{"id":8,"date":"2019-11-14T16:40:12","date_gmt":"2019-11-14T15:40:12","guid":{"rendered":"https:\/\/segl.no\/?page_id=8"},"modified":"2019-11-26T13:02:09","modified_gmt":"2019-11-26T12:02:09","slug":"om-oss","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/segl.no\/index.php\/om-oss\/","title":{"rendered":"Om SEGL"},"content":{"rendered":"\r\n

SEGL er et katolsk \u00e5rsskrift for religion og samfunn. Et tidsskrift for katolsk humanisme. I f\u00f8rste utgave av SEGL i 2012, la redakt\u00f8rene St\u00e5le Johannes Kristiansen og Peder K. Solberg f\u00f8ringene for \u00e5rsskriftet med f\u00f8lgende ord i sin lederartikkel:<\/em><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

\u00a0<\/div>\r\n\r\n\r\n\r\n

\u00abFor alle som s\u00f8ker forst\u00e5else av \u00e5ndsstr\u00f8mningene i tiden og deres forhold til katolsk tro, kultur og tenkning.\u00bb Slik formulerte pater Hallvard Rieber-Mohn sin visjon for St. Olav tidsskrift, som han var redakt\u00f8r for i \u00e5rene 1959 til 1966. Mye er endret siden den tid, b\u00e5de i Kirken og i samfunnet. Like fullt er visjonen den samme n\u00e5r vi i dag lanserer et nytt katolsk kulturtidsskrift. I denne nyutgivelsen springer to initiativ sammen til ett: for det f\u00f8rste biskop Bernt Eidsvigs \u00f8nske om \u00e5 videref\u00f8re det gamle St. Olav tidsskrift gjennom et \u00e5rsskrift som \u00e5pner for refleksjoner om kirke og kultur i vid forstand, dernest et initiativ fra katolske l\u00e6rere og akademikere som lenge har \u00f8nsket seg et tidsskrift som gir rom for katolsk gjennomtenkning av aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l, faglige s\u00e5 vel som eksistensielle, med det for \u00f8ye \u00e5 gjenoppdage friskheten i den katolske tradisjonen.\u00a0<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Det siste perspektivet er hentet fra G.K. Chesterton og hans positive apologetikk for kristendommen. Om vi trenger bak konvensjonene, kan vi gjenoppdage den dramatiske nyheten<\/em> i evangeliet, if\u00f8lge Chesterton. Da f\u00e5r kristendommen en forl\u00f8sende effekt p\u00e5 kulturen; fornuften blir sunn fornuft, mennesket blir friere til \u00e5 gj\u00f8re det gode. Her inng\u00e5r Chesterton i en bestemt tradisjon\u00a0\u2013 den kristne humanismen. Det samme gjorde Rieber-Mohn, Sigrid Undset og andre sentrale r\u00f8ster i milj\u00f8et omkring St. Olav tidsskrift, n\u00e5r de s\u00e5 ofte henviste til Chesterton og tilsvarende forbilder som frontet en kultur\u00e5pen katolsk tro. SEGL\u00a0\u2013 katolsk \u00e5rsskrift for religion og samfunn<\/em> \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 markere seg i norsk offentlighet som et tidsskrift for kristen humanisme.

<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Alt som er sant og godt
<\/strong>Det er god grunn til \u00e5 b\u00f8rste st\u00f8v av begrepet kristen humanisme<\/em> i dag. Den kristne humanismen er ikke et eget spor ved siden av Kirken. Den er integrert i Kirken og springer ut av Kirkens liv. Samtidig vender den seg alltid utover, mot verden, mot alt menneskelig. For i hjertet av kristen humanisme ligger forsvaret for tanken om mennesket som person, det enkelte menneskets uendelige verdi fra unnfangelsen av. Det er her kristen humanisme markerer seg som en sann humanisme. Den humanisme som Kirken kaller oss til, stiller mennesket og dets verdighet i en sammenheng som er st\u00f8rre enn mennesket. Som Sigrid Undset sier det gjennom en av sine romanfigurer:<\/p>\r\n

\r\n

\u00abHvis dette var sannheten, da var jo hele livet ufattelig meget vidunderligere og farligere og rikere\u00a0\u2026\u00bb.\u00a0<\/p>\r\n<\/blockquote>\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n

Man kan kanskje si at kristen humanisme har med Kirkens horisontale kall \u00e5 gj\u00f8re, idet den retter seg ut mot menneskelivet i hele dets kompleksitet. Men den ser alltid mennesket som noe mer, og forener det horisontale med det vertikale, i og med den katolske troen p\u00e5 at Gud og hans skaperdesign er til stede i alt det skapte. Ingenting i denne verden er helt autonomt og l\u00f8srevet fra Skaperen, og f\u00f8lgelig er ingenting rent sekul\u00e6rt. Derfor kan vi b\u00e5de si at menneskets uendelige verdi ligger i hvert konkrete enkeltmenneske, og at denne verdighet dypere sett hviler i Gud, han som garanterer for enkeltmennesket og kaller det sin \u00f8yensten. Gud skapte mennesket i Treenighetens bilde, det vil si i bildet av ham som er et kj\u00e6rlighetens fellesskap av tre personer<\/em>. Dette er grunnlaget for den kristne personlighetstanken, at hvert menneske er til i kraft av en deltakelse i Guds kj\u00e6rlighet. Og mennesket blir mer seg selv i samme grad som det \u00e5pner seg for denne kj\u00e6rligheten. Menneskets verdighet kan ikke understrekes mer radikalt enn dette.\u00a0<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Samtidig sl\u00e5r det positive menneskesynet i kristen humanisme ut i et tilsvarende positivt syn p\u00e5 kulturen. Den hellige Paulus gir den f\u00f8rste programerkl\u00e6ring for kristen humanisme n\u00e5r han ber de troende legge vinn p\u00e5 \u00abalt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd \u00e5 elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros\u00bb. Den tanken utdypes av kirkefedrenes humanisme (lat. humanitas<\/em>, gr. paideia<\/em>), som hos den hellige Ambrosius n\u00e5r han fremholder at alt som er sant, er av Den Hellige \u00c5nd, uansett hvem som har sagt det. Alt vi m\u00f8ter av godhet, sannhet og skj\u00f8nnhet i verden, kan bare ha Gud som sitt opphav, sier de tidligste kristne humanistene. Med dette radikale synet p\u00e5 verden m\u00f8tte de pluralismen i senantikken, en pluralisme som ikke er uten paralleller til dagens multireligi\u00f8se og flerkulturelle samfunn. Katolsk \u00e5rsskrift vil legge til rette for en dr\u00f8ftelse av hva en kristen humanisme impliserer i v\u00e5r ettermoderne tid.\u00a0

<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

\u00abSEGL\u00bb
<\/strong>Gjennom \u00e5rsskriftets navn, SEGL, \u00f8nsker vi \u00e5 reflektere noen av de nevnte perspektivene fra en kristen humanistisk tenkning. Troens \u00e5pne perspektiv s\u00f8ker \u00e5 spore Guds segl p\u00e5 hele hans skapning, fremfor alt mennesket og v\u00e5r livsverden. I all sin fremmedgjorthet b\u00e6rer mennesket likevel p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te Guds segl p\u00e5 sin panne, slik det fortelles i Genesis om brodermorderen Kain. Som Guds skapning b\u00e6rer vi ikke bare et stempel, en p\u00e5klistret merkelapp, som forteller at Gud er v\u00e5r opprinnelse. Vi er preget av et segl, en \u00abimprint\u00bb av Gud selv. Om preget kan tilsl\u00f8res og skades, er v\u00e5r katolske tro at det ikke kan utviskes. Derimot er det troens oppgave \u00e5 stadig viske bort alt som tilsl\u00f8rer, alt som forvansker og forvrenger v\u00e5r erkjennelse av denne virkeligheten.\u00a0<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n

I d\u00e5pen mottar vi i Kirken p\u00e5 nytt Guds segl, troens segl, som gjenoppretter og fornyer v\u00e5r relasjon til Skaperen. Men d\u00e5pen er ogs\u00e5 en bekreftelse, en aksept av hele den skapte virkelighet som sakramental realitet. Her besegles menneskets kall til \u00e5 v\u00e6re skapelsens prest, til \u00e5 hegne om skapelsen og forvalte dens tilh\u00f8righet til Gud.\u00a0<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

N\u00e5r askekorset, som preger forsiden p\u00e5 \u00e5rsskriftet, tegnes p\u00e5 pannen v\u00e5r askeonsdag, er det et tegn som forteller om mer enn v\u00e5r forgjengelighet. For v\u00e5rt blikk, og dessverre ogs\u00e5 ofte for v\u00e5r bevissthet, viskes dette seglet raskt ut, mens vi g\u00e5r videre i livet som best vi kan. Men askekorset er ogs\u00e5 en p\u00e5minning om h\u00e5pets segl som peker utover forgjengeligheten. Gud har merket oss, merket v\u00e5r verden gjennom sitt eget offer. V\u00e5r lengsel etter det skj\u00f8nne, det gode, det sanne og evige er ikke en f\u00e5fengt og utopisk dr\u00f8m. Lengselen er, forankret i det kristne h\u00e5pet, virkelighetsorientering, midt i det brustne og forgjengelige. Om v\u00e5r virkelighet preges av ondskap, fortvilelse og d\u00f8d, er ikke siste ord sagt.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Et katolsk \u00e5rsskrift for religion og samfunn skal verken fornekte den menneskelige virkeligheten eller bare speile den slik vi erfarer den. En katolsk humanisme lar oss heller ikke heise triumfalismens seil mens verden seiler sin egen sj\u00f8. For en katolsk humanistisk tenkning, slik vi \u00f8nsker \u00e5 bejae den, er intet menneskelig fremmed. Likevel er det heller ikke fullt gjenkjent som menneskelig f\u00f8r sporene av Guds segl er avdekket.

<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Et st\u00f8rre bilde
<\/strong>Idealene som fremheves i dette programmet kan lett virke svulstige og urealistiske. Om idealene er vanskelig \u00e5 tilfredsstille, er det likevel v\u00e5rt m\u00e5l \u00e5 etterstrebe og bejae dem. Vi \u00f8nsker f\u00f8rst og fremst \u00e5 tydeliggj\u00f8re at det i Norge og Norden finnes skribenter og intellektuelle som kan hjelpe oss med nettopp dette, i en stadig s\u00f8ken mot det katolske. Derfor tidsskriftet du n\u00e5 holder i h\u00e5nden. Ingen av oss kan som individer gripe og uttrykke troens katolske fylde. Den er mysteriet vi selv b\u00e6res av. Hver p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5te kan vi likevel spore hverandre til \u00e5 ane et st\u00f8rre bilde av den.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n

I dette f\u00f8rste nummeret er de fleste bidragene blitt til p\u00e5 invitasjon fra redaksjonen. Med disse bidragene angir vi en tone for hvordan vi \u00f8nsker at \u00e5rsskriftet skal fremst\u00e5. Gjennom bredde og genrevariasjon h\u00e5per vi \u00e5 inspirere skribenter til \u00e5 sende oss artikkelforslag av ulik art. V\u00e5rt m\u00e5l er at \u00e5rsskriftet slik vil kunne fungere som en velkommen publiseringskanal for ulike skribenter med engasjement for \u00e5rsskriftets form\u00e5l.\u00a0<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Selv om \u00e5rsskriftet bevisst og tydelig har en katolsk plattform, er det en klar m\u00e5lsetning at det vil fange interesse i en videre krets av lesere ogs\u00e5 utenfor Den katolske kirke. I dette f\u00f8rste nummeret vil leserne kunne finne artikler og kortere tekster med et tematisk spekter fra kunst og kultur til teologi og politikk.\u00a0

<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Tradisjonsforankring og kritisk refleksjon
<\/strong>For oss som redakt\u00f8rer, er det viktig \u00e5 understreke det vi anser som et konstruktivt samspill mellom forankring i Kirkens tro og l\u00e6re og en kritisk og \u00e5pen refleksjon. Her ligger det etter v\u00e5rt syn ingen motsetning, men en fruktbar spenning som gir rom for kreativ utfoldelse, slik all kreativitet baserer seg p\u00e5 en avgrensning. Troskap mot tradisjonen er noe annet enn innbitt tradisjonalisme, slik kirkehistorikeren Jaroslav Pelikan en gang formulerte det: \u00abTradition is the living faith of the dead. Traditionalism is the dead faith of the living.\u00bb Den tidligere nevnte G.K. Chesterton uttrykte noe av den samme tiln\u00e6rmingen gjennom sin kjente maksime: \u00abKeep the commandments. Break the conventions.\u00bb I dette perspektivet kan trofasthet mot tradisjonen forst\u00e5s som en prosess som er avhengig<\/em> av kritisk refleksjon. Nettopp n\u00e5r vi slik bidrar til en kontinuerlig lutring av Kirkens levende tradisjon, der den skjelnes fra behagelige og selvtilfredse konvensjoner, fremst\u00e5r den p\u00e5 ny med sin sanne tyngde, autoritet og utfordrende friskhet.<\/p>\r\n\r\n\r\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

SEGL er et katolsk \u00e5rsskrift for religion og samfunn. Et tidsskrift for katolsk humanisme. I f\u00f8rste utgave av SEGL i 2012, la redakt\u00f8rene St\u00e5le Johannes Kristiansen og Peder K. Solberg f\u00f8ringene for \u00e5rsskriftet med f\u00f8lgende ord i sin lederartikkel: \u00abFor alle som s\u00f8ker forst\u00e5else av \u00e5ndsstr\u00f8mningene i tiden og deres forhold til katolsk tro, kultur…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-8","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":162,"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions\/162"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/segl.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}