
SEGL 2025!

«For når jeg er svak, da er jeg sterk»
Hva skjer når kristendommen gjøres til seierens garantist og politisk verktøy? Hva betyr det å være sterk? Hva skjer når svakheten får tale? Årets utgave av SEGL tar pulsen på en tid der troen igjen får plass i offentligheten – men med nye fortegn. Med utgangspunkt i temaet styrke og svakhet undersøker skribenter og intervjuobjekter hvordan kristen tro brukes, tolkes og utfordres i møte med samtidens politiske og eksistensielle landskap.
Blant bidragsyterne finner vi Jean-Luc Marion, Tordis Ørjasæter, Ragnar Misje Bergem, Karl Olav Sandnes, Tom Egil Hverven og Marta Bivand Erdal. Som del av et større knippe solide artikkelforfattere skriver de om alt fra kjærlighetens orden og sosiallære til konverteringer, migrasjon, alderdommen, Dag Solstad og apostelen Paulus’ kropp.
Heftet 296 sider.
BLA I OG KJØP ÅRETS NUMMER HER!
SEGL – Katolsk årsskrift for religion og samfunn
Redaktører:
Ståle Johannes Kristiansen (ph.d., professor i teologi, kunst og filosofi, NLA Høgskolen), Øivind Robert Varkøy (dr.art, professor i musikkpedagogikk og musikkvitenskap, Norges musikkhøgskole) og Heidi Marie Lindekleiv (journalist i Vårt Land).
Redaksjonsmedlemmer:
Kristine Dingstad (forlagssjef, St. Olav forlag), Sebastian Ekberg (ph.d.-stipendiat, Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo), sr. Else-Britt Nilsen (dr. theol. og magister i sosiologi), Peder Solberg (førstelektor i teologi, NLA Høgskolen) & Heidi Øyma (forlagsredaktør, Verbum forlag)
SEGL kom første gang ut i 2012, og publiserer artikler om religion (teologi og religionsvitenskap) og samfunn (litteratur, kunst, musikk og filosofi). Årsskriftet utgis av St. Olav forlag, og publiseres i november hvert år.
SEGL ble i 2022 godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1. Det betyr at årsskriftet, foruten allmennkulturelle og populærvitenskapelige artikler, også publiserer fagfellevurderte vitenskapelige artikler. Første utgave av SEGL hvor det ble publisert vitenskapelige artikler kom i 2023, hvor tre av årsskriftets artikler var fagfellevurderte. Som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 har SEGL gyldig ISSN-nummer, vitenskapelig redaksjon som består av forskere ansatt ved forskningsinstitusjoner, nasjonal og internasjonal forfatterkrets, og rutiner for ekstern fagfellevurdering.
Fagfellevurderinger administreres av to av SEGLs redaktører: Professor Øivind Varkøy og professor Ståle Johannes Kristiansen. Når SEGL mottar et bidrag til fagfellevurdering, blir teksten anonymisert og videresendt til fagfeller med forskningskompetanse innenfor det aktuelle fagfeltet, og som er uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. SEGL henter fagfeller fra forskjellige forskningsinstitusjoner, både i Norge og internasjonalt. SEGL praktiserer «dobbelt blind» fagfellevurdering, hvor fagfelle og forfatter ikke kjenner hverandres identitet. Fagfellevurderingen forholder seg til vitenskapelig originalitet og kvalitet, og SEGL har utarbeidet retningslinjer for fagfellevurderingen.
Forfatter får tilbakemelding fra redaksjonen etter at manuskriptet har vært til fagfellevurdering. Da informeres forfatter om artikkelen godkjennes som den er, godkjennes med mindre revisjoner, godkjennes med større revisjoner eller refuseres. Eventuelle endringer må utarbeides innen en viss frist.
I tillegg til fagfellevurderingen vurderes artiklene av redaksjonen, og endelig avgjørelse om publisering foretas av de ansvarlige vitenskapelige redaktørene på bakgrunn av fagfelles uttalelse.
«Call for articles – SEGL 2026»
SEGL – Katolsk årsskrift for religion og samfunn sender med dette ut en åpen invitasjon til å bidra i årets nummer. SEGL er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1. Dette betyr at tekster, etter å ha vært gjennom en tradisjonell vitenskapelig fagfellevurdering, kan publiseres som vitenskapelig artikkel. SEGL vil imidlertid fortsatt publisere flest ikke-fagfellevurderte tekster, dvs. tekster av mer populærvitenskapelig, personlig og essayistisk karakter.
Vi ber potensielle forfattere om å sende et abstract til en mulig artikkel til redaksjonen innen 20. april. I abstractet skal det gjøres kort rede for den påtenkte artikkelens tematikk. Abstractet må maksimum være på 200 ord. Potensielle forfattere må i abstractet informere om de ønsker å publisere en vitenskapelig eller en populærvitenskapelig tekst. Innsendte abstracts vil vurderes av redaksjonen, og alle som har sendt inn abstracts vil få en tilbakemelding fra redaksjonen innen 30. april. De aktuelle forfatterne vil inviteres til å sende et ferdig utkast til full tekst innen 20. juli.
I 2026 er temaet «Pax et bonum» (fred og alt godt), med utgangspunkt i 800-årsmarkeringen av den hellige Frans av Assisis død. Temaet åpner for mange ulike refleksjoner og perspektiv med aktualitet for tiden vi lever i.
Finnes det en særegent kristen forståelse av «fred»? Hvilke forbindelser finnes i så fall mellom den personlige og indre fred Paulus beskriver som «Åndens frukt» og en synlig politisk fred mellom personer og nasjoner?
«Godhet» er en annen av de fruktene som følger av Den hellige ånds nærvær i mennesket og kulturen. Ordet står sentralt i all kristen tenkning – helt fra den teologiske forståelsen av Guds egenskaper til en etisk og politisk filosofi om «det høyeste gode».
Spørsmålet om «godhet» favner desto bredere når det settes inn i den greske og kristne tanken om sammenhengen mellom «det gode, sanne og skjønne». Er det i det hele tatt mulig å reflektere over fred og godhet løsrevet fra spørsmålet om sannhet – eller løsrevet fra den klassiske kristne bevisstheten om at det som er godt alltid også er vakkert?
Vi er åpne for forskjellige innfallsvinkler både når det gjelder tilnærmingen til temaet og den faglige vinklingen. Tekster knyttet til teologi, religionsvitenskap, filosofi, historie, idéhistorie, samfunnsvitenskap, litteratur og andre kunstfag, m.m. er derfor velkomne. I vurderingen av abstractene (både til vitenskapelige og populærvitenskapelige tekster) vil redaksjonen legge vekt på nærhet til tematikken og forfatterens formidlingsevne.
Abstracts sendes til redaktør Øivind Varkøy på epost oivind.varkoy@nmh.no.
Ståle Johannes Kristiansen, Heidi Marie Lindekleiv & Øivind Varkøy (redaktører)
Redaktører:
Ståle Johannes Kristiansen (ph.d., professor i teologi, kunst og filosofi, NLA Høgskolen), Øivind Robert Varkøy (dr.art, professor i musikkpedagogikk og musikkvitenskap, Norges musikkhøgskole) og Heidi Marie Lindekleiv (journalist i Vårt Land).
Redaksjonsmedlemmer:
Kristine Dingstad (forlagssjef, St. Olav forlag), Sebastian Ekberg (ph.d.-stipendiat, Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo), sr. Else-Britt Nilsen (dr. theol. og magister i sosiologi), Peder Solberg (førstelektor i teologi, NLA Høgskolen) & Heidi Øyma (forlagsredaktør, Verbum forlag)
SEGL kom første gang ut i 2012, og publiserer artikler om religion (teologi og religionsvitenskap) og samfunn (litteratur, kunst, musikk og filosofi). Årsskriftet utgis av St. Olav forlag, og publiseres i november hvert år.
SEGL ble i 2022 godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1. Det betyr at årsskriftet, foruten allmennkulturelle og populærvitenskapelige artikler, også publiserer fagfellevurderte vitenskapelige artikler. Første utgave av SEGL hvor det ble publisert vitenskapelige artikler kom i 2023, hvor tre av årsskriftets artikler var fagfellevurderte. Som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 har SEGL gyldig ISSN-nummer, vitenskapelig redaksjon som består av forskere ansatt ved forskningsinstitusjoner, nasjonal og internasjonal forfatterkrets, og rutiner for ekstern fagfellevurdering.
Fagfellevurderinger administreres av to av SEGLs redaktører: Professor Øivind Varkøy og professor Ståle Johannes Kristiansen. Når SEGL mottar et bidrag til fagfellevurdering, blir teksten anonymisert og videresendt til fagfeller med forskningskompetanse innenfor det aktuelle fagfeltet, og som er uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. SEGL henter fagfeller fra forskjellige forskningsinstitusjoner, både i Norge og internasjonalt. SEGL praktiserer «dobbelt blind» fagfellevurdering, hvor fagfelle og forfatter ikke kjenner hverandres identitet. Fagfellevurderingen forholder seg til vitenskapelig originalitet og kvalitet, og SEGL har utarbeidet retningslinjer for fagfellevurderingen.
Forfatter får tilbakemelding fra redaksjonen etter at manuskriptet har vært til fagfellevurdering. Da informeres forfatter om artikkelen godkjennes som den er, godkjennes med mindre revisjoner, godkjennes med større revisjoner eller refuseres. Eventuelle endringer må utarbeides innen en viss frist.
I tillegg til fagfellevurderingen vurderes artiklene av redaksjonen, og endelig avgjørelse om publisering foretas av de ansvarlige vitenskapelige redaktørene på bakgrunn av fagfelles uttalelse.
SEGL – Katolsk årsskrift for religion og samfunn sender med dette ut en åpen invitasjon til å bidra i årets nummer. SEGL er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1. Dette betyr at tekster, etter å ha vært gjennom en tradisjonell vitenskapelig fagfellevurdering, kan publiseres som vitenskapelig artikkel. SEGL vil imidlertid fortsatt publisere flest ikke-fagfellevurderte tekster, dvs. tekster av mer populærvitenskapelig, personlig og essayistisk karakter.
Vi ber potensielle forfattere om å sende et abstract til en mulig artikkel til redaksjonen innen 20. april. I abstractet skal det gjøres kort rede for den påtenkte artikkelens tematikk. Abstractet må maksimum være på 200 ord. Potensielle forfattere må i abstractet informere om de ønsker å publisere en vitenskapelig eller en populærvitenskapelig tekst. Innsendte abstracts vil vurderes av redaksjonen, og alle som har sendt inn abstracts vil få en tilbakemelding fra redaksjonen innen 30. april. De aktuelle forfatterne vil inviteres til å sende et ferdig utkast til full tekst innen 20. juli.
I 2026 er temaet «Pax et bonum» (fred og alt godt), med utgangspunkt i 800-årsmarkeringen av den hellige Frans av Assisis død. Temaet åpner for mange ulike refleksjoner og perspektiv med aktualitet for tiden vi lever i.
Finnes det en særegent kristen forståelse av «fred»? Hvilke forbindelser finnes i så fall mellom den personlige og indre fred Paulus beskriver som «Åndens frukt» og en synlig politisk fred mellom personer og nasjoner?
«Godhet» er en annen av de fruktene som følger av Den hellige ånds nærvær i mennesket og kulturen. Ordet står sentralt i all kristen tenkning – helt fra den teologiske forståelsen av Guds egenskaper til en etisk og politisk filosofi om «det høyeste gode».
Spørsmålet om «godhet» favner desto bredere når det settes inn i den greske og kristne tanken om sammenhengen mellom «det gode, sanne og skjønne». Er det i det hele tatt mulig å reflektere over fred og godhet løsrevet fra spørsmålet om sannhet – eller løsrevet fra den klassiske kristne bevisstheten om at det som er godt alltid også er vakkert?
Vi er åpne for forskjellige innfallsvinkler både når det gjelder tilnærmingen til temaet og den faglige vinklingen. Tekster knyttet til teologi, religionsvitenskap, filosofi, historie, idéhistorie, samfunnsvitenskap, litteratur og andre kunstfag, m.m. er derfor velkomne. I vurderingen av abstractene (både til vitenskapelige og populærvitenskapelige tekster) vil redaksjonen legge vekt på nærhet til tematikken og forfatterens formidlingsevne.
Abstracts sendes til redaktør Øivind Varkøy på epost oivind.varkoy@nmh.no.
Ståle Johannes Kristiansen, Heidi Marie Lindekleiv & Øivind Varkøy (redaktører)
