriftet.<\/p><p>Pave Benedikt XIVs avgang og innsettelsen av pave Frans er to av \u00e5rets viktigste kirkelige begivenheter. Vi markerer disse begivenhetene med en egen temadel som inneholder refleksjoner b\u00e5de om arven fra Benedikt XVI og den nye pavens visjoner. Mye trykksverte er brukt p\u00e5 \u00e5 kontrastere den \u00abgamle\u00bb og \u00abnye\u00bb paven. De to har utvilsomt ulik karisma. Det er likevel verdt \u00e5 merke seg at de hver p\u00e5 sin m\u00e5te understreker sentrale aspekter ved en katolsk humanisme. For Benedikt XVI har de teologiske forutsetningene for menneskets verdi og ukrenkelighet og en begrunnet kritikk av antihumanistiske ideologier st\u00e5tt sentralt. Pave Frans\u2019 vektlegging av Kirkens diakonale ansikt st\u00e5r p\u00e5 ingen m\u00e5te i motsetning til dette. Hos dem begge ser vi et klart felles anliggende: som Peters etterf\u00f8lger \u00e5 tjene evangeliet om Guds frigj\u00f8rende kj\u00e6rlighet til menneskene. For, som Benedikt XVI sier det i prekenen fra sin innsettelse i april 2005:<\/p><p>Bare der Gud blir sett, begynner sant liv. Bare n\u00e5r vi m\u00f8ter den levende Gud i Kristus, vet vi hva liv er. Vi er ikke tilfeldige og meningsl\u00f8se produkter av evolusjonen. Hver av oss er resultatet av en Guds tanke. Hver av oss er villet, hver av oss er elsket, hver av oss er n\u00f8dvendig. Det finnes ikke noe skj\u00f8nnere enn \u00e5 bli overrasket av evangeliet, av m\u00f8tet med Kristus. Det finnes ikke noe skj\u00f8nnere enn \u00e5 kjenne Ham og tilkjennegi for andre v\u00e5rt vennskap med Ham.<\/p><\/div><\/div><\/div><div class=\"ea-card sp-ea-single\"><h3 class=\"ea-header\"><a class=\"collapsed\" id=\"ea-header-14113\" role=\"button\" data-sptoggle=\"spcollapse\" data-sptarget=\"#collapse14113\" aria-controls=\"collapse14113\" href=\"#\" aria-expanded=\"false\" tabindex=\"0\"><i aria-hidden=\"true\" role=\"presentation\" class=\"ea-expand-icon eap-icon-ea-expand-plus\"><\/i> 2012<\/a><\/h3><div class=\"sp-collapse spcollapse spcollapse\" id=\"collapse14113\" data-parent=\"#sp-ea-141\" role=\"region\" aria-labelledby=\"ea-header-14113\"> <div class=\"ea-body\"><p><strong>St\u00e5le Johannes Kristiansen og Peder K. Solberg (redakt\u00f8rer)<\/strong><\/p><h2>Et tidsskrift for katolsk humanisme<\/h2><p>\u00abFor alle som s\u00f8ker forst\u00e5else av \u00e5ndsstr\u00f8mningene i tiden og deres forhold til katolsk tro, kultur og tenkning.\u00bb Slik formulerte pater Hallvard Rieber-Mohn sin visjon for St. Olav tidsskrift, som han var redakt\u00f8r for i \u00e5rene 1959 til 1966. Mye er endret siden den tid, b\u00e5de i Kirken og i samfunnet. Like fullt er visjonen den samme n\u00e5r vi i dag lanserer et nytt katolsk kulturtidsskrift. I denne nyutgivelsen springer to initiativ sammen til ett: for det f\u00f8rste biskop Bernt Eidsvigs \u00f8nske om \u00e5 videref\u00f8re det gamle St. Olav tidsskrift gjennom et \u00e5rsskrift som \u00e5pner for refleksjoner om kirke og kultur i vid forstand, dernest et initiativ fra katolske l\u00e6rere og akademikere som lenge har \u00f8nsket seg et tidsskrift som gir rom for katolsk gjennomtenkning av aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l, faglige s\u00e5 vel som eksistensielle, med det for \u00f8ye \u00e5 gjenoppdage friskheten i den katolske tradisjonen.<\/p><p>Det siste perspektivet er hentet fra G.K. Chesterton og hans positive apologetikk for kristendommen. Om vi trenger bak konvensjonene, kan vi gjenoppdage den dramatiske nyheten i evangeliet, if\u00f8lge Chesterton. Da f\u00e5r kristendommen en forl\u00f8sende effekt p\u00e5 kulturen; fornuften blir sunn fornuft, mennesket blir friere til \u00e5 gj\u00f8re det gode. Her inng\u00e5r Chesterton i en bestemt tradisjon\u00a0\u2013 den kristne humanismen. Det samme gjorde Rieber-Mohn, Sigrid Undset og andre sentrale r\u00f8ster i milj\u00f8et omkring St. Olav tidsskrift, n\u00e5r de s\u00e5 ofte henviste til Chesterton og tilsvarende forbilder som frontet en kultur\u00e5pen katolsk tro. SEGL\u00a0\u2013 katolsk \u00e5rsskrift for religion og samfunn \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 markere seg i norsk offentlighet som et tidsskrift for kristen humanisme.<\/p><p><strong>Alt som er sant og godt<\/strong><br \/>Det er god grunn til \u00e5 b\u00f8rste st\u00f8v av begrepet kristen humanisme i dag. Den kristne humanismen er ikke et eget spor ved siden av Kirken. Den er integrert i Kirken og springer ut av Kirkens liv. Samtidig vender den seg alltid utover, mot verden, mot alt menneskelig. For i hjertet av kristen humanisme ligger forsvaret for tanken om mennesket som person, det enkelte menneskets uendelige verdi fra unnfangelsen av. Det er her kristen humanisme markerer seg som en sann humanisme. Den humanisme som Kirken kaller oss til, stiller mennesket og dets verdighet i en sammenheng som er st\u00f8rre enn mennesket. Som Sigrid Undset sier det gjennom en av sine romanfigurer: \u00abHvis dette var sannheten, da var jo hele livet ufattelig meget vidunderligere og farligere og rikere\u00a0\u2026\u00bb.<\/p><p>Man kan kanskje si at kristen humanisme har med Kirkens horisontale kall \u00e5 gj\u00f8re, idet den retter seg ut mot menneskelivet i hele dets kompleksitet. Men den ser alltid mennesket som noe mer, og forener det horisontale med det vertikale, i og med den katolske troen p\u00e5 at Gud og hans skaperdesign er til stede i alt det skapte. Ingenting i denne verden er helt autonomt og l\u00f8srevet fra Skaperen, og f\u00f8lgelig er ingenting rent sekul\u00e6rt. Derfor kan vi b\u00e5de si at menneskets uendelige verdi ligger i hvert konkrete enkeltmenneske, og at denne verdighet dypere sett hviler i Gud, han som garanterer for enkeltmennesket og kaller det sin \u00f8yensten. Gud skapte mennesket i Treenighetens bilde, det vil si i bildet av ham som er et kj\u00e6rlighetens fellesskap av tre personer. Dette er grunnlaget for den kristne personlighetstanken, at hvert menneske er til i kraft av en deltakelse i Guds kj\u00e6rlighet. Og mennesket blir mer seg selv i samme grad som det \u00e5pner seg for denne kj\u00e6rligheten. Menneskets verdighet kan ikke understrekes mer radikalt enn dette.<\/p><p>Samtidig sl\u00e5r det positive menneskesynet i kristen humanisme ut i et tilsvarende positivt syn p\u00e5 kulturen. Den hellige Paulus gir den f\u00f8rste programerkl\u00e6ring for kristen humanisme n\u00e5r han ber de troende legge vinn p\u00e5 \u00abalt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd \u00e5 elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros\u00bb. Den tanken utdypes av kirkefedrenes humanisme (lat. humanitas, gr. paideia), som hos den hellige Ambrosius n\u00e5r han fremholder at alt som er sant, er av Den Hellige \u00c5nd, uansett hvem som har sagt det. Alt vi m\u00f8ter av godhet, sannhet og skj\u00f8nnhet i verden, kan bare ha Gud som sitt opphav, sier de tidligste kristne humanistene. Med dette radikale synet p\u00e5 verden m\u00f8tte de pluralismen i senantikken, en pluralisme som ikke er uten paralleller til dagens multireligi\u00f8se og flerkulturelle samfunn. Katolsk \u00e5rsskrift vil legge til rette for en dr\u00f8ftelse av hva en kristen humanisme impliserer i v\u00e5r ettermoderne tid.<\/p><p><strong>\u00abSEGL\u00bb<\/strong><br \/>Gjennom \u00e5rsskriftets navn, SEGL, \u00f8nsker vi \u00e5 reflektere noen av de nevnte perspektivene fra en kristen humanistisk tenkning. Troens \u00e5pne perspektiv s\u00f8ker \u00e5 spore Guds segl p\u00e5 hele hans skapning, fremfor alt mennesket og v\u00e5r livsverden. I all sin fremmedgjorthet b\u00e6rer mennesket likevel p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te Guds segl p\u00e5 sin panne, slik det fortelles i Genesis om brodermorderen Kain. Som Guds skapning b\u00e6rer vi ikke bare et stempel, en p\u00e5klistret merkelapp, som forteller at Gud er v\u00e5r opprinnelse. Vi er preget av et segl, en \u00abimprint\u00bb av Gud selv. Om preget kan tilsl\u00f8res og skades, er v\u00e5r katolske tro at det ikke kan utviskes. Derimot er det troens oppgave \u00e5 stadig viske bort alt som tilsl\u00f8rer, alt som forvansker og forvrenger v\u00e5r erkjennelse av denne virkeligheten.<\/p><p>I d\u00e5pen mottar vi i Kirken p\u00e5 nytt Guds segl, troens segl, som gjenoppretter og fornyer v\u00e5r relasjon til Skaperen. Men d\u00e5pen er ogs\u00e5 en bekreftelse, en aksept av hele den skapte virkelighet som sakramental realitet. Her besegles menneskets kall til \u00e5 v\u00e6re skapelsens prest, til \u00e5 hegne om skapelsen og forvalte dens tilh\u00f8righet til Gud.<\/p><p>N\u00e5r askekorset, som preger forsiden p\u00e5 \u00e5rsskriftet, tegnes p\u00e5 pannen v\u00e5r askeonsdag, er det et tegn som forteller om mer enn v\u00e5r forgjengelighet. For v\u00e5rt blikk, og dessverre ogs\u00e5 ofte for v\u00e5r bevissthet, viskes dette seglet raskt ut, mens vi g\u00e5r videre i livet som best vi kan. Men askekorset er ogs\u00e5 en p\u00e5minning om h\u00e5pets segl som peker utover forgjengeligheten. Gud har merket oss, merket v\u00e5r verden gjennom sitt eget offer. V\u00e5r lengsel etter det skj\u00f8nne, det gode, det sanne og evige er ikke en f\u00e5fengt og utopisk dr\u00f8m. Lengselen er, forankret i det kristne h\u00e5pet, virkelighetsorientering, midt i det brustne og forgjengelige. Om v\u00e5r virkelighet preges av ondskap, fortvilelse og d\u00f8d, er ikke siste ord sagt.<\/p><p>Et katolsk \u00e5rsskrift for religion og samfunn skal verken fornekte den menneskelige virkeligheten eller bare speile den slik vi erfarer den. En katolsk humanisme lar oss heller ikke heise triumfalismens seil mens verden seiler sin egen sj\u00f8. For en katolsk humanistisk tenkning, slik vi \u00f8nsker \u00e5 bejae den, er intet menneskelig fremmed. Likevel er det heller ikke fullt gjenkjent som menneskelig f\u00f8r sporene av Guds segl er avdekket.<\/p><p><strong>Et st\u00f8rre bilde<\/strong><br \/>Idealene som fremheves i dette programmet kan lett virke svulstige og urealistiske. Om idealene er vanskelig \u00e5 tilfredsstille, er det likevel v\u00e5rt m\u00e5l \u00e5 etterstrebe og bejae dem. Vi \u00f8nsker f\u00f8rst og fremst \u00e5 tydeliggj\u00f8re at det i Norge og Norden finnes skribenter og intellektuelle som kan hjelpe oss med nettopp dette, i en stadig s\u00f8ken mot det katolske. Derfor tidsskriftet du n\u00e5 holder i h\u00e5nden. Ingen av oss kan som individer gripe og uttrykke troens katolske fylde. Den er mysteriet vi selv b\u00e6res av. Hver p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5te kan vi likevel spore hverandre til \u00e5 ane et st\u00f8rre bilde av den.<\/p><p>I dette f\u00f8rste nummeret er de fleste bidragene blitt til p\u00e5 invitasjon fra redaksjonen. Med disse bidragene angir vi en tone for hvordan vi \u00f8nsker at \u00e5rsskriftet skal fremst\u00e5. Gjennom bredde og genrevariasjon h\u00e5per vi \u00e5 inspirere skribenter til \u00e5 sende oss artikkelforslag av ulik art. V\u00e5rt m\u00e5l er at \u00e5rsskriftet slik vil kunne fungere som en velkommen publiseringskanal for ulike skribenter med engasjement for \u00e5rsskriftets form\u00e5l.<\/p><p>Selv om \u00e5rsskriftet bevisst og tydelig har en katolsk plattform, er det en klar m\u00e5lsetning at det vil fange interesse i en videre krets av lesere ogs\u00e5 utenfor Den katolske kirke. I dette f\u00f8rste nummeret vil leserne kunne finne artikler og kortere tekster med et tematisk spekter fra kunst og kultur til teologi og politikk.<\/p><p><strong>Tradisjonsforankring og kritisk refleksjon<\/strong><br \/>For oss som redakt\u00f8rer, er det viktig \u00e5 understreke det vi anser som et konstruktivt samspill mellom forankring i Kirkens tro og l\u00e6re og en kritisk og \u00e5pen refleksjon. Her ligger det etter v\u00e5rt syn ingen motsetning, men en fruktbar spenning som gir rom for kreativ utfoldelse, slik all kreativitet baserer seg p\u00e5 en avgrensning. Troskap mot tradisjonen er noe annet enn innbitt tradisjonalisme, slik kirkehistorikeren Jaroslav Pelikan en gang formulerte det: \u00abTradition is the living faith of the dead. Traditionalism is the dead faith of the living.\u00bb Den tidligere nevnte G.K. Chesterton uttrykte noe av den samme tiln\u00e6rmingen gjennom sin kjente maksime: \u00abKeep the commandments. Break the conventions.\u00bb I dette perspektivet kan trofasthet mot tradisjonen forst\u00e5s som en prosess som er avhengig av kritisk refleksjon. Nettopp n\u00e5r vi slik bidrar til en kontinuerlig lutring av Kirkens levende tradisjon, der den skjelnes fra behagelige og selvtilfredse konvensjoner, fremst\u00e5r den p\u00e5 ny med sin sanne tyngde, autoritet og utfordrende friskhet.<\/p><p><strong>Tema: Det annet vatikankonsil<\/strong><br \/>I rommet mellom tradisjon og nytenkning lever Kirken sitt liv. F\u00e5 hendelser i moderne tid understreker dette tydeligere enn Det annet vatikankonsil. Denne h\u00f8sten er det 50 \u00e5r siden \u00e5pningen av konsilet. Det er derfor naturlig at vi har viet temadelen i dette f\u00f8rste nummeret til en markering av denne begivenheten. Her presenterer vi aktuelle og historiske tekster om konsilet, deriblant pave Johannes XXIIIs kunngj\u00f8ringstale av konsilet, et intervju med biskop Eidsvig og Lars Roar Langslet og et lengre intervju med en av de lutherske observat\u00f8rene p\u00e5 konsilet. I flere artikler ber\u00f8res ogs\u00e5 sentrale teologiske problemstillinger under konsilet og i forlengelsen av det.<\/p><p>Kirkefedrenes katolske humanisme er helt tydelig forbildet for konsilfedrene ved Det annet vatikankonsil i deres program for aggiornamento. I denne oppdatering av Kirkens kall l\u00e5 det en vilje til \u00e5 lytte til verdens behov (\u00abde gleder og h\u00e5p, den sorg og angst som v\u00e5re dagers mennesker f\u00f8ler\u00bb), og en respons p\u00e5 disse behovene ut fra aktualiteten i Evangeliets kall til \u00e5 vinne sitt liv.<\/p><p><strong>Dedikasjon: Arnfinn Haram OP in memoriam<\/strong><br \/>F\u00e5, om noen, av samtidens katolske intellektuelle i Norge har med st\u00f8rre vidd og iver arbeidet for \u00e5 fremme de visjonene vi her har beskrevet, enn pater Arnfinn Haram OP (1948\u20132012). F\u00e5 ville med st\u00f8rre begeistring gledet seg over de ulike bidragene og det mangfoldige uttrykket for vitalitet i norsk og nordisk katolsk tekning som her kommer til uttrykk. Det oppleves derfor sv\u00e6rt naturlig \u00e5 dedikere det f\u00f8rste nummeret av dette \u00e5rsskriftet til pater Arnfinn. Vi er ogs\u00e5 glade for \u00e5 kunne trykke flere bidrag fra hans h\u00e5nd, inkludert to av de vakreste salmene han skrev.<\/p><p>Vi vil til sist takke \u00d8yvind Ler\u00f8 og Olav Hovdelien, som var to av initiativtakerne til \u00e5rsskriftet, sammen med redakt\u00f8rene. Stor takk til Peter Bjerke, Heidi H. \u00d8yma og ikke minst Kristine Dingstad i St. Olav forlag.<\/p><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/p>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-45","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/45","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=45"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/45\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":253,"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/45\/revisions\/253"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=45"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}